Jobber dere 100%, orker dere noe mer enn jobb?

[mbea]

Er 17 uker å føler meg så sliten!!'

 

Jobber 100%, og har en liten jente på 13 måneder å ta vare på.

 

Typisk dag for oss er at vi står opp 530, går til Bhg 645, og så går jeg hjem igjen med vogna, og tar toget på jobb 730. Er på kontoret 815, og drar derifra 1615, mannen min henter i Bhg. Jeg er hjemme fra jobb 1730. Ligger på sofaen til Snuppa har lagt seg, og så legger jeg meg. Sover før klokken er 20.

 

Snuppa våkner alt fra 5-10 ganger om natten, og mannen min må ta alt da jeg ikke orker. Han har også ansvar for middag og all stell av Snuppa før leggetid, siden jeg ikke orker.

 

I helgene må vi ta alt husarbeid, shopping, betale regninger osv.. Ingenting blir gjordt mandag til fredag. Noen ganger ikke kjøkkenet en gang.

 

Jeg har ikke lyst til å ha det sånn helt til babyen kommer, blir jo helt deprimert.

 

Føler jeg burde hørt hva legen synes, gjerne jeg kan jobbe litt redusert? Føler ikke familien vår fungerer for tiden. Hjelper vel lite at Snuppa akkurat har begynt i Bhg og vi alle har vert syke konstant den siste mnd.

 

Kan også nevne at jeg har ca 6 km å gå som en del av reiseveien til jobb, og fikk påvist bekkenløsning i uke 10. Så kroppen hangler litt.

 

Andre som har det lignende?

[Gjest pizzadilla]

huffda...jeg føler virkelig med deg!

Jeg har ikke en liten en å ta vare på og er heller ikke så langt på vei, men nå gruer jeg meg virkelig til bekkenløsning og det å være sliten...

 

En tur til legen er nok lurt:-)

Bare ikke styr sånn at du blir helt utslitt...

 

 

Håper det blir bedre:-)

[*¨¨¨¨*]

Nå har jeg vært fryktelig kvalm i tillegg da, men er også utrolig trøtt og sliten, og er delvis sykemeldt.

Både legen og sjefen min mente at det er bedre at jeg tar det litt rolig, og klarer å holde ut i jobben og fungerer noenlunde hjemme også. Kunne kanskje presset meg selv til å jobbe 100 %, men da tror jeg ganske sikkert at jeg hadde gått på en smell til slutt.

 

Nå går jeg reduserte dager, og tror nok at jeg får gjort omtrent like mye som de dagene jeg gikk fullt og ikke klarte å holde konsentrasjonen. Og i tillegg så fungerer jeg sånn noenlunde hjemme. Mannen må nok ta en del ekstra nå, men sånn må det bare være disse månedene. Føler i det minste at jeg bidrar litt, og at jeg har energi til å være litt med barna på ettermiddagen.

[Gjest AnneS]

Jeg er 21 uker på vei. Har to barn på 6,5 og 8 år og jeg jobber 100% i barnehage. Kjenner jeg er veldig utslitt på ettermiddagene, men barna har lekser og fritidsaktiviteter som jeg må kjøre de på og så har eg forpliktelser som treningsinstruktør minst en gang i uka. Jeg må innrømme at jeg lar huset flyte... Hvis ikke hadde det ikke gått an. Vurderte sykemelding noen prosent for noen uker siden, men tenker at klarer jeg å holde ut til jul så skal jeg være fornøyd Har lederansvar på jobb også, så har lite lyst til å lesse at på de andre.

[mbea]

Føler jeg er redd for å gå på en smell.. Men er også redd for å sykemelde meg. Er ny i jobben, begynte i august etter endt mamma perm, og hadde vel egentlig ikke planlagt at det skulle gå så fort å blir gravid igjen.

 

Føler også at mannen min gjør for mye, i og med at han er opp ca 10 ganger hver natt, jobber 100% og ikke får slapt av mye på kvelds tid.

 

Vi har akkurat fått time om ca 1 mnd på sykehuset anngående søvn problemene hennes.

 

Tenker av og til på at dersom jeg hadde jobbet redusert hadde jeg hatt mulighet til å ta Snuppa på kveldstid slik at han kan slappe av før nok en våken natt.

[tyr82]

Jeg har ikke barn fra før, men fungerte rett og slett ikke. Jeg gjorde ingen god jobb på jobb når jg var der 100, jeg var stressa og merket det på at jeg fikk kynnere og høyere bt. Og på ettermiddagen var alt jeg gjorde å sove på sofaen mens mannen fikset alt. Var hos legen i uke 17 (4 uker siden) og fikk 50% sm. BT er fint igjen, jeg har ikke hatt kynnere siden jeg ble sykemeldt og jeg gjør en bedre jobb på jobben den tiden jeg er der, og jeg klarer å gjøre noe hjemme. Følte det var nederlag å bli sykemeldt, men kjenner i ettertid at jeg virkelig ikke angret på det. Tror den lille i magen har det bedre nå også

[Butterfly84]

Fælt å si det egentlig, men føler meg litt lettet over at det er flere som er i samme tilstand som meg...hehe...

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, mbea. Jeg er 17+3, og er konstant kjempetrøtt og sliten. Jeg har lite tålmodighet og blir fort hissig. Både hjemme og på jobb. Jeg jobber fullt på en sykehjemsavdeling og har en liten på 14 mnd som er hjemme like ofte som jeg er hjemme (har barnepass til ham akkurat mens jeg er på jobb). Med en mann som jobber lange dager faller mye av ansvaret med lillegutt på meg, og resten må mannen gjøre. Orker lite eller ingenting, og sovner tidlig hver kveld. Nå er vi midt i opp-pussing av hus, men har funnet ut at jeg må gi meg kl 9 hver kveld for da får jeg det ene blodtrykksfallet etter det andre. Jeg føler meg syk og svak og klagete, men vet ikke hva jeg skal gjøre for å bedre situasjonen heller. Så det var bare godt å se at jeg ikke var alene.

[mbea]

Har bestilt lege time til neste uka. Spent på hvordan det går. Men føler at jeg klarer meg akkurat, og nå låner jeg en bil denne uka så det går mye lettere å komme seg på job etc. Men neste uke er jeg tilbake til fots/ tog.. Så det kommer til å kjennes godt.

 

Gleder meg til lege timen