UL for å se hvor mange uker jeg er på vei i morgen

[celines]

Jeg klarer rett og slett ikke å lande 110 % på en beslutning, det ene sekunder så virker det så enkelt og greit å bare skulle ta en abort, men så neste dag så vet jeg ikke om det er noe jeg kan klare å gjennomføre. Jeg er 22 år, og bor sammen med samboeren min i ett hus vi kjøpte noen år tilbake, han er 25 år, vi har vært sammen i 4 1/2 år og begge har fast jobb, med vanlige lønninger. Det er ikke at jeg ikke har lyst på barn, jeg har alltid sett for meg selv med to barn, og jeg har alltid trodd at uansett tidspunkt - men jeg tok feil. Vi tok en kir.abort for ca to år siden, og det kan jeg md hånden på hjerte si at jeg aldri noen gang kommer til å gjøre igjen. Det jeg vurderer er altså en medisinsk abort, og jeg må si at jeg føler dette er veldig anerleder fordi det tross alt er kroppen "selv" som støter fra seg det som er der inne, og fordi (så lenge man ikke ender opp med å måtte ta en kirg.abort fordi noe er igjen) så er det heller ingen mulighet for at det dannes arr på livmor som gjør at det kan vi vanskelig å bli gravid senere.

 

Det som er så sårt er grunnen til at jeg ikke ønsker barnet - det er rett og slett rent egoistisk. Jeg vil reise mer. Bare meg og samboer. Jeg ønsker også at samboer skal få jobb utenlands så vi kan bo i ett annet annet land noen år først, mens i hverdagen tror jeg det ville vært koselig... Det er altså kun reise og utlandet det egentlig står på! Jeg føler meg så slem og egoistisk. Sannheten er også at jeg ikke liker å være i Norge om sommeren, jeg ønsker altid å bruke alle de fire ukene ute av landet, og med tanke på at barnet kommer i mai, og at landet jeg snakker om er 14 timer vekk så ville det altså ikke vært mulig for meg å reise i juli...

 

Når det kommer til samboer sine meninger så sier han ikke stort mer enn at det ikke er hans kropp, og at det er jeg som må ta valget, og at han støtter meg uansett. selvom han skulle ønske det kunne skjedd når vi var klare for det.

 

En annen ulempe er at vi bygger ut huset, og vi ville egentlig veldig gjerne være ferdig med nettopp de tingene før vi begynte å tenke på barn. At vi allerede har brukt tre år på å pusse opp her har jo gjort at vi ikke har fått så mye tid til sammen, for det første året bodde vi ikke sammen og når vi flyttet sammen så gikk tiden til oppussing. Jeg vil så gjerne ha litt tid med han alene, bli forlovet og gifte meg... reise masse og leve livet slik som alle andre på min alder.

 

I morgen skal jeg på UL og se hvor langt jeg er på vei, det verste er at en liten del av meg håper at jeg har kommet for langt så jeg ikke må ta noen avgjørelse... Dette er utrolig vanskelig! Hva tenker dere?

[Lykketroll13]

Det virker som at grunnene dine til å ta abort kommer fra hodet, mens tanken om å beholdet barnet kommer fra hjertet <3

 

Hva er det EGENTLIG som holder deg igjen fra å bli mamma nå?

[Anonym bruker]

Alle ønsker at alt skal være perfekt til barnet kommer.Utdannelsen i box,stort hus,bil og god økonomi.De aller færreste opplever at alt dette er klart,men det går veldig bra for det.Det er langt flere som angrer på en abort enn på de barna man har fått.Livet blir totalt forandret til det bedre med barn.Vi reiste 3 uker til afrika med en 1 åring og det var kjempegøy.Den friheten barnløse beskriver at de er så glad i,er for meg nå meningsløs og bortkastet tid.Jeg ville aldri ha byttet tilbake til det livet jeg hadde selv om jeg elsket det da.

For meg virker det som du har alt på plass,både et trygt forhold og hus.Ikke vær redd for forandring i livet ditt,du vil aldri angre hvis du beholder barnet.Livet er slett ikke over,det blir faktisk enda bedre:)

 

ønsker deg masse lykke lykke til!

[Anonym bruker]

Og en ting: Det er ingen garanti for at du faktisk blir gravid``neste gang``når det passer bedre for deg.En venninne av meg tok 3 aborter i 20 årene,nå er hun 33,gift og blir ikke gravid.Har prøvd i flere år.. hun har ikke angret de abortene før nå. Bare en liten tankevekker..

[selma07 og engel]

Jeg tenker at det å ta abort nr to er litt merkelig.. Det er ikke en ting du har i magen.. Faktisk spiren til et liv.. Hus, reiser, jobb? Jeg ser ikke problemet?? Jeg måtte selv ta det grusomme valget om å ta senabort i januar siden min lille skatt var så syk at det ikke var forenelig med liv:(( har hatt tre sa. Har ei flott jente på fem ❤

 

Jeg skjønner ikke at du vurderer abort bare fordi det ikke passer nå..?? Og det er ikke sikkert du klarer å bli gravid igjen.

[magica fra tryll]

Praktiske ting og reiser er viktigere enn et lite liv?? jaja,-vi er forskjellige....

[Gjest Trulte med to små]

Jeg er ganske streng på unge jenter som vurderer abort bare fordi det ikke passer. Har dere gjort alt dere kan for å unngå å bli gravide og likevel blitt det, må det vel være meningen? Har dere derimot slurvet med beskyttelse er det jo deres feil og bør ta ansvaret.

Jeg støtter de andre over her som mener det er fare for at du vil kunne angre på disse abortene senere. Tenk om dette er din ene sjanse til å bli gravid? Hvem vet?

[*frah..tillykke*<3]

Ser den situansjonen...Eg er selv i uke 6-7. Typen min mener eg skal ta abort, medan eg helst vil behalde det.

 

Men eit spørsmål eg prøver å stille han innimellom i den vanskelige tida...

 

NåR er man KLAR for og få eit barn?? Det er en stor forandring i livet...men eg har til dagens dato aldri høyrt om nokon som tek det som ei negativ forandring. Har nokon venner som har fått, å han eine er snart 30, medan ho er 24. Han seier at hadde han vist hva det innebar å få barn hadde han fått for mangen år siden. Det er det flotteste han noen gang har opplevd, å vil gjerne oppleve det nsart igjen:)

 

Så vi har ein del ting å tenke igjennom.... Eg vil også oppleve meir, men kan vi ikkje det sjølv om vi får bran??

 

De kan være med, eller ein har mest trulig noen i nærheten som kan hjelpe enn en lang helg eller uke så ein kan pleie kjærleiken også??=)

 

Lykketil iallfal:) Ingenting er feil å ingenting er rett!! <3 Følg hjerte!!<3

[Salvador]

Jeg og samboeren min har store tanker om å flytte til utlandet, langt langt vekk fra norske årstider!!! Vi bestemte oss for at det var lurt å få barn mens vi fortsatt bodde i norge, på grunn av den gode oppfølgingen man får her. Vi har fortsatt tenkt til å reise og oppleve verden selv når den lille har blitt født, hvorfor skal det være et hinder? Eneste som skjer at det eventuelt blir litt ekstra planlegging, noe man raskt blir flink til når man blir foreldre!

 

Jeg er enig med 'Fortvila sjel', det finnes vel egentlig ingen tid for når man er "klar" for å få barn. Søsteren min fikk et nydelig lite barn, og hun sa: " h*n kunne godt ha ventet noen år med å komme, men jeg ville ikke byttet h*n mot noe i verden!" Jeg tror ikke du kommer til å angre på å beholde barnet!

[CherishBigandSmallMoments]

Et barn er den største gleden du kan få i livet ditt. Hvis du er så heldig å ha blitt gravid, mens du er i et godt og stabilt forhold med den mannen du elsker, kan jeg virkelig ikke forstå at du tviler.

Jeg har ei datter på 13 mnd, og har hatt mistet 2 i løpet av de siste 4 mnd.

Jeg er ung og frisk, men alikevel skjer dette. Ikke risiker å fjerne dette, også kanskje det ikke går så bra neste gang.

 

Når man blir foreldre, blir det som om du aldri har vært noe annet. Det blir ikke no problem å ha med det lille nurket på ferie

 

Håper du får tatt et valg som er best for deg og din samboer, bare husk at livet er skjørt..

[*frah..tillykke*<3]

Et barn er den største gleden du kan få i livet ditt. Hvis du er så heldig å ha blitt gravid, mens du er i et godt og stabilt forhold med den mannen du elsker, kan jeg virkelig ikke forstå at du tviler.

Jeg har ei datter på 13 mnd, og har hatt mistet 2 i løpet av de siste 4 mnd.

Jeg er ung og frisk, men alikevel skjer dette. Ikke risiker å fjerne dette, også kanskje det ikke går så bra neste gang.

 

Når man blir foreldre, blir det som om du aldri har vært noe annet. Det blir ikke no problem å ha med det lille nurket på ferie

 

Håper du får tatt et valg som er best for deg og din samboer, bare husk at livet er skjørt..

å dette fekk meg til å få frysninger!!

Eg har ein sambuar som overhode ikkje vil vi skal beholde spiren i magen, er idag ca 7 uker:) Han vil på ingen måte være voksen nok, mener han...vi er begge 23, nå...å har vore sammen i over 2år, å vi har eit veldig stabilt og godt forhold...Så eg skjønner ikkje hvordan han kan tenke så negativt, medan eg bare prøver å finne løsninger, finner han stikkveger med bom!!

Men etter alt fine eg leser her inne om fine graviditeter, nydelige barn osv, blir eg meir og meir sikker på at eg aldri kjem til å ta ein abort!!

[*Mammsen]

Det er få som er 100% klare for barn og alt det innebærer. Klart det endrer livet ditt - men ang begrensninger er det jo du selv som styrer. Du kan ikke reise over alt - men det er mange stder du kan reise

 

Vi har en på 1 år - og har det siste året vært i Thailand i 3 uker, Sverige x mange med fly og med bil, Kroatia, oslo (bor i bergen). Har reist en del - og det har gått veldig fint Om du har bare en liten tvil ang abort - og er i at såpass stabilt forhold så er kanskje det rette å beholde?

 

Svarer selvom du sikker har bestemt deg for lenge siden...