Fantastisk dumt spm:p

[Jentemamma2012]

Jeg har selvfølgelig verdens herligste 8 mnd jente;) jeg går å susser på lillemor hele dagen, koser og klemmer til enhver anledning hun er våken.

Hun er ekstremt mammadalt, særlig når vi er ute blant folk, selskap osv. Jeg ønsker gjerne at hun ikke skal bli så sint/redd når noen andre leker med henne, snakker med henne, ja tilog med SER på henne. Det fantastisk dumme spm er om man kan gi barnet sitt for mye kjærlighet slik at de ikke vil ha noen andre en mamma? Har jeg gjort henne bortskjemt med kjærlighet?

Ingen andre av 7-8 mnd babyer jeg har sett har vært så 'ekstrem'

[Vogndilla]

Tror ikke man kan bortskjemme et barn med kjærlighet, det er nok bare personligheten hennes

 

De fleste barn begynner jo med litt sånn frykt for ukjente når de er rundt den aldren hun er, det er en del av modningsprosessen og helt normalt. Mulig hun vokser det av seg men kan også hende hun er sjenert i mange år til, unger er veldig forskjellig

[Von Hertelhofen]

Det går absolutt ikke an å gi barnet for mye kjærlighet! Men det virker for meg at du bare holder henne og susser på henne hele dagen? Får hun leke litt alene på gulvet f.eks? Det å lære henne å bli selvstendig viser også kjærlighet...

 

I den alderen har vel de fleste smårollinger litt seperasjonsangst fra foreldrene, og kanskje mest fra mammen. Jenta di har bare fått det litt mer enn andre. Hvis du øver på å la henne være med andre og lar henne leke alene litt så går det seg nok til

[Jentemamma2012]

Takk for svar:) når vi er hjemme er hun stortsett på gulvet som en propell. Unntaket er vel hvert 15 min, da er det litt susse og klemmetid hun leker godt med andre barn, og er kontaktsøkende. 'Problemet' er vel andre voksne.

[kmama]

Vår lille er også "mammadalt" og har alltid vært ganske skeptisk overfor fremmede. Hun er nå dobbelt så gammel som din datter, og først de siste månedene har hun begynt å tine opp litt. Tror det er en blanding av personlighet, modning og hvor mye en er vant til å møte fremmede. For oss synes det i hvert fall å ha hjulpet at hun er blitt mer vant til å treffe andre, særlig i barnehagen.

 

Jeg er for øvrig veldig enig med forrige innlegg - tror ikke det er mulig å gi for mye kjærlighet, men hvis jeg skulle ha gjort noe annerledes, ville jeg nok ha prøvd å venne henne til fra starten av å ikke bli holdt fullt så mye.