Trenger virkelig tips til min matleie, småspiste og kresne jente...

[Lene~mor til tre]

Huff merker kanskje at jeg stresser litt for mye med hva snuppa mi spiser og hvor mye osv men det blir jo sånn når dem nesten ikke spiser. . Blir jo ikke akkurat noe bedre av at besteforeldrene hele tiden å ringer å er bekymret for de lurer på hva hun har fått i seg og om hun spiser noe nå. . Men de har jo selv opplevd hvordan hun er for de passer jo henne annenhver helg når jeg er på jobb å det har de gjort siden hun var 7 mnd. . Men jeg å har prøvd å holde fokus på hva hun faktisk har spist og glede oss over det, å ikke sitte å bekymre oss eller ergre oss over det hun skulle spist. Snuppa mi er frisk og rask hun også å det er jo hovedsaken. Største problemet her er jo at kurven hennes så absolutt ikke er bra, kjenner jeg allerede grurer meg til hun skal veies neste gang. . Sukk. Hun har sunket hele tre streker nedover på vektkurven og på vekt og lengde har hun flatet helt ut, legen på helsestasjon var jo nesten mere bekymret enn men når han hadde samtale med meg. . Lurte på om hun hadde vært alvorlig syk, å hun som aldri omtrent er syk engang. . helsesøster liker det heller ikke, hvet ikke hva de gjør om det fortsetter i samme mønster jeg. . Blir ikke overasket om jeg plutselig for uventet hjemmebesøk eller de sender noen i barnehagen for å unsersøke for det har jeg nemlig opplevd en gang før med mellomste gutten min og det egentlig uten grunn :| vi var på 4 års kontroll på helsestasjon å gutten min var trøtt og i dårlig humør/form akkurat den dagen så han ville verker veie,måle seg eller gjøre noen av tingene når vi var der. .helsesøster ble sikkelig sur og neste dag dukket ppt og barnevernet opp i barnehagen :-o å brått fikk jeg de på hjemmebesøk også men mer en de skjedde ikke heldigvis for de så jo at alt var i skjønneste orden noe de fikk bekreftet i bhg også. . Eller vi har jo vært litt i kontakt med ppt da siden han har hatt veldig forsinket språkutvikling. . Men det er i orden nå ;-) men heldigvis så virker det som hun helsesøstra vi har nå er veldig forståelsesfull for vi kan jo ikke tvinge i henne mat heller. snuppa mi har veid det samme siden hun var 8 mnd, nå er hun 13 mnd. . Snart 14 mnd å hun har bare lagt på seg 500 gram på alle de mnd. . Men hun er ei blid jente som er frisk og rask så vi prøver å holde fokus på det :-)

[Honningmelon]

Vi får innkallelse når de har vurdert røngtenbildene, om de ser refluksen på røngtenbildene (hun drakk kontrastvæske samtidig som de tok bilder får å se hvordan den gikk ned i systemet) så vet jeg ikke om de trenger den ph-målingen. Jo kanskje, nei jeg vet ikke:) Det tikker vel inn et brev i postkassen de nærmeste dagene om ph-måling.

 

Ang.grøtporsjoner - jeg vet ikke hvor store porsjonene er:) Og jeg tror du også skal slutte å måle mengder og telle antall brødskiver og ditt og datt! Vi tar en god dært vann og blander inn en god dært grøtpulver! Hun spiser som regel ikke opp porsjonene sine, men det er jo et tegn på at vi har blandet nok grøt. Det hadde jo vært dumt om hun spiste opp alt, for da måtte vi jo lagd en ny porsjon:)

 

Hva veier hun da? Er hun undererært, eller er hun frisk og rask? Hvis hun er frisk og rask, hvorfor bekymre deg da?

 

Jeg tror angsten din sitter igjen fra når hun var liten.. den perioden minnes jeg selv meg som omtrent traumatisk - og jeg minnes den desperasjonen, utmattelsen og det at ingen verken ville prøve forstå eller hjelpe, både i offentlig (leger osv.) og privat nettverk. Jeg kjenner enda at jeg er direkte bitter på en del av min familie og svigerfamilie som bagatelliserte det hele og forsto virkelig ikke hva problemet var og hvorfor de ikke kunne sitte barnevakt, ta henne med på cafètur osv. Og gang på gang sa jeg "ja,hvis dere greier å gi henne mat først", og gang på gang endte det med - "nei hun spiser jo ikke. Hvorfor spiser hun ikke?"... Enda vi hadde forklart det 100000 ganger hvordan vi har det hjemme.

Dette har gjort at jeg fortsatt "eier" problemet alene og jeg føler enda at jeg av og til må gå å overbevise/fortelle familie/ venner hvordan det er å ha et barn med spisevegring i håp om at de en dag vil forstå - men det er jo egentlig uvesentlig fordi hun har jo ikke spisevsegring lengre!

"Sykeliggjør" du din datter fordi du vil overbevise deg selv og andre at hun har spisevegring for å få den støtte og hjelp du trenger? At psyken din går på "repeat" fra den tiden dere faktisk måtte kjempe for å få hjelp og forståelse, fra den tiden dere måtte telle mengde mat og der hver måltid endte i skuffelse. Hva med den skuffelsen.. Er psyken din blitt "avhengig" av den?

 

Nå leker jeg hobbypsykolog med deg, men oppsøk hjelp for din datters del! Du har opplevd noe traumatisk over tid (kostant stress) og psyken din kan ikke gjennoppleve det dag inn og dag ut hele livet - din datter fortjener bedre - hun har glemt det for lenge siden! Når du stresser og er psykelig opptatt av den maten får barnet ditt et veldig anstrengt forhold til mat, i værste fall kan ditt stress/anspenthet og oppmerksomhet føre til at din datter får spisevegring som barn/ungdom eller et svært dårlig forhold til mat (kresenhet, anorexia, fedme, builima osv). Honningmelon, du er veldig opptatt av hva andre barn på hennes alder spiser, og hvor store porsjonene er, hvor mye de spiser grøt, hvor mye brødskiver osv - Du Må slutte med det - det går ut over alle i familien som ser denne anspentheten overfor mat, især din datter. Hun spiser det hun spiser, så lenge hun er frisk og rask og vektkurven ser ok ut så spiller det vel ingen rolle hvor mye dl og antall brødskiver hun får i seg.

Jeg tror kanskje jeg da har gitt litt feil inntrykk av situasjonen her inne, for jeg er ikke sykelig opptatt av maten hennes lenger. Jeg er heller ikke på langt nær så stresset som jeg var. Jeg syns selv jeg har kommet meg mye ang dette med mengde osv. Jeg gir henne mat på lik linje som de to andre, og gir henne hverken mer eller mindre oppmerksomhet enn de. Tror jeg har gitt deg litt feil inntrykk, Studentmamma88, for ting er ganske normalt i forhold til måltidene nå. Men, jeg innrømmer glatt at jeg ikke er 100% avslappet enda. Det regner jeg med kommer seg etter hvert. Og ja, jeg syns det er interessant å høre hvor mye andre spiser. Det gjør meg faktisk mer avslappet.

Jeg har gått til psykolog i ca. ett år og skal nå avslutte behandlingen snart pga at ting har roet seg såpass mye. Hadde jeg visst at dette fortsatt hadde gått ut over jenta eller andre i familien, så hadde jeg fortsatt hos psykolog. Jeg syns derimot det er deilig å lufte tanker,spørsmål og bekymringer her inne, for da går ikke det ut over noen her hjemme.

Følte for å forklare meg litt ettersom jeg tydeligvis har gitt inntrykk av at ting er like ille. Men, det er det altså ikke. Ting er mye bedre, men må ta tida til hjelp til resten.

[Studentmamma88]

Men det er kjempebra Honningmelon at du har fått hjelp og bruker forumet til å lufte tankene:) Jeg har selv måttet arbeide mye med meg selv, og nå "trener" jeg ved å ikke spørre barnehagen om mengde mat eller veie henne. Har ikke veid henne på 3 måneder, og jeg spør ikke barnehagen om maten - de informerer jo kort hva hun spist og sier ifra om hun har spist veldig dårlig når vi henter henne uansett. Men jeg kjenner også at denne kresenheten begynner å ta litt av siden hun ikke vil smake på maten engang.

Har vært hos helsesøster idag å snakket med henne om denne kresenheten. Vi har blitt enige om at hun bare må lære seg å smake og spise andre ting en bare grøt (hun lever bare på grøt både hjemme og i barnehagen). Så vi skal prøve å "mate" henne litt opp nå denne uken for så å kutte ut grøten for en periode fra mandag av. På den måten håper vi at hun lærer seg å smake og spise andre ting enn bare grøt. Forhåpentligvis klarer hun da etterhvert å bli interessert i annen mat inkludert brødskiver når hun opplever at hun faktisk kan bli mett av det også. Dette tror jeg en god idè og verdt et forsøk, men er selvfølgelig litt bekymret at hun ikke vil få nok næring eller går mye ned i vekt. Men det er jo bare for en liten periode for å øke "smakssansene" og lysten på andre matvarer enn grøt. Dette blir spennede:)

[Honningmelon]

Jeg har hatt så som så nytte av psykolog. Å snakke med helsesøster har nok hjulpet mer.

 

Oi, kutte ut grøten ja, det kan jo bli spennende. Har hun spist brødskiver før da?

Her vil ikke jenta ha grøt lenger. Ikke havregrøt heller, så nå spiser hun brødskive x 3. Skal prøve å lage semulegrøt og fløyelsgrøt for å se om det kan falle i smak. Men, hun er ikke spesielt begeistret for grøtkonsistens.

Jenta mi har heldigvis blitt flinkere til å smake på ting hun kan holde i hånda. Så av slike ting smaker hun faktisk på det meste, selv om mye kommer ut igjen. Og hun har sluttet å kaste opp av ting hun ikke liker. Er fornøyd med at hun faktisk smaker på det meste, selv om middagen er veldig ensformig. Men, det har blitt bittelitt bedre det og. Håper det blir litt og litt bedre med tida.

Pålegg spiser hun faktisk variert av. Kan faktisk variere litt der da.

Hold meg oppdatert på grøtkutten da :-)