Gå til innhold

Kan noen beskrive veer for meg?


Anbefalte innlegg

Da tenker jeg på smertene. Kjennes det ut som menssmerter bare at det er tusen ganger værre? Kan jeg belage meg på å kaste opp av smerte?

Jeg gruer meg ikke så det er bare å fyre løse ;) Vet ikke hva jeg går til uansett ;) Gleder meg til det setter i gang.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143976172-kan-noen-beskrive-veer-for-meg/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det begyntet kanskje som menssmerter.. Mine satt nederst i magen.. Mange sier de kjenner det mest i ryggen!

 

Det jeg husker best er at når jeg følte at vondere enn dette klarer jeg ikke, så nå må vi dra for jeg tror ungen kommer snart.. Så hadde jeg 3 cm åpning og den aktive fasen hadde egentlig akkurat startet ;/

 

Jeg kastet opp innimellom.. Men vet ikke om det var smertene eller lystgassen..

 

Lykke til da - for det beste med disse smertene er at du får en baby, og når babyen er ute så er alt over. Smerten blir liksom bare borte på et sekund, og det er en ganske så vanvittig følelse det også..

:)

Hmm.. Beste beskrivelsen jeg kan gi er følelsen av å ha på en jern-truse som var tre nummer for liten.. Strammet innmari rundt hele hoftene og en følelse som ikke ligner noe annet.. Føltes litt som om området sov og noen stakk kniver i det.. Hehe.. Ble veldig glad da epiduralen virket!

Da tenker jeg på smertene. Kjennes det ut som menssmerter bare at det er tusen ganger værre? Kan jeg belage meg på å kaste opp av smerte? Jeg gruer meg ikke så det er bare å fyre løse ;) Vet ikke hva jeg går til uansett ;) Gleder meg til det setter i gang.

 

sikker på at det er så lurt å spørre om dette?? :P :P best å ikke vite hva du går til. :P

Annonse

Da tenker jeg på smertene. Kjennes det ut som menssmerter bare at det er tusen ganger værre? Kan jeg belage meg på å kaste opp av smerte? Jeg gruer meg ikke så det er bare å fyre løse ;) Vet ikke hva jeg går til uansett ;) Gleder meg til det setter i gang.
sikker på at det er så lurt å spørre om dette?? :P :P best å ikke vite hva du går til. :P

 

synes det er lettere gå inn i dette hvis jeg får litt info om hvordan det blir ;) Tenker der værste også får det stå til......ungen må ut uansett ;)

Jeg husker egentlig kun de værste veene som var under åpningsfasen, det føltes som om noen rev meg opp nedentil. Forestill deg at du blir revet i hvert bein til musa begynner å rakne. Sorry, men du ba om det :P

 

Jeg regner med at det ikke blir behagelig nei hehe ;) Kjør på jeg vil ha ut denne ungen uansett ;)

Det kan sammenlignes med orgasme, bortsett fra at det er helt sinnsykt vondt. Kjentes ut som om hele kroppen min holdt på å revne og på det verste visste jeg ikke forskjell på opp og ned. Hele rommet gjorde vondt. Etter hvert kom de tettere og jeg hadde på et tidspunkt fire topper mellom pausene. Jeg har blitt fortalt at jeg kastet opp flere ganger, men jeg husker bare at jeg hadde lyst til å dø.

 

Fikk epidural ved 4 cm. Er sikker på at anestesilegen som satt den egentlig var en engel.

vi dro på sykehuset fordi jeg trodde at veene hadde begynt. Vi ble sendt hjem igjen med beskjed om å komme tilbake når jeg ikke klarte å prate eller registrere noe annet rundt meg under veer:) det er veldig forskjellig hvor vondt folk syntes det er. Jeg var innstilt på å få epu. når smertene ble for ille. Da jeg spurte etter det var jeg på 9 cm... så da fikk jeg det ikke....men jeg hadde veer over 100 så......

Annonse

Dere som har født før gruer dere litt mer enn vi som ikke har født med andre ord ;)

 

Jeg har født før, men gruer meg ikke til denne gangen :) Såklart.. Det er smerter fra hell, men det er noe man Må gjennom uansett. Så jeg kan ikke si jeg gruer meg mere nå enn forige gang, men er heller mer spent på hvordan det blir denne gangen kontra sist:P

Jeg rett og slett gleder meg til fødselen! Men det er fordi jeg vet den følelsen som kommer når ungen er ute <3

Dere som har født før gruer dere litt mer enn vi som ikke har født med andre ord ;)
Jeg har født før, men gruer meg ikke til denne gangen :) Såklart.. Det er smerter fra hell, men det er noe man Må gjennom uansett. Så jeg kan ikke si jeg gruer meg mere nå enn forige gang, men er heller mer spent på hvordan det blir denne gangen kontra sist:P Jeg rett og slett gleder meg til fødselen! Men det er fordi jeg vet den følelsen som kommer når ungen er ute <3

 

Ja det er akkurat det jeg gleder meg til også ;) å få se vesla :) Klarer ikke å grue meg til smertene ;) Bare spent.....

Jeg syntes ikke det var så ille som mange her. Jeg ble satt igang, og har fått høre at det skal være mye vondere da. Har termin med nummer to idag, så ble ikke skremt jeg :P Og med en gang du ser, hører og føler babyen din på magen kunne du gjort det ti ganger til for dem (iallefall jeg :P) Men behagelig var det ikke, skal ikke skryte på meg det :P Vondt var det, men blindtarmbetenelse var mye verre (eneste jeg kan sammenligne med)

Da jeg hadde nådd min smartegrense var jeg ti cm og klar til å presse. Jeg synes pressveene var værst. De var som å ha diare og å kaste opp samtidig. Kroppen tar over og den følelsen av at ungen går nedover er vond.

 

Vel, det som er mest snodig er når ungen er ute er det null smerter og bare lettelse for at alt er over. Så lenge ikke jordmora kommer med syskrinet da. Da er det vondt igjen. Men å føde ut morkaka var ikke noe problem. ikke vondt å føde den ned kanalen.

 

Jeg gruer meg mer nå jeg, siden jeg veit hva jeg går til...

 

hadde styrtfødsel sist, og fikk ikke pauser fra veene. Hadde en lang vee i en time, så 14 min med pressveer. Kan godt tenke meg litt lenger fødsel, slik at jeg får pauser.

Jeg ville beskrive smertene som ekstremt sterke menssmerter, og hos meg var de plassert øverst opp i underlivet - samme sted som jeg nå avogtil får følelsen av å bli stukket med en strikkepinne når jeg har kynnere. Jeg husker at jeg ble overrasket over intensiteten av smerten, men at det først var når riene kom som hagl - dvs. med nesten ingen pause - at det føltes helt uhåndterlig. Da ba jeg om "alt", men det var for sent for epidural - og jeg var da på de berømte 8-9 cm, hvor de aller fleste får en slik opplevelse. Pressriene er slik sett en befrielse! :) Men, jeg tror veldig på at smerten er ulik for de fleste, siden vi er forskjellig bygd.

Det kan sammenlignes med orgasme, bortsett fra at det er helt sinnsykt vondt. Kjentes ut som om hele kroppen min holdt på å revne og på det verste visste jeg ikke forskjell på opp og ned. Hele rommet gjorde vondt. Etter hvert kom de tettere og jeg hadde på et tidspunkt fire topper mellom pausene. Jeg har blitt fortalt at jeg kastet opp flere ganger, men jeg husker bare at jeg hadde lyst til å dø. Fikk epidural ved 4 cm. Er sikker på at anestesilegen som satt den egentlig var en engel.

 

Orgasme...? Du fikk epidural ved 4cm, da har smertene såvidt begynt. Prøv å fød naturlig (uten juks), så tipper jeg orgasme ligger langt utenfor vokabularet ditt!

Det kan sammenlignes med orgasme, bortsett fra at det er helt sinnsykt vondt. Kjentes ut som om hele kroppen min holdt på å revne og på det verste visste jeg ikke forskjell på opp og ned. Hele rommet gjorde vondt. Etter hvert kom de tettere og jeg hadde på et tidspunkt fire topper mellom pausene. Jeg har blitt fortalt at jeg kastet opp flere ganger, men jeg husker bare at jeg hadde lyst til å dø. Fikk epidural ved 4 cm. Er sikker på at anestesilegen som satt den egentlig var en engel.

 

Orgasme...? Du fikk epidural ved 4cm, da har smertene såvidt begynt. Prøv å fød naturlig (uten juks), så tipper jeg orgasme ligger langt utenfor vokabularet ditt!

 

Altså like intenst som en orgasme, bare jævlig vondt.

Gruet meg overhodet ikke til fødsel nr 1. Tenkte at dette takler jeg fint, milliarder av kvinner har født i tusenvis av år, så dette klarer jeg også.

 

Fra første vonde rie til gutten var ute så tok det 4,5 t. Det er de mest rystende, groteske, fortvilende og paniske timene i hele mitt liv. Taklet smertene ekstremt dårlig og var anspent som en fele under hele forløpet, noe som gjorde alt ti ganger verre. Følte at jeg satt fast i et uvirkelig torturhelvete og at ingen ville hjelpe meg (jordmor hysjet på meg og jeg ble nektet smertestillende). Jeg klarer ikke å beskrive smertene annet enn at de var altfor mye for meg (første rie varte i 20 min og jeg gikk b la fra 6-9 cm på 10 minutter), de overmannet meg fullstendig og at det var ingen steder jeg kunne gjemme meg.

 

Mitt tips til deg - prøv så godt du kan å bevare roen, og å samarbeide med jordmor så godt du klarer. Ellers er du prisgitt din egen smerteterskel og fødeforløp.

Tror jeg har høy smerteterskel pluss at jeg bevarte roen og tenkte at rien bare måtte få komme,

det at jeg beholdt roen gjorde nok at jeg ikke synes fødsel er like ille som mange andre.. Riene var vonde ja men det fikk de lov til å:) selve utrivningsfasen var ikke så vond men kjennes jo ut som du bæsjer en svær fotball:) synes det er mer irriterende å måtte fø ut morkaken etterpå når jeg liksom er ferdig;)

Jeg hadde tenkt mye på det at jeg skulle puste rolig og telle gjennom riene for det hadde jeg lest om, det med å puste rolig ble sinnsykt vanskelig etterhvert, nesten umulig, men tellingen hjalp meg en god del! For da visste jeg at når jeg kom til 10 f.eks så begynte rien å roe seg nedover igjen. Jeg beskriver det best som sammentrekning som blir vondere og vondere helt til den når sin topp og som så går ned igjen..og disse toppene blir verre og verre etterhvert og verst er det når det ikke er særlig pause mellom men en ri bare går over i en annen.. da syntes jeg det var verst, Jeg snakket ikke til noen, var helt i min egen verden, lukket øynene og bare kom meg gjennom det, bare holdt i hånda til samboer hele tiden, den var god å ha!! Utdrivningsfasen var vond den også men synes likevel det var det beste hvis man kan kalle det det, da kunne jeg presse på aktivt og det føltes virkelig som et kick når ungen kom ut, at jeg presset henne ut altså, virkelig tilfredsstillende! hehe. Jeg kastet opp under utdrivningsfasen rett og slett fordi jeg presset så hardt tror jeg at det bare ble press overalt :P

 

Husker jeg var i litt sjokk etterpå over hvor vondt det var, at dette skulle jeg aldri gjøre igjen, men også veldig veldig stolt av meg selv!

 

Lykke til med fødsel, håper du får en god opplevelse :) Og hør på jordmoren underveis, det hjalp meg veldig at hun sa når jeg skulle presse på og når jeg skulle vente til neste rie osv, jeg trengte ikke å sy eller noe og det tror jeg hadde mye med dette å gjøre, at vi brukte den tiden det trengtes til å få strekke seg godt.

 

Nå prøver vi på nr to, og ja jeg gruer kanskje litt mer nå fordi jeg vet hva jeg går til og at det ER jo vondt, men samtidig føles det tryggere nå, men man vet jo aldri hvordan neste fødsel kan bli uansett da.

 

Lykke til!

Mener å huske at det føltes som om et belte som ble strammet rundt livet/hoftene hardere og hardere.

 

Gruet meg i grunn ikke jeg før jeg fikk tilbud om ny omvisning på fødeavdelingen, (for å inspisere badekaret). Ble blant annet vist inn på samme rommet som sist og da kom alle minnene gitt. Husker de to siste timene, og slutter ikke å forundre meg hvordan jeg holdt ut. Smerter fra helvete ja, men man takler de bedre om man samarbeider med jordmor. Som jordmor sa: Jo mer vondt du har jo mer fornøyd er vi. Da vil det si at det går fremover.

Har sett på jordmødrene som gikk på nrk, og blir litt svett fordi jeg sitter nesten å presser selv ;) hehe men jeg bare griner fordi det er så flott å se på sånne nyfødte babyer ;) Ser ut som de damene har det ganske så smertefult ja ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...