Drømmemann

[Anonym bruker]

Jeg er gift og har flere barn med min mann. Vi har et helt greit familieliv.

For noen år siden møtte jeg drømmemannen min. Jeg virkelig liker denne mannen, og klarer ikke å stoppe å tenke på han.

Jeg har snakket med han, og ble litt kjent. Men pga følelsene mine for han, så holder jeg avstand og vil ikke at han eller andre skal merke det.

De siste årene har jeg møtt han og sagt hei og gått videre.

Hender vi møtes på arragement fordi vi har barn på samme alder. Han er singel.

Sist vi var på samme sted så jeg ikke på han engang.

 

Jeg merker at han gjerne vil snakke med meg. For 1/2 år siden, når jeg gikk forbi han. Smilite han veldig, og jeg gikk bare forbi og smilte litt tilbake.

Den siste gangen så jeg ikke på han engang.

Uff. Litt trist.

Jeg snakket en del med han før da vi møttes veldig ofte og fulgte barnet vårt til fritidsaktivitet. Men etter det, så møtes vi en sjelden gang.

 

Han er singel. Det er litt vondt å må tvinge seg til ¨å glemme han.

Han har vært singel noen år, og jeg er så redd for at han skal finne seg noen. Jeg er ikke ute etter å være utro. Men jeg kan jo ikke gå fra familien i tilfelle det kunne blitt noe med en jeg så vidt kjenner.

[solavisfolket81]

Du går vel ikke fra familien din??? Mener du at om du får en ny kjæreste så vil du ikke ha barna mer? Du må bare kjenne i hjertet ditt, kanskje du er "ferdig" med den mannen du er gift med. Du har jo ikke gjort noe galt engang. Men om du mener du skal "gå ifra" barna dine også, blir det noe annet. Barna har det uansett alltid best med at foreldrene har det bra. Jeg ville tatt en prat med mannen, og sagt det som det er... Jeg hadde gått ifra den er jeg med om jeg ikke hadde følelser for ham lenger. Men, igjen, aldri barna mine... Håper det er ok at jeg sier mine meninger, vet ikke om du egentlig ville ha noe svar eller bare dele. Lykke til uansett. Og husk at om du går fra din mann fordi du liker en annen har du ikke gjort noe galt. Om du er utro i lang tid og går bak ryggen hans, er det mye verre... For deg også...

[Anonym bruker]

Har ingen planer om å gå fra mannen min eller være utro.

Syns bare det er litt trist å glemme denne mannen.

Som jeg skriver i siste linje. Jeg kan jo ikke gå fra familien i tilfelle det kunne blitt noe med han.

Jeg trives med barna mine og være en familien. Samtidig er jeg forelsket i denne mannen, og det har vært i 3 år.

Jeg har ingen annen løsning enn å holde avstand. Det gjør meg litt trist.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tenker på han hver dag. Ikke lett å slutte heller.

HI

[solavisfolket81]

Ok, forstår at du trenger å skrive det da... Men jeg ville nok gått fra min mann i samme situasjon... Men jeg er fremdeles forelsket i ham

[Anonym bruker]

Jeg tar sjansen på å tippe at du er forelsket i tanken på denne mannen.

 

Du sier selv at du knapt kjenner han og kun har snakket med han i forbifarten - det er ingenting å bygge en forelskelse på.

 

Du er betatt av en person og det gir deg litt spenning i en a4-hverdag.

 

Det er det ingenting i veien med, det som er viktig er hvor du går herfra. Om du bestemmer deg for å heller prøve å finne tilbake til forelskelsen du følte for mannen din, kan du redde forholdet og gi barna dine den trygge oppveksten de fortjener.

 

Om du fortsetter å spinne rosa ungpikedrømmer om denne mannen som du ikke aner noe om bortsett fra at han er sjarmerende, vil forholdet ditt til mannen din sakte visne og til slutt dø.

 

Ditt liv, ditt valg!

[Anonym bruker]

Ok, forstår at du trenger å skrive det da... Men jeg ville nok gått fra min mann i samme situasjon... Men jeg er fremdeles forelsket i ham

 

Du vil gå fra mannen din pga en flyktig forelskelse i en mann som smiler til deg når dere møtes?

 

Da tør jeg tippe på at forholdet du er i nå ikke blir av det livslange slaget - for de fleste av oss opplever å bli betatt av andre gjennom et langt samliv - forskjellen er bare hva man velger å gjøre med det!

[Anonym bruker]

Du tror han er interessert fordi han smiler til deg?

 

Og hvordan kan du vite at han er drømmemannen om du ikke kjenner ham?

[Anonym bruker]

Du tror han er interessert fordi han smiler til deg? Og hvordan kan du vite at han er drømmemannen om du ikke kjenner ham?

 

Jeg snakket en god del med han for noen år siden, vi traff hverandre ofte i 1 år pga aktivtet til barna. Vi har felles interesse. Jeg merker om jeg er tiltrekt av et menneske jeg snakker meg.

Han er utrolig kjekk i mine øyne. Jeg har aldri vært så forelsket noen gang. Når vi har vært på et arrangement, merker jeg at han prøver å få kontakt med meg.

Sist gang bare overså jeg han. Føler det var litt slemt. men det er litt trist for meg også.

Jeg skjønner at det ikke kan bli noe med meg og denne drømmemannen. Det jeg mener med knapt kjenner er, at jeg vet jo ikke hvordan et forhold vil fungere.

Vennskap går helt fint. Men det er litt vanskelig å ha et vennskap når jeg drømmer om å kysse han når vi snakker sammen. Ganske slitsomt å ha slike følelser når jeg ikke kan gjøre det jeg vil.

Det var derfor jeg kuttet ut å ferdes der jeg kunne møte han.

Jeg tør rett og slett ikke. Vi bor bare 10 min unna hverandre, har barn på samme skole osv.

 

Jeg har ikke et kjærlighetsliv med mannen min. Vi har sex av og til.

Det er vel det jeg savner og ønsker fra denne mannen.

 

 

HI