pjuuuuk! Alt som ikke er artig med første tri

[bokormamma]

6+4 her i dag og kvalmen sitter i hele kroppen som en dårlig hang over:-( Jeg sover mer enn en middels narkoleptiker og er likevel sur, sliten og grinete -og synes synd på meg selv. Jeg er konstant sulten -og kvalm og da jeg skulle reise meg fra sofaen i stad sviktet venstrebeinet og den ilende smerten som varsler bekkenløsning i anmarsj alarmerte systemet.

 

Pokker.

 

Som om ikke dette er nok, er magen så oppsvulmet og øm at jeg har måttet kapitulere til mammabukser. I UKE SJU???? Er det mulig? Jada, jeg hører alle som legger ut om at det bare er gass, men når man venter nummer fire iløpet av seks år, er det nok også det at alt som skal strekkes og ødelegges allerede er strukket til det ugjenkjennelige og derfor antar tjukkasformen fort. -Og jeg som skulle holde det hemmelig en stund denne gangen...

 

Jada, jeg synes synd i meg selv (skjønt ikke mer enn at jeg ler av det hele også). Men et sted må man få det ut. Så kom igjen, damer: Få ut alle plagene deres, alt som irriterer dere (f.eks hvor sinnssykt "sjuk" mannen i huset blir når han har en liten forkjølelse på gang -hallo! Klag til MEG, du, vennen!") og alt som bare kan ligge dere på hjertet. -Vi har lov!!!

[Sjokoladebær]

Det som irriterer meg aller mest er bonyttreklamen på siden her. Aldri bestill av dem, for de nekter meg å si opp! Så er jeg irritert over maaagen som e kommen...har hørt at det IKKE e luft, men at magemusklene er svake og dermed glir vekk ved senere svangerskap.venter nr 4 jeg og. ..

Så er jeg lei meg over at bekkenet allerede starter å skrangle. Alt dette mens mannen fortsatt ikke innser situasjonen.....hvordan kan vel jeg vite at jeg er gravid på nytt?

Og nå nevner jeg ikke engang irritasjonen over manglende sjokolade i hus. Har mye god rødvin, men hva pokker hjelper vel det?

[SagflisiHåret]

Je g hater intenst å være gravid. Ikke bare begynnelsen, men hele perioden. Dårlige erfaringer kan man si. Hater også alle glade, friske gravide for tiden.

 

Tok idag første dusj på 12 dager, personlig rekord, og imorgen må jeg ut av huset for første gang på 10 dager...sånn er ståa!

 

Dette er definitivt siste gang!

[Gjest Nestegang:)]

Håper å kunne glede meg etterhvert. Noe kvalm, uvel, endel trøtt. Men det er til å holde ut:)

 

Savner større mengder kaffe! Savner å bruke linser, men det er ikke svangerskapsrelatert-1 uke igjen!

 

Mest av alt ser jeg frem til å kjenne liv og vite at det er bra med den lille. Angsten og nervøsiteten tar knekken på meg om dagen!!!

[Ronja86]

Jeg var super-happy over at jeg denne gangen ikke skulle vrenge magesekken bare jeg tenkte på å bevege meg . Helt frem til Mandag kom ... jeg pugget til prøve hele forrige uke , pluss helgen så jeg fikk vel ikke tid til å tenke over "kvalme-tsunamien" som kom min vei !! Prøven var de to første timene på Mandag . I 4-5 time så kjente jeg at Nå- Nå må jeg kaste opp ! Og etter det har jeg vært så hinsides kvalm . I stad gråt jeg en skvett. Bare pga denne JæVLA kvalmen ! Jeg skal ALDRI gjøre dette igjen !! nevah evah ! Vesla var hjemme fra bhg i går pga feber , stakkars. Og hun stod ved siden av meg ved toalettet, mens jeg skreik på elgen ! Hun forstod jo ingenting . "æsjameien ", sa min lille gullklump på 1,5 år. Så gleder har man jo . Det er bare så synd at denne kvalmen er så altoppslukende ! BLæH !

 

Takk , det var deilig å få ut ;-) hihi

[bokormamma]

Åh, nÅ føler jeg med bedre med en gang! Vi er i det minste flere som lider samme skjebne:-)

Og Sjokoladebær: I'm with you sister! Mannen min har alle tre gangene jeg er blitt gravid sammen med ham (eldstedattra har jeg fra før) nektet pÅ at jeg kunne være gravid. Lenge før jeg har kunnet teste har jeg kjent det pÅ kroppen, man lærer seg jo Å kjenne igjen tegna, men han har blÅnektet helt til jeg har smelt testen i trynet ¨pÅ ham (og ja, jeg har faktisk smelt den etter ham, for han fortjente det).

ÅÅÅÅÅh, jeg tror jeg kommer til Å sprekke før dette svangerskapet er over... føler meg svær allerede, men det er kanskje mest i hodet, fordi jeg misliker at magen kommer sÅ fort. Har ikke lyst til Å fortelle familien det enda, for ikke alle er like glade over denne babyen som vi er (man skal jo ikke ha mer enn tre, mÅ vite, for man mÅ jo tenke pÅ karrieren).... Urk, mÅ ut i kjøkkenet og finne et eller annet som kan døyve kvalmedyret. Og hvor er sjokoladen min? Jo, den har mannen min spist opp, før han dro ut for dagen -med bilen! For en motgang!

[IdaPingPong]

Så heldig at dere får lov å kjenne at det produserer ett liv i kroppen deres. Første gang jeg er gravid etter å ha prøvd 3 år, etter 2 forsøket på IVF satt spiren.. Jeg føler meg så heldig og privilligert å få være gravid, få lov til å kjenne på alt av symptomer og ikke!

Tror det er endel mennesker som gjerne skulle gjort mye for å få deres symptomer og få ett barn! Luksus problemer!

[bokormamma]

Joda, IdaPingPong, vi er heldige, men dette var liksom en tråd for å få lov til å klage litt.... Vi VET vi er heldige som får lov å bære barn, men nettopp fordi det liksom ikke "er lov" å klage over at man er gravid, er det litt deilig å få slippe ut frustrasjonene innimellom. Jeg hadde et knirkefritt svangerskap med nummer en, men har slitt mer og mer for hvert etter det, delvis på grunn av forferdelig bekkenløsning og delvis bare fordi kroppen etter hvert blir både eldre og mer sliten. Og når man har en haug unger og en mann som ynder å fortelle at svangerskap ikke er en sykdom, er det deilig å få lov til å klage litt!

INGEN liker å være så kvalm at man bare ligger på sofaen og skjelver, og kanskje ikke greier å holde noe mat inne. Ingen liker heller å være for utslitt til å ta del i familielivet, ha mobiliteten redusert av bekkenløsning, være forstoppet, full av vann i kroppen eller ikke kunne sove liggende pga halsbrann. Likevel er dette bare noen av de tingene som de fleste gravide etter hvert blir utsatt for. Og da er det faktisk lov å klage litt, for uansett om vi elsker babyen vår og det faktum at dne vokser inni oss, er noen av konsekvensene av et svangerskap ganske plagsomme. Og da er forumet et fint sted å lufte seg litt:-)

[Lykkeligmed2]

Jeg har forsøkt å bli gravid i halvannet år, og har av en eller annen grunn antatt at jeg kom til å bli kvalm. Nå er jeg endelig gravid og finnes ikke kvalm. Men, jeg har aldri vært så trøtt i hele mitt liv, har heller aldri hatt så humørsvingninger.Det overrasket meg veldig, trodde alt bare skulle være supert.

 

Men IdaPingPong, jeg forstår deg godt, for jeg ville ikke byttet dette mot alt i verden!!

 

For å bøte på min dårlig samvittighet for å sitte på sofaen har jeg gått til innkjøp av garn og begynt å strikke babyteppe... Da sitter jeg nemlig ikke å ser på TV, jeg strikker til babyen! Også hjelper det faktisk å gå en halv mil om dagen, litt frisk luft på ettermiddagen når man jobber på kontor er himmelsk!

 

Alt i alt, lykkelig! Og fryktelig fornøyd med å slippe kvalmen, føler veldig med dere som sliter med den!!

[Sjeva]

Det jeg synest er møkk er at tiden går aaaaaalt for tregt!!! å komme seg forbi uke 12 er så så så . .. urk mangler ord over hvor frustrert jeg er over tregheten.

[sunnybunny]

Jeg har endelig blitt gravid! Jeg er 8+3 i dag og har vært kvalm siden uke 6. Utrolig frustrerende å være så dårlig. Legen har sykemeldt meg, men vil ikke gi meg resept på kvalmestillende, men har bedt meg gå på apoteket å kjøpe postafen, sel vom det står i pakningsvedlegget at gravide ikke skal ta det. Gleder meg veldig til å bli i bedre form

[bokormamma]

Helt enig, Sjeva... tiden går utrolgi tregt!

Og det hjelper ikke at man føler seg som en skikkelig bakfull merr! Her er det verre denne gangen enn de tre foregående, og det gjør meg ikke videre lykkelig. Jeg skulle jo nyte dette siste svangerskapet!!!

Vi får trøste oss med at hver dag er et steg nærmere andre tri, med bedre dager og da er det litt lettere å fortelle omgivelsene hva som skjer, også:-)