Gå til innhold

Uff, så bekymra nå på slutten jeg ..


Anbefalte innlegg

Er 39+3 idag, og merker at jeg begynner å få helt NOIA for at det skal være noe galt med baby, eller at det skal skje noe nå på slutten..

Hun er blitt litt roligere i magen, men ikke mer enn at det fortsatt skal være normalt.. tror hun bare har litt dårlig plass..

Men vil bare ha henne UT så jeg kan passe ordentlig på henne!!

 

Er det vanlig å få sånne tanker på slutten?

Veldig kjipt å gå rundt å være så redd for den lille <3

Fortsetter under...

Veldig vanlig! Jeg gråter stadig og er sikker på at noe er skjedd. Føler meg helt idiot. Jeg er egentlig en person som er veldig avslappet. Og dette er min andre... Var ikke like ille sist, fordi jeg var sikker på jeg skulle gå over tiden (ettersom min mor gjorde det med meg...), så da hun kom to uker før tiden hadde jeg ikke rukket å bekymre meg enda.. Nå er jeg 39+5 og vil ha gutten min ut så jeg ser at alt er bra...

[quote name=Barn 3 :)' timestamp='1348659616' post='144580720] Er vel vanlig med slike tanker på slutten ja.. :) eg og er litt redd og tenker på alt som kan sje og gå galt, trur de e heilt normalt so lenge de ikkje tar heilt overhånd... er de din første?? :) Ja dette er min første.. og er så dum at jeg av og til titter på forumene her der noen er så utrolig uheldige og mister babyen sin.. ser jo at det ikke skjer ofte, men man blir jo helt tullerusk.. prøve å tenke på at det som regel går bra..

men er vel en del hormoner som tar overhånd for fornuften :P sukk

Åhhh ja jeg er ogsÅ til tider veldig redd for Å miste det lille gullet mitt. Er bare 33+2 og kjenner at det er veldig lenge Å gÅ Å vente. Ultralyd hver uke hadde hjulpet ;) men det gÅr jo som regel bra :)

Huff, ja...

 

Det er utrolig lite gøy å bekymre seg for ting. Ukonstruktiv bruk av ressurser, har jeg alltid tenkt. Men nå er jo ikke den følelsen så veldig rasjonell, og bunner seg i en fin sammensurium av all informasjon lett tilgjengeligb og fantasi.

 

På fødestuen med min første, turte jeg ikke å se på sønnen min etter at han kom til verden. Jeg så på samboeren min, og måtte få bekreftelse at alt var iorden med gutten, før jeg turte å se barnet mitt for første gang. "To hender, to føtter, ti tær...??"hehehe

 

Ganske fin opplevelse det og, forresten :) Jeg ble virkelig rørt av å se hvordan sambo reagerte på det å endelig få se sønnen sin for første gang !!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...