Svangerskapsplager mot slutten

[Førstegangsmini]

Hei,

 

Jeg er 32+2, de siste fire ukene har det begynt å bli litt tøft, kanskje først og fremst psykisk fordi småplagene gjør at jeg sover dårlig. Merker at kroppen forandrer seg, og det er også ting som liksom ikke er beskrevet noen steder som svangerskapsplager - er det noen flere som kjenner seg igjen i dette:

 

1) følelse av av beina visner litt når jeg reiser meg og begynner å gå etter å ha sittet stille en stund, bena blir blytunga og føler at blodet liksom ikke blir pumpet rundt ned til bena.

 

2) følelse av å være helt sprengt i magen etter måltider, trenger ikke å spise mye, det bare føles som at magen skal sprekke. Jeg har lagt på meg ca 8 kg hittil, altså ikke kjempe mye med tanke på hvor langt jeg er på vei, og magen er ikke veldig stor, men føler jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg selv etter små måltider. Det gir meg en følelse av å skulle kaste opp og det har også skjedd at jeg har kastet opp etter lunsj og middag.

 

3) følelse av å hovne opp nedentil og mye utflod

 

Noen flere som har disse merkelige greiene

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Hei Så godt man ikke er alene hehe! Her er jeg 33+2 og andregangs, og må si at den plagen jeg har hatt så langt er bekkenløsning som er den største av betydning. Den startet da jeg var halvveis og har blitt verre med månedene.

 

Det å være hoven kom ganske kjapt! Sist gang kom det mer den siste måneden bare, mens jeg tror det nærmest har vært slik helt siden magen kom, og jeg føler meg så udelikat som bare det med masse utflod i tillegg. Blir noen truseskift mer enn til vanlig

 

Magen strammer seg mere nå, og kynnerne jobber godt på stressende dager, og jeg Må faktisk hvile mer. I dag måtte jeg ty litt til tårene faktisk for de var skikkelig vonde, og det føltes ut som om magen var en melon! Det er vel slik det skal være nå på slutten, men heldigvis er det fortsatt en del kos selv om man har vondt i tide og utide

[Gjest 2prinsesser11&12]

Heihei! Er riktignok ikke gravid lenger, men jeg kjenner meg igjen i hva du skriver Har vært sånn for meg begge gangene mot slutten av svangerskapet, i tillegg til bekkenløsning og mye kynnere i det siste svangerskapet.

[Icerus]

Ikke helt med på hva du mener med å "visne i beina", men ellers helt like symptomer.

 

Ellers så har jeg bekkeløsning, halsbrann til de grader og stråling nedover ene foten.. Ellers er alt vel.

 

Håper i alle fall at det er noen trøst at det er flere som har liknende eller samme symptomer. Er forresten 33 uker.

[M og Lille E]

Tror jeg kjenner igjen alt du skriver! Jeg er helt gåen for tiden, uke 35 +3, og får voldsomt mye melkesyre i beina når jeg går - særlig opp trappa. Gir en "vissen" følelse. Er også fullstendig sprengt, og sliter med å sitte vanlig i sofaen - på vanlige stoler osv., ettersom jeg da får vondt rett under brystbeinet. Har kontorjobb (en uke igjen), og føler jeg må strekke meg "over" magen for å klare å skrive på tastaturet. Helt forferdelig!

 

I tillegg har jeg helt hard mage som står skikkelig ut, og er helt avhengig av å støtte opp magen på siden med puter når jeg skal sove (liggende på siden), ellers så føles det som om magen "henger", og det er smertefullt.

 

Jaja...dette var mitt hjertesukk

[November-spire-79]

Ja jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Merket at ting ble værre etter uke 30. Er i uke 32+5 i dag, og bekkenet har blitt værre. Hadde jeg ikke hatt sykemelding nå så tror jeg at jeg hadde grått mine bitre tårer hver dag hehe

[Ver@]

33 uker med tvillinger,og har hatt høygravidplager en god stund allerede, og det blir tyngre for hver dag:p. Det værste er bekkenet,og at jeg har fått karpal tunnel syndrom (vissner helt bort høyre hånda pga en nerve i klem. smertefullt til tider). Vondt i ryggen og ribbeina, rastløse ben, ekstrem tørste, derav hyppige toalettbesøk. Vondt i bena etter å ha stått kun korte perioder,hoven nedentil, treg mage, kvalme, smerter i mellomgulvet. Masse sterke kynnere som jeg har vært plager med mer eller mindre hele svangrskapet. Sover dårlig, så er trett store deler av dagen.

 

Det aller værste er derimot ikke det fysiske, men bekymringene for det å skulle igjennom en risikofødsel, og uvissheten om mannen min rekker fødselen siden jeg må reise langt 4uker før termin. I tillegg vokser jenta dårlig, så er kjempebekymra for henne.

 

Så, det var dagens klaging;)