50/50 løsning for etåring?

[Anonym bruker]

Er i forhold med barnefar enda, men elsker han overhode ikke mer. Trist, men sant. Men så klart har vi barn sammen, en liten ettåring.

 

Barnefar vil jo nå ha 50/50 løsning, "for ærlig talt, hvorfor skal jeg se barnet mer enn han?" (han syntes forøvrig 50/50 løsning var en dårlig løsning inntil han fikk vite at en ikke betalte barnebidrag da) Syns ikke det er en løsning som er bra for barnet, det gir ikke den stabiliteten barnet trenger. Og alle jeg har pratet med har gitt inntrykk for at barnet er mer trist og lei med en sånn løsning.

 

I mine øyne er det ikke en løsning i det hele tatt.

 

Men så skal det også sies at at barnefar er temmelig glad i jobben sin og er på jobb i hodet selv når han har fri. Barnet kan lett oversees fremfor en jobbtelefon og i det hele tatt. Blitt temmelig håpløst, han var bedre akkurat når barnet kom til verden. Men nå har han visst bestemt seg for å kjøre enda et forhold i grus for en lavtlønnsjobb. For all del, det kunne vært verre.

 

Nå har jeg prøvd å få det til for barnets del å være i forholdet. Godt over et år har jeg forsøkt, dessverre har ikke følelsene kommet tilbake på noen måte og de kommer nok aldri tilbake. Ser barnefar for det han er nå; en sutrete, lat, selvdiggende arbeidsnarkoman med en rund mage og en snobbeholdning fra helvete. '

 

OG FORRESTEN, om noen har tid til å svare. HVORDAN gikk dere frem for å skilles fra barnefar på en måte som er minst mulig dramatisk og best for barnet?

 

Dette barnet har blitt bærebjelken i livet mitt, og jeg klarer ikke se barnet utsettes for mer vondt enn nødvendig. Det er for oss to jeg forlater barnefar. Et barn har ikke godt av å vokse opp med to foreldre som hater ryggmargen til hverandre eller. Et kjærlig hjem er det barnet mitt fortjener, og det skal han få.

 

Vi går til familievernkontoret, det er like fruktbart som å se mose gro akkurat nå. Vil ha enkelt time, men de er jo temmelig oppsatt på at vi skal fungere som et par.

 

Hadde blitt glad for svar for jeg har tenkt på dette lenge og føler meg skrekkelig som i det hele tatt vil dette. Er bare negative reaksjoner, og mine foreldre får som vanlig stryk i å støtte dattern sin.

[marsgutt 2013]

sett deg ned med han og si det som det er at dere bør skille lag, barnet merker det godt hvis dere ikke har det bra sammen. jeg er ikke fan av 50/50. for mener arne ikke er en kaste ball. annervær helg hos mor eller far og samvær 1 dag i uka er bedre syns jeg. ikke denn uka skal jeg være til mamma og neste uke til pappa. dere blir også avhengig av og bo i samme skole krets og nerme værandre for at det skal fungere med 50/50

Endret 23. september 2012 av sofie8888

[Love my kidz]

Tror ikke det er lov å ha 50/50 med så små barn jeg. Da jeg og min mann hadde et brudd da gutten vår var 3 år så frarådet de det sterkt da også!

[marsgutt 2013]

Tror ikke det er lov å ha 50/50 med så små barn jeg. Da jeg og min mann hadde et brudd da gutten vår var 3 år så frarådet de det sterkt da også!

jo det er lov og ha det når di er 1 år.

[Anonym bruker]

Nekt. Går han til sak mot deg vil han aldri vinne uansett. De som mener at 50/50 er greit for et så lite barn tenker kun på seg selv og sitt behov for å se barnet, ikke barnets behov.

[nurket4a]

Da jeg og barnefar gikk fra hverandre fikk vi beskjed om fra Mekleren at de anbefalte ikke mer enn 1 overnatting om gangen for barn som var under 3år.

[Magneta <3 mamma <3]

her er en grei juss oppgave som tar får seg dette med samvær for barn under 3 år, med utdrag fra loven, tolkninger og rettspraksis. Grei lesning hvis du orker å lese så mye

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/19822/155555.pdf?sequence=2

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg og bf gikk fra hverandre da datteren vår var 9mnd. Hadde dagssamvær i starten og etterhvert ble det annenhver helg

[Anonym bruker]

Aldri i livet. Helgesamvær er best.

 

Anonym poster: d2f0c13b0d78300adaf7a8a6aabd0e40

[Anonym bruker]

hvis mor og far klarer og sammarbeide godt, respekterer hverandre, og bor nært hverandre synes ikke jeg det høres problematisk ut å klare 50/50 løsning... når barnet er litt eldre vell og merke.. kanskje avtale med far at 50/50 løsning kan diskuteres når barnet blir 3-4-5 år? Og kanskje heller begynne sammværet i det små, og øke det i takt med barnets alder, behov, og fars interesse for å stille opp.. vil han virkelig, så jobber han for det også!! er snart gift med en slik mann som jobbet for å se datteren sin så mye som mulig, så de finnes

 

Anonym poster: 3a9adcd72a5527b84002a5a6acce2a1b

[Therese_79]

Er i forhold med barnefar enda, men elsker han overhode ikke mer. Trist, men sant. Men så klart har vi barn sammen, en liten ettåring.

 

Barnefar vil jo nå ha 50/50 løsning, "for ærlig talt, hvorfor skal jeg se barnet mer enn han?" (han syntes forøvrig 50/50 løsning var en dårlig løsning inntil han fikk vite at en ikke betalte barnebidrag da) Syns ikke det er en løsning som er bra for barnet, det gir ikke den stabiliteten barnet trenger. Og alle jeg har pratet med har gitt inntrykk for at barnet er mer trist og lei med en sånn løsning.

 

Jeg og barnefar gikk fra hverandre da minste var 1 år og 4 mnd, og eldste var akkurat fylt 3. Vi har hatt 50-50 deling fra "dag 1", og det har fungert helt supert, og det gjør det fortsatt 2 år etter!

Vi var i rettssak, og der ble resultatet også 50-50. (Jeg ville selvfølgelig ha mer enn 50% siden barna var så små, men der kom jeg ingen vei...)

 

I mine øyne er det ikke en løsning i det hele tatt.

 

Hvorfor ikke?

 

 

Dette barnet har blitt bærebjelken i livet mitt, og jeg klarer ikke se barnet utsettes for mer vondt enn nødvendig. Det er for oss to jeg forlater barnefar. Et barn har ikke godt av å vokse opp med to foreldre som hater ryggmargen til hverandre eller. Et kjærlig hjem er det barnet mitt fortjener, og det skal han få.

 

Der er jeg helt enig med deg, men barnet kan få et kjærlig hjem hos dere begge!

 

 

Var litt lettere å svare innimellom det du hadde skrevet!

Lykke til, og jeg håper det løser seg til det beste for barnet!

[Anonym bruker]

50/50 med så små barn er rett og slett galskap og er å gamble med barnet som innsats.

 

Anonym poster: 5d6da2d2c37a22d9cba447a00d2520b6

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon, vår lille skatt er bare 8mnd. vi satt opp samværsavtale på to mnd nå, der gutten er til far mandag og onsdag i tidsrommet 1630-1900+ annenhver helg med overnatting.

Her er det samme type mann, vi har flyttet ut fordi han har spilleproblemer og har spilt bort pengene våre (å vi har hatt veldig lite penger).

Jeg kjenner jeg gruer meg til disse to mnd er ferdig for da er det ny runde igjen.. han har nektet å skrive under på flytting til barnet og nektet å skrive under på samværsavtalen vår. Han er rett slem..

Han skal også ha pappa perm når disse to mnd er ferdig, å da mener han at barnet skal bo hos han, han nektet også å sette opp en samværsavtale for pappaperm perioden!... skikkelig vondt og vanskelig..

 

Anonym poster: 5b918c444e36428dcdc2e115ff6ea8bd

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon, vår lille skatt er bare 8mnd. vi satt opp samværsavtale på to mnd nå, der gutten er til far mandag og onsdag i tidsrommet 1630-1900+ annenhver helg med overnatting.

Her er det samme type mann, vi har flyttet ut fordi han har spilleproblemer og har spilt bort pengene våre (å vi har hatt veldig lite penger).

Jeg kjenner jeg gruer meg til disse to mnd er ferdig for da er det ny runde igjen.. han har nektet å skrive under på flytting til barnet og nektet å skrive under på samværsavtalen vår. Han er rett slem..

Han skal også ha pappa perm når disse to mnd er ferdig, å da mener han at barnet skal bo hos han, han nektet også å sette opp en samværsavtale for pappaperm perioden!... skikkelig vondt og vanskelig..

 

Anonym poster: 5b918c444e36428dcdc2e115ff6ea8bd

 

Det hadde jeg rett og slett ikke gått med på. Om det så går til rettssak, så er det ingen dommer i verden som kommer til å dømme at en baby skal være borte fra hovedomsorgspersonen i to måneder. Selv den vanlige samværsordningen deres er jo langt mer enn det man anbefaler for så små barn. Ikke gi deg! Kjemp for ditt barns beste!

 

Anonym poster: 5d6da2d2c37a22d9cba447a00d2520b6

[Singelmamma og banden]

Når far ikke lenger bor sammen med barnet har han faktisk ikke rett på foreldrepermisjon lenger. Og skal han ha det fungerer det mer på samme måte som med dagmamma.

[Anonym bruker]

 

Er i forhold med barnefar enda, men elsker han overhode ikke mer. Trist, men sant. Men så klart har vi barn sammen, en liten ettåring.

 

Barnefar vil jo nå ha 50/50 løsning, "for ærlig talt, hvorfor skal jeg se barnet mer enn han?" (han syntes forøvrig 50/50 løsning var en dårlig løsning inntil han fikk vite at en ikke betalte barnebidrag da) Syns ikke det er en løsning som er bra for barnet, det gir ikke den stabiliteten barnet trenger. Og alle jeg har pratet med har gitt inntrykk for at barnet er mer trist og lei med en sånn løsning.

 

Jeg og barnefar gikk fra hverandre da minste var 1 år og 4 mnd, og eldste var akkurat fylt 3. Vi har hatt 50-50 deling fra "dag 1", og det har fungert helt supert, og det gjør det fortsatt 2 år etter!

Vi var i rettssak, og der ble resultatet også 50-50. (Jeg ville selvfølgelig ha mer enn 50% siden barna var så små, men der kom jeg ingen vei...)

 

I mine øyne er det ikke en løsning i det hele tatt.

 

Hvorfor ikke?

 

 

Dette barnet har blitt bærebjelken i livet mitt, og jeg klarer ikke se barnet utsettes for mer vondt enn nødvendig. Det er for oss to jeg forlater barnefar. Et barn har ikke godt av å vokse opp med to foreldre som hater ryggmargen til hverandre eller. Et kjærlig hjem er det barnet mitt fortjener, og det skal han få.

 

Der er jeg helt enig med deg, men barnet kan få et kjærlig hjem hos dere begge!

 

Var litt lettere å svare innimellom det du hadde skrevet!

Lykke til, og jeg håper det løser seg til det beste for barnet!

 

Hei, Oi, denne tråden hadde jeg glemt. 

Vel nå ganske måneder senere kan jeg si at Bf og jeg har slått opp i vennskapelig ånd. Han har en tendens til å forvente ting, og forventet så klart at jeg var enig at ingen av foreldrene har mer rett på barnet enn den andre parten. Noe jeg forsovet er enig i, men det er ikke oss det er snakk om. Det er prat om barnet. 

 

Og for barnet gikk han med på en bedre avtale, så barnet er hovedsaklig hos meg da det er egentlig jeg som har gjort "alt". 50/50 er en løsning som baserer seg mer på mor og far sine ønsker. Ønsker ikke å gå inn på det, men undersøkte det grundig før jeg bestemte meg for at det ikke var en løsning for mitt barn. I tillegg til svarene som jeg fikk her inne. 

 

Nå må jeg derimot tydeligvis bestille ny meklingstime fordi vi var så vennskapelige på første møtet at vi glemte pent å virkelig banke inn en avtale. Det er svakheter fra forrige møtet som nå gir meg et stort usikkerhetsmoment. For meg og barnet. Barnefaren har en tendens til å se sine egne ønsker over sønnens behov. Så imorgen bestiller jeg også alenetime for meg selv i tillegg til meklingstimen. Tror jeg trenger noen å prate med, for min familie er så glad i sin ekssvigersønn at de glemmer pent datteren sin. De bare forventer. Forventer og forventer ting jeg ikke vil innfri. Jeg er lei å danse til andres forventninger. 

 

Anonymous poster hash: 2b02f...355

[Anonym bruker]

Jeg har vært og er igjennom samme greie.. Vi har samværsavtale fram til august, da far skal i papppaperm.. ( Far har nå vårt barn annenhver helg og to ettermiddager i uka). Nå mener han barnet skal bo hos han når han går ut i permisjon.. vår sønn er bare 9mnd! 

Vi har nytt møte på fvk slutten av juli.., men jeg kjenner at jeg ikke har lyst dit, for jeg vet på forhånd at vi ikke blir enige.

 

Anonymous poster hash: 5b918...8bd

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært og er igjennom samme greie.. Vi har samværsavtale fram til august, da far skal i papppaperm.. ( Far har nå vårt barn annenhver helg og to ettermiddager i uka). Nå mener han barnet skal bo hos han når han går ut i permisjon.. vår sønn er bare 9mnd! 

Vi har nytt møte på fvk slutten av juli.., men jeg kjenner at jeg ikke har lyst dit, for jeg vet på forhånd at vi ikke blir enige.

 

 

Anonymous poster hash: 5b918...8bd

 

Au, denne var kjip. Tror nok megleren er på din side i denne saken (håper ihvertfall det) På den siste timen måtte pappan gå ned på samvær for vårt barn taklet ikke dette. Var helt umulig å legge, barnet skulle være med meg konstant. Nå er det heldigvis bedre. Og dette for et barn som nå er to år. Nei, det er tungt å svelge for en pappa når barnet ser mor som sin hovedforsørger. Det er kjipt, men nå går jo barnet først. Og pappa's tid kommer jo snikende når de første årene er over. 

 

Anonymous poster hash: 2b02f...355