Må blåse ut litt frustrasjon og tristhet... Langt og med ekle detaljer..

[Anonym bruker]

Dette er jo ikke noe jeg kan fortelle til noen. Har ingen andre å dele det med..

Jeg og mannen er prøvere, har vært det i godt over et år nå. Droppet prevansjon en dag og tenkte at skjer det, så skjer det.

Men så har det ikke skjedd noen ting! I løpet av sommeren har TR vært forsinket gang på gang, og håpet har steget.. Men så kom den likevel alle gangene. Så frustrerende!

 

Ved slutten av TR forrige gang bestemte jeg meg for å pøve å finne ut når jeg hadde EL neste gang. I begynnelsen av denne uken kom EL symptomene. Hadde da sex søndag og onsdag. Hadde sterke EL smerter på tirsdag og onsdag + slim. Torsdag kveld hadde jeg en mini blødning.. Tenkte da håpefullt at det kanskje var festeblødning slik jeg hadde med førstemann, var faktisk helt overbevist om det!

 

Men i går skulle jeg bare kjenne litt oppover i skjeden, og fikk litt slim på fingrene. Det var hvitt, strekkbart og minnet mye om EL slim. Det lå liksom ikke på tappen, men gjemt bakom? Hadde ingen muligheter for sex denne helgen, så om EL ikke egentlig var før i går, så misset vi denne måneden igjen:( Kjente på livmortappen også.. Den var langt nede i sjeden, kjente den uten problemer. Den var bakovervendt, ganske hardt, men myk utenpå. Vet ikke om den var åpen eller lukket, klarte ikke finne det ut. Kom ikke mer slim heller i går.

 

I dag kunne jeg nesten ikke finne tappen, så da har den trukket seg helt oppover så den har nesten forsvunnet. Kjente litt på den, og åpningen virket egentlig lik som i går. Var liksom fremdeles svært hardt, men litt myk utenpå. Tørr ikke rote mye rundt "oppi der", så det har bare vært "en snartur" og kjent etter.

 

Kjenner håpet bare visner henn.... Er jeg gravid? Kan vi glede oss? Eller er håpet ute denne måneden også? Ble Så lei meg i går da jeg fant det slimet.. Var sur og lei meg resten av kvelden, fordi jeg tenkte at nå har vi bommet på EL.

 

De siste par dagene har jeg symptomer som ømme bryst, stikkinger i magen og bekkenløsning (av alle ting, men ikke til å ta feil av!!). Jeg kan liksom ikke håpe at det er gravid symptomer så tidlig, noe som vil si at jeg faktisk er blitt så "gal" at kroppen min innbiller seg ting. I tillegg har jeg hormonsvingninger som fy! Jeg tenker på dette hele tiden, føler nesten det har tatt over livet mitt.

 

Tiden går ikke fort nok føler jeg. ønsker meg så indelig to sterker, så jeg kan begynne å glede meg. Eller så vil jeg at TR skal komme, så vi kan sette i gang neste pp. Orker ikke begynne å styre med EL tester, temp, lege, osv.. Føler at da vil jeg sikkert bare håpe enda mer på at det skal klaffe, for så å bli mer lei meg hver måned det ikke gjør det..

 

Er bare så lei meg i kveld... Vil så gjerne bli gravid...Brukte 8 pp på første mann, så regnet ikke med at det ville bli lett denne gangen. Var så sikker på at nå hadde det klaffet, men så fant jeg ut at vi kanskje har bommet på El likevel. åååhh, blir gal av dette her!

[Misa+spire i magen<3]

Helt sikker på at du er gravid jeg Sånn du beskriver opplevde jeg med andremann.. Ble super deppa og lå å gråt i frustrasjon fordi jeg trodde vi bommet på el..

 

Men, det viste seg når jeg minst forventet det, at inni meg vokste det en liten baby Opp med motet!!

[<3 2G <3]

Hei, jeg vet hvordan du har det med ønsket om barn. Men mitt råd er å slutte å rote oppi der og heller ta deg en tur til gynekolog som vet hva som er bra og ikke. Ønsker deg masse lykke til.

[Lilja77]

Kan absolutt kjenne meg igjen i mye av det du skriver, både den gang man faktisk ble gravid, og forrige måned, da jeg ikke ble det....dessverre... Vi får bare holde motet oppe og krysse fingre og tær :-) Det er virkelig ikke lett å tolke vår kompliserte kvinnekropp med alskens symptomer som dukker opp...

[doble]

Det første jeg kjente da jeg ble gravid i sommer var bekkenløsning.. Da var jeg helt sikker;) Hadde også ømme pupper og litt kvalme men det pleier jeg å ha før mens og.. men ikke bekkensmerter! Håper det har klaffet for deg;)