2,5 år og slår

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Min søte lille ramp på 2,5 år slår meg når han ikke får det som han vil!

Når ting ikke går som han forventer eller har tenkt ut, så tar det helt av med skriking, slåing og gråting.

 

Trenger tips fra noen med erfaring?

[det er berre mordi]

Velkommen til klubben for skamslåtte mødre og illsinte barn!

 

Jeg har blitt banka opp nesten daglig av lille sjarmørtrollet mitt, i en lang periode -

Jeg har begynt å ta henne ut på et rom, og si hun får være der til hun slutter å slå. (Det fungerte ikke på mitt barn, for hun sprang like fort ut igjen, og slik kunne vi holde på i over to timer..) - men kombinerer du det med å ta bort den lille saftisen hun får dagen etter om hun har oppført seg fint, så begynner ting å skje.

 

Pedagogisk? Garantert ikke, men nå har hun ikke slått meg på en uke, så da fortsetter jeg.

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Hehe uff, er ganske frustrerende dette!

Har tatt fra han lesing og synging på kvelden pga slåing, med gjentatte advarsler om at hvis han ikke gir seg/slår en gang til, så blir det ikke noe lesing/synging. Da blei det bare hyling/gråting fordi han ikke blei lest/syngi for, og da blei det inn og ut av soverommet en god stund før søvnen kom.

Men ja, tror man må gi konsekvenser pga slåingen, også kanskje det blir bedre.. Etterhvert? Håper det, kjenner jeg er rimelig lei!

[kmama]

Min er ikke så gammel ennå, men jeg tror jeg ville ha prøvd andre konsekvenser enn å nekte ham lesing/synging som del av kveldsritualet. Kveldsritualet er jo liksom "hellig" og gir en god slutt på dagen. å fjerne en is i løpet av dagen føler jeg blir annerledes.

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Vet liksom ikke helt hva annet jeg skal ta bort da.. Han får jo ikke is hver dag, som dere har foreslått at jeg kan ta bort.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Vi har hatt litt om dette på skolen. Jeg har ikke testet det ut i praksis, men teorien sier at når mange barn slår / dytter / biter / kliper etc. så er vi raske ute med å si feks. "ikke slå". Klart vi sier det for vi ønsker å formidle at barnet ikke skal slå. Men så er det enkelte barn som gjør dette for å få oppmerksomhet og mange av disse barna hører kun ordene "slå", "dytte" osv. De hører altså ikke ordet "ikke". Ved å si "ikke slå" så opprettholder man fokuset på det å slå og når man i tillegg tilfører en straff så blir fokuset enda større. Barnet får mengder med oppmerksomhet ved å slå.

 

En bedre vei kan være å si, når barnet slår, "næmmen, ville du ha en klem!" og så klemme barnet.

Altså overse og ikke sette noe fokus på at barnet slår. Og om du ser at han hever hånden for å slå så kan du være i forkant og feks. si "vil du ha en klem? det vil mamma også" eller, om man er ute, "ville du ha spaden? se her er spaden". Snu fokus bort fra å slå over til feks. klem eller en spade, en bil eller noe annet du kan gi gutten i hånda som vil slå.

 

Høres dette logisk ut? Jeg tenker det, men jeg har som sagt ikke prøvd det ut selv. Du kan jo prøve og se om det fungerer. Jeg tror at det vil det

 

Lykke til!

[Bustehue]

Gutten min har slått myye. Helt fra før to årsalder og til nå nylig, han er nå 2 og ett halvt. En periode var det så ille at jeg måtte spørre i bhg om de hadde problemer med atferden hans. Det hadde de ikke.

 

Jeg har prøvd ulike taktikker, med varierende hell. Har prøvd de forskjellige taktikkene konsekvent og over lengre tid.

 

Det funker iallefall IKKE å bli sint tilbake er min erfaring. Da ble problemene bare mye verre her i huset.

 

Gutten har sluttet å slå nå. Jeg har hatt fokus på å ikke gi negativ oppmerksomhet. Hvis vi sitter og leker f.eks. og han uprovosert begynner å slå meg, så reiser jeg meg bare opp og går. Sier at jeg vil ikke være med han når han slår. Han blir lei seg og vil ha meg tilbake. Vi blir enige om at han ikke skal slå, han sier gjerne unnskyld og vi fortsetter med lekingen.

 

I situasjoner hvor han er frustrert/sint er det vanskelig å få i gang en dialog. Hvis jeg prøver meg på å gi han en klem da kan jeg fort få en smekk i trynet. Da lar jeg han som regel være i fred til han har roet seg.

 

Dette er nok forskjellig fra barn til barn. Mitt barn er slik at han trenger å få være litt i fred når han blir sint. Slik har han alltid vært og det har de sett i barnehagen også. Han løper gjerne bort i en krok hvor han står og griner fra seg, deretter kommer han til oss når han er klar for trøst. Hvis vi følger etter han blir han bare mer sint.

 

Vet ikke helt om det var noen sammenheng i dette innlegget. Var litt vanskelig å forklare. Men jeg tror poenget er å gi minst mulig oppmerksomhet til slåingen.

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Takk for gode råd. Skal teste de ut,og håpe på at det fungerer. Er ikke noe morro å bli slått av sin egen unge!

Jeg blir jo som regel sint på han,og det gjør jo saken bare værre. Men når det blir masse trassig og slåing så er det grenser for mye jeg orker å holde ut.. Men jeg vet at jeg må holde ut og prøve å få slutt på denne slåingen.

[Bustehue]

Lykke til Det ordner seg etterhvert.