Samsoving?

[El1]

Sover du sammen med barnet? Jeg har hele tiden vært "imot" samsoving men plutselig har jeg begynt å ta med sønnen min, på 21 mnd, inn i senga mi når han står og gråter om natta (kun fordi jeg er sliten, dette skjer hver natt) men jeg sover jo ikke så veldig godt med han liggende i senga og jeg drømmer om en hel natts søvn snart. Må jeg bare la være og ta han med eller er det bare å venne seg til først som sist (snart kommer han vel gående selv inn til oss)?

[Babyønske ��]

Har samsovet med begge to fra første dag. Kanskje ikke hele natten, de har gjerne blitt lagt i sengen sin, men blitt tatt over i min ved første amming. Eldste samsov vi mye med, yngste har sovet best i sin egen seng, men har gjerne sovet sammen med meg de siste timene av natten.

 

Nå er de snart 4 år og 17 mnd og får fortsatt sove sammen med oss om de vil. Spesielt han som snart er 4. Det gjør oss ingenting, enkelte netter merker vi ikke at han kommer en gang.

Vi har slitt mye med søvnen til begge to, så vi har vel valgt å ikke ta kamper om natta. Vi velger den utveien som gir mest mulig søvn for alle.

[Gjest peacock]

Her er det også samsoving om gutten våkner på natten Synes det er viktig at han sovner i sin egen seng på kvelden, og ofte sover han hele natten der uten å våkne... Men om det blir hyling er terskelen lav for at han havner mellom oss. Vi skal jo alle tidlig opp, er slitne og vil gjerne sove mest mulig. Jeg synes i tillegg det er skikkelig kos, jeg - etter at mini begynte i barnehagen er det jo ikke så mye tid vi får sammen lengre... Og så virker det som om han trenger å ta igjen den nærheten fra oss som han har mistet på dagtid.

 

Jeg forstår ikke hvorfor så mange har som mål at barnet skal sovne selv på eget rom og sove 12 timer i strekk på natten nærmest fra de er nyfødte, jeg. Virker som om de stakkars barna bare er i veien til tider...

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg klarer ikke sove med ungene i senga, klarte det ikke første natta med guttungen, og klarer det fortsatt ikke med noen av ungene... Er irriterende, for det hadde gjort godt å bare kunne legge de i senga mi når de slo seg vrang på natt... Men den gang ei..

Jentungen måtte sove oppå oss de 3 første ukene i livet sitt, klarte ikke sove alene, så samboeren måtte trå til som madrass for henne, så hun fikk sove, og jeg fikk sove... Ble verre når han dro i jobb igjen, var borte 4 dager i uka.. Måtte venne henne på å sove i egen seng, ble reddet av tvilling ammepute i sprinkelsenga, da lå hun trangt og godt, og ammeputa ledet kropsvarmen hennes tilbake til henne, det eneste hun ikke fikk, var lyd av hjertet ol, men det erstattet jeg med en bamse som spiller lav musikk.. Min store redning!

[Hannah-]

Prøver å få til at han sover mest mulig i egen seng, men våkner han 4 eller senere så tar jeg han over i vår seng (etter å ha bysset han i søvn igjen) for å øke sjansen for at han skal sove litt til. For da er det lett for at han våkner om jeg legger han i egen seng, og at natten er over.

 

Han sover veldig lett så sent på natten, samtidig som han er veldig urolig og overalt i søvne. Så jeg får som regel ikke sove mer når han kommer over til oss, og jeg må ligge helt rolig samt passe på så mannen ikke kommer borti han. Så jeg foretrekker absolutt at han sover i sin egen seng.

 

Jeg blir litt lei meg av sånne utsagn om at man synes barna er "i veien" jeg. Jeg vil jo gjerne sove om natten etterhvert for å kunne fungere best mulig for han på dagtid...

Endret 27. september 2012 av Hannah-

[Flaggermusa]

Han er veldig flink å sove i sin egen seng og våkner sjelden om natta, om han våkner så sovner han fort igjen.

Han kan våkne til når pappaen står opp kl 05.30-06.00 og da henter jeg han inn til meg, så sover vi noen timer til.

Men han sover aldri hele natta i senga med oss.

[VinterSol+2]

Nå for tida er senga mi stappfull! Haha, lillebror p tre dager NEKTER å ligge mer enn en cm fra meg eller pappaen sin, og storebror på tre år nekter å ligge langt unna lillebror.

 

Storesøster på fem sover alene da, og kommer bare inn om morgenen for å kose på småbrødrene sine <3

 

Noen ganger er det slitsomt. Men egentlig er kåjeg glad for å kunne gi trygghet og omsorg på en så enkel måte i store overganger i livet.

 

Det er en fase. I natt sov den nybakte storebroren på sitt eget rom helt til morgenkvisten, faktisk.

 

Om jeg stresser og gjør det til et problem, blir det et problem.

Å få forlenget natta ved at ungene sover hos meg, er en bonus.

[kmama]

El1: Kjenner meg veldig igjen i din beskrivelse. Inntil for få uker siden var vi veldig bestemt på at vår datter på 18. mnd. skulle sove hele natten i egen seng, men etter barnehagestart og flere forkjølelser på rappen har det sklidd helt ut.

 

Nå sover hun noen ganger hele natten i egen seng, og noen netter henter jeg henne inn. Er blitt vanskelig å motivere meg til å stå i 15-60 min. ved hennes seng midt på natten (noe jeg har gjort mange ganger) når jeg vet at hun sovner på et blunk bare hun kommer inn til oss. Er i grunnen ganske fornøyd bare hun sovner i egen seng og sover der i hvert fall til vi har lagt oss. Noen kvelder må vi ta en liten kamp på det også når hun legger seg, men det går stort sett greit.

 

Men hadde helst sett at hun alltid sov i egen seng - og det har virkelig ingenting med at hun er "i veien" - vi sover rett og slett mye bedre alle tre når hun sover i egen seng. På ett eller annet tidspunkt skal jeg motivere meg til å på nytt venne henne til å sovne i egen seng igjen midt på natten også...

[Ba72]

Åh, sÅ mange kloke mammaer! Jeg blir helt varm i hjertet. Man fikser og trikser og ser sitt barns behov. Og funker det ikke med samsoving sÅ gjør man det mest mulig trygt og koselig i barnesengen, og er der og trøster nÅr ungen behøver nærhet.

 

Kanskje trenden med skrikekurer og "skal-ikke-skjemme-bort-ungene-med-opperksomhet-pÅ-natta"-holdningene holder pÅ Å blekne. HÅper inderlig det! Trygge og glade unger fÅr vi om vi tilgodeser smÅtrollene med det de behøver, og setter oss selv litt lengere bak i køen noen År.

 

Klem til dere alle!

[El1]

Tusen takk for svar alle sammen! Jeg må faktisk le litt fordi jeg alltid har trodd at jeg var den eneste her inne som var imot skrikekur Alltid når jeg har lurt på noe har det vært; hva mater du barnet om natta når det er 9 mnd! Du må bare la han gråte osv. Så jeg var helt sikker på at jeg kom til å få beskjed om hvor dårlig mor jeg er. Det jeg sitter igjen med nå er at jeg er kjempeglad for å ha en sønn som legger seg uten å si et pip og at jeg muligens bare må venne meg til at han sover godt hos oss. Før når han var mindre ville han ikke sove i vår seng, men på et par uker nå har det plutselig skjedd at han må inn til oss hver natt. Kanskje jeg heller må prøve å tenke at det faktisk er litt kos Nok engang takk.

[Madolyn]

Muffin sov i vår seng til han var 4 mnd. Så sov han kun i egen seng frem til han var 12 mnd. Nytta ikke å ta ham inn til oss i den perioden for han ble bare gira og krabbet rundt i senga. Når han tippet året så fikk han omtrent faste skriketokter på natta hvor han sto og hylte. Vi begynte å ta ham inn til oss igjen, og det var 2-3 mnd hvor søvnen ble dårlig for alle fordi han sov urolig. Men så endelig når han var 14-15 mnd så bare la han seg ned og sovna mellom oss <3 Og der er vi nå også. Han sovner i egen seng på kveldene og sover gjerne alene til kl 03-04, og så bare henter vi ham om han skriker.

 

For 1 mnd siden så flytta vi og han begynte i bhg og da så vi på nytt store nærhetsbehov hos ham (oss foreldrene hadde nok også behov for mer kos med ham). Og siden da har han sovet mye med oss. Men den siste uka har han igjen sovet flere netter gjennom i egen seng, så nå begynner han nok å føle seg trygg igjen i hverdagen Vi er bare glade for å kunne tilby kos og nærhet selv mens vi sover. Vi er heldige som nå har et barn som sover rolig i vår seng, det er ikke alle forunt..

 

Selvfølgelig sover vi best når han ikke ligger hos oss, men who cares. Tviler på at han gidder å krype oppi til oss når han blir tenåring uansett så dette går jo over

[Lene~mor til tre]

Her samsover vi så å si hver natt, snuppa er 13 mnd. Hun sover bedre når hun får sove i vår seng, legger jeg henne i hennes egen seng våkner hun flere ganger om natta å gråter osv. . Så for at vi skal få litt søvn har jeg funnet ut at samsoving er det som funker best for oss. . Men samtidig er jeg redd for at hun aldri vil komme til å sove i sin egen seng. .

[caga]

Her sover hun i egen seng fram til hun våkner på natta en gang, da er det over i senga vår. Av og til er det turning før hun sovner, men stor sett sovner hun fort. Hun er 14 mnd.

[C.L.H85]

Her samsovet vi bare når hun var baby og ble lagt på eget rom når hun var 6 mnd. Nå som hun er 1,5 år hender det hun våkner på natta og ikke vil sove igjen(tenner, drømmer)... Så da har vi prøvd å ta hun inn i sengen til oss... Jadda, da er det bare sirkus og moro

 

Så nå setter jeg meg i stua og går inn til henne med jevne mellomrom, tar henne aldri opp av senga, sier bare at nå er det natt osv. Ene natte holdt jeg på med det i ca 2 timer, neste natt bare 1 time osv. Måtte bare ta den kampen etter 6 uker med dårlig nattesøvn for alle sammen. Men jaggu ikke like lett å være sta når man er så inni helsikes trøtt Har funket her

[zassy☆]

Legger seg i egen seng for natta, men kommer oppi til oss etterhvert, alt fra melom tolv om natta til seks om morgenen..har vært litt stresset for jeg tenker at det kanskje blir en "livslang" vane, hehe, men synes mest det er kos! MEN di siste nettene nå har hun bare styret på uansett i flere timer på natta, nytter ikke å ha henne i verken sin eller vår seng, nå skjønner jeg hvor heldige vi har vært da hun faktisk sov så godt mellom oss..håper dette går over og at det blir sånn igjen hilsen trøøøøøtt mamma som gleder seg til helg... kan egentlig ikke skjønne at man kan fungere på så lite søvn, og mest av alt skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har lagt meg enda!! hoppe i seng nå....

[Gjest peacock]

Legger seg i egen seng for natta, men kommer oppi til oss etterhvert, alt fra melom tolv om natta til seks om morgenen..har vært litt stresset for jeg tenker at det kanskje blir en "livslang" vane, hehe, men synes mest det er kos! MEN di siste nettene nå har hun bare styret på uansett i flere timer på natta, nytter ikke å ha henne i verken sin eller vår seng, nå skjønner jeg hvor heldige vi har vært da hun faktisk sov så godt mellom oss..håper dette går over og at det blir sånn igjen hilsen trøøøøøtt mamma som gleder seg til helg... kan egentlig ikke skjønne at man kan fungere på så lite søvn, og mest av alt skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har lagt meg enda!! hoppe i seng nå....

 

åhh, vi har akkurat hatt en slik periode, zazzy! Våken i timevis, ikke hyling, bare våken... Rart det, trodde det skyldtes flere ting. Tenner, forkjølelse, halsvondt og barnehagestart... Har imidlertid sett en sammenheng nå; når mini ikke spiser noe særlig i barnehagen en dag våkner han på natten og sovner ikke før han har fått mat (ja, han har da spist MASSE på kvelden, men det veier tydeligvis ikke opp)... Hyler ikke, men er våken i timesvis! Heldigvis ikke så ofte det skjer, og etter de har blitt oppmerksomme på det i barnehagen og gir han favorittmaten om ikke noe annet går ned, sover han veldig veldig bra på natten! :-)

[zassy☆]

Ja akkurat slik er det peacock, ikke noe skriking men hun turner rundt, prøver førti ulike stillinger for å få sove, mister smokken, finner den ikke i mørket, sutrer litt, finner smokken, legger henne igjen..snur seg rundt.. får en fot i trynet...jah!

 

ååh tror du det kan være mat?? i begynnelsen slet de faktisk med å få i henne mat, men har ikke hørt noe nå i det siste, men i går tenkte jeg faktisk på at hun spiste ganske lite og at hun kanskje våknet av sult. Jeg ammer jo også så har plutselig begynt å amme flere ganger på natt i desperasjon, men hjelper ikke så mye, har ikke nok melk heller sikkert til å gi såå mange ganger heller. Spent nå da på om vi merker forbedring når helga kommer og det er fri fra bhg..hm.. jeg har vært redd for at det rett og slett kom av mistrivsel jeg.. men skjønner ikke at hun ikke blir trøtt selv..må jo vekke henne kl syv, da er hun så trøtt at det er såvidt jeg får henne våken, men hun sover likevel de vanlige to timene i bhg og legger seg lett og greit kl 19, men så begynner styret utpå natta, gjerne tolv-ett til 4-5-6... Takk for tips, skal høre litt i bhg i morgen også hvis det blir likt i natt

[Gjest peacock]

Verdt å teste i hvert fall... Vi har overgitt oss og gitt grøt etter en time eller to, men det kan jo fort bli en dårlig vane... Men gutten vår sovnet ikke om før han fikk noe mat, og det er jo forståelig - synes heller ikke selv det er morsomt å skulle sove om det gnager i magen

 

Ble forresten mye bedre med sovingen når vi kuttet ammingen for noen uker siden. Var så lite igjen at det bare ble frustrasjon og biting, og virker ikke som om han har savnet det noe særlig...

Endret 27. september 2012 av peacock