Jeg er tilbake til start...

[Topp 10.]

Skulle vært 14 uker nå, men desverre så var det lite å se på ultralyden. Fostret hadde ikke utviklet seg videre og dermed gått til grunne ganske tidlig. Tragisk og hjerteskjærende beskjed å få...

Fikk cytotec for å støte ut fostret og restene. Og det gikk relativt greit, vondt men fikk bra med smertestillende. Blør fortsatt, men lite. Dette skjedde forrige uke...

Men nå håper jeg ting kan normalisere seg snart så vi kan prøve igjen... Den største frustrasjonen er å må de magiske 12 ukene på nytt, med alle de spm og bekymringene man sitter med. Og med ev kvalme osv. Når jeg nettopp har gått med det til ingen nytte...

Det er veldig trist!

Men er dessverre tilbake til start.....

[siot]

Så trist å høre.... :-( det er hjerteskjærende å høre!

Håper at du blir raskt gravid igjen, og at barnet vokser som det skal og at alt går bra!

[Gjest Lindus :) 1 SA + 1 MA]

Kjære deg!!

Der er fryktelig vondt og trist å miste sitt ufødte barn, uansett om det er tidlig eller sent i svangerskapet. Jeg vet akkurat hvordan du har det, og om det kan være til litt trøst, så blir det enklere å takle sorgen etterhvert som dagene går. Jeg har opplevd det samme som deg....2 september da jeg var 17 uker på vei, måtte jeg føde min lille døde babygutt.

 

Jeg har vært på kontroll hos gynekolog, og alt "inni der" så helt fint ut, og han så også at jeg allerede hadde ny eggløsning. Så kroppen er ganske utrolig, tar seg inn igjen veldig fort. Så nå venter jeg første menstruasjon som kommer i begynnelsen av oktober håper jeg...også får vi se om vi kjører på etter det.

 

Har du behov eller ønsker å prate, må du gjerne sende meg en privat melding også!

 

ønsker deg alt godt, og håper det sitter en ny spire igjen hos deg snart. Stor klem fra meg

[Topp 10.]

Så snille dere er! Tusen takk. Det går bedre og bedre om man si det slik. Men føler meg maktesløs på en måte, trives ikke med å ikke ha kontroll og som gravid er man jo ikke i kontroll med kroppen sin. Så gruer jo meg enda mere til neste svangerskap... Men vil så gjerne ha en skatt til, så vil jo bli gravid igjen snart!! Håper det skjer snart, så kanskje sorgen, de knuste håpene og drømmene blir nye igjen!

Men tusen takk, setter pris på omtanken:)

[lilly1976]

Vet altfor godt hva du går gjennom! Jeg hadde en MA i mai, var da ca. 12 uker. Hadde absolutt ingen symptomer, tvertimot var jeg kjempe dårlig fra tidlig noe som mange sier er et godt tegn! MA ble oppdaget på en tidlig UL, privat, av eget ønske da vi var veldig fornøyd med dette med førstemann! Det var et sjokk og se at det ikke var noe hjerte aktivitet, jeg var ikke forberedt på det, tok det litt for gitt at alt var bra. Ble gravid på 1 pp med førstemann og var mer redd enn nå at noe var galt! Så feil en kan ta! Jeg måtte til utskrapning dagen etter og det var ingen dramatikk i ettertid. Men jeg tror nå at det faktisk har satt sine spor hos meg, jeg er livredd at jeg ikke kan bli gravid igjen eller at det skal skje igjen...Noen dager tenker jeg at det er irrasjonelt å tenke på den måten og noen ganger blir jeg rett og slett trist...Vi har begynt å prøve igjen og det som hjeper meg mye er en Clearblue fertilitetsmonitor, føler jeg har kontroll. Jeg ønsker et barn til og vil så gjerne at det skal skje snart da jeg ikke er i 20 årene lenger...Lykke til alle sammen og håper vi kan sees snart i gravid forum!

[Topp 10.]

Synes det er trist at så mange mister på denne måten. Huff!

Jeg var på en måte forberedt, var vel ett instinkt som slo ut. Så jeg tok det medfatning der og da... Men det er jo ufattelig trist! Hadde virkelug glede over svangerskapet, skulle trene, spise sunt og nyte svangerskap og barsels tid. Men jeg vet nå at neste svangerskap vil være bekymringsfult fra start til slutt... Redd for at jeg ikke vil føle glede før etter fødsel!

Men vil jo så gjerne ha flere barn så må bare igjennom det. Masse lykke til dere andre også