Vil ikke, men må

[snart3-4-5barnsmor.87]

Ok veldig skremmende, men Trillingene må jo ut. Føde vanlig er nok helt uaktuelt :-/ så da må jeg opnes.

 

Jeg er livredd!! Nåler,sprøyter, kniver,blod, osv jeg hater være dorlig, være kvalm/ kaste opp og det å være i store smerter, Blod tapet ikke minst!

 

Mulig jeg er mega dramatisk, men de begynner å slite på meg. 2 uker til jordmor timen, 6 dager til ord ultralyd.

 

Hva bør jeg innstille meg på, har 2 vaginale fra før. En med epidural ( som ble satt under en rie, så merket ikke stikket. Samme med nålen i hånden, så utrolig vonde rier jeg brydde meg ikke) nr 2 kon uten smertestillende, vannet gikk 10, ingen ute 15.04 ( så 5 timer, og bare 2 av de veldig vonde)

 

Nå vil jeg jo ikke ha smerter, vannet vil jo ikke være gått, jeg skal stikkes og kuttes i mens jeg er i god form. Kjenner dette er hardt for meg.

 

Blir jo innlagt uker før snittet, og om noe hender blir de jo slutt snitt. Men kan noen fortelle meg dette går bra? Hva man egentlig skal i gjennom?

 

Mvh

[AO3]

Gratulerer med trillinger! Jeg skjønner godt at du er redd, men i din situasjon har du jo ikke noe valg, et keisersnitt er tryggest for dere alle.

 

Jeg tok akutt ks med førstemann, og var kjemperedd da jeg skulle ta planlagt ks med andremann. Jeg gruet meg forferdelig, jeg hadde dårlige minner fra første gang. Jeg gruet meg også til tiden etterpå, jeg visste jo at det gjorde veldig vondt, og i tillegg fikk jeg komplikasjoner etter mitt første snitt som gjorde barseltiden til et smertehelvete.

 

Men vet du hva? Det planlagte snittet mitt gikk helt fint. Ingen komplikasjoner. Jeg skal ikke lyve - det GJøR veldig vondt etterpå, de første 1-2 dagene. Jeg var helt avhengig av hjelp til alt som hadde med barnet å gjøre, måtte ha hjelp til å snu meg, sette meg opp, reise meg fra senga etc. Men jeg ble motivert av at det hele tiden var rask fremgang, og at jeg så at jeg slapp komplikasjonene fra sist. Etter at jeg dro hjem fra sykehuset på dag 5 tok jeg kun to paracet. Vi ble på sykehuset såpass lenge pga dårlig vektoppgang hos barnet og ammetrøbbel, ellers hadde vi nok dratt hjem på dag fire som "planlagt".

 

Jeg synes ikke ks er noen drømmesituasjon, men i mange tilfeller er det det eneste riktige, eller det tryggeste for mor og/eller barn, og da må man bare gjøre det beste ut av det. Snakk ut med det du er redd for med lege og/eller jordmor - få satt ord på hva det er du er redd for. Kanskje er du rett for noe fordi du har misforstått hvordan det egentlig er, at du overdriver faren pga frykt? Det tror jeg er ganske vanlig (og gjett om jeg gjorde det selv!). Du venter trillinger, og det er neppe dagligdags på sykehuset du tilhører, du blir sikkert behandlet som en dronning! Lykke til!!!

[snart3-4-5barnsmor.87]

Tusen takk for det flotte svaret :-) fikk meg hverfall til å smile! Hehe og de hjelper litt bare det. Godt å høre du har en positiv erfaring, og jeg kjenner jeg håper jeg er like heldig :-) jeg skal hverfall spørre om alt jeg lurer på, når jeg skal til jordmor. Mulig jeg får litt mere info på fredag, på ordinær ultralyd :-)

 

Tusen takk i gjenn :-D

[AO3]

Det er i alle fall viktig at du forteller om det du er redd for, og spør om det du lurer på. Hvis du ikke kommuniserer ordentlig at du er redd, og at du trenger støtte, vil jordmødre/leger kanskje gå ut fra at alt er ok, mens det i virkeligheten slett ikke er det. Dermed vil du ikke få den hjelpen og støtten du trenger. Jeg vil tro at du kommer til å følges opp tett med trillinger, og det inkluderer også keisersnittet.

[snart3-4-5barnsmor.87]

Hei jo jeg tror de er viktig å få snakket om, for kjenner det er tungt. Jeg takler dorlig kvalme og svimmelhet ( værste jeg vet) og smerter. Men jeg vil tro KK legger til rette litt, for jeg klarer vel ikke stelle tre babyer etter snittet selv? Jeg har født de to første vaginalt, vondt men med nr 1 og epidural, var verre enn nr 2 som kom helt uten noe. Kunne gå raskt etter fødsel osv. Nå blir man jo helt avhengig av alle andre, pluss jeg får vel ikke sett de engang. Siden de er så små, og blir jo veldig prematurt. Minst 7 uker. Og helst ikke komme ut før etter uke 28, senest 34.

[AO3]

Jeg vil tro du får mye avlastning og hjelp i starten, barna blir vel innlagt på nyfødtintensiven i starten uansett? Da vil de ha sykepleiere til å stelle og passe på i starten. Jeg kjenner noen som fikk premature tvillnger på KK, 7-8 uker før tiden, og de var på nyfødtintensiven. Den lå visst ikke engang i samme bygning som føden.

 

Du kan umulig ta deg av tre premature barn like etter ks, det sier seg selv! Barna må også få den medisinske hjelpen de trenger uavhengig av hvordan de har blitt født og hvilken form du er i, det ordner seg nok.

 

Angående smertelindring - vær obs på at det er lurt å være i forkant, be om smertelindring før det begynner å gjøre uutholdelig vondt, ikke vær "tøff". Det er bedre å holde smertelindringen jevn. Har det først begynt å gjøre utrolig vondt, så trenger du mer smertestillende for å komme deg opp på et akseptabelt smertelindringsnivå igjen enn hvis du har unngått den sterke smertebelastningen i utgangspunktet.

 

Du vil få mye hjelp i starten, og du må regne med at du skal opp og gå (med hjelp) etter kort tid (samme dag, vanligvis). Den første turen opp av senga er den tøffeste! Det er viktig å bevege seg og gå så raskt som mulig mtp blodproppfaren. Dessuten føler jeg meg mye friskere så snart jeg får begynt å bevege meg litt selv, og ikke bare ligger lenket til senga.

 

Blir du kvalm/svimmel under keisersnittet, gi beskjed om det. Det kan være fordi blodtrykket ditt er lavt, og det kan de ordne opp i vha medisiner. Jeg har ikke kastet opp eller vært veldig kvalm under mine ks. Ved første ks holdt jeg på å besvime og var kvalm pga blodtrykksfall, men jeg sa fra, og da fikk jeg medisiner sånn at jeg klarnet til og ikke var kvalm lenger.

 

Håper du klarer å holde dem innabords så lenge som mulig. I alle fall over 30 uker!

[snart3-4-5barnsmor.87]

Takk, veldig snilt av deg. De skal jeg huske

Jeg vil nok tro de må på nyfødt intensiven litt, jeg får vel så vidt sett de tenker jeg. Men håper jeg kommer meg opp etterpå, for slet etter nr 1, og da hadde jeg bare epidural ( fikk ikke inn kateteret, etter/under fødsel) så aner ikke hva de må gjøre denne gangen.

 

Jeg kjenner jeg gleder meg til fredag, håper på en del svar. Jordmor time tidlig neste uke også. Så håper jeg får litt utløp for tanker og følelser :-)