Ønsker så inderlig, men?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri skrevet her inne før, bare lest og fulgt med på dere andre. Jeg er selv mor til to vakre barn, og vi ønsker så gjerne å prøve på et barn til. 3 har liksom vært tallet! Vi hadde bestemt oss for å begynne å prøve frem mot jul nå, og både mannen min og jeg gleder oss stort!

 

Men.. Nå har det endret seg så fryktelig rundt meg. Begge mine to beste venninner står oppe i hver sin alvorlige krise. Hun ene bor for tiden på sykehuset på grunn av alvorlig sykt barn, og hun andre fikk nettopp beskjed om at hun har langt framskreden brystkreft, med spredning. Jeg er så inderlig redd for at hun skal dø, og jeg har vondt i hjertet fordi jeg vet hva hun har foran seg av behandlig. Hun har to små barn selv, og tror ikke hun kommer til å overleve.

 

Jeg føler at jeg må fokusere på mine to venninner. De står med veldig nært begge to, og er de jeg ville snakket med om alt som har med produksjon av barn å gjøre. Jeg er så redd for at mitt barneprosjekt og eventuelle graviditet skal skape for stor kontrast mellom livene våre, og gjøre det vanskeligere. Jeg ønsker ikke at tiden fremover skal handle om meg. Jeg er frisk, og har det veldig godt. Tenkt om hun med sykt barn må reise hjem uten barnet sitt?

 

Vet ikke hva jeg ønsker å oppnå med å skrive dette, men mine to beste er ikke tilgjengelig for meg lenger. Det føles så ensomt, og jeg skriver derfor på et forum for første gang.

[ønsker*et*mirakel]

Dette er nok noe du må føle på selv. Hvor sterkt ønsker du dette nå? Kan/vil dere vente? Kommunikasjonen du har med venninnene dine betyr også fryktelig mye. Jeg har selv mistet et barn, i en tid hvor mange av mine venner rundt meg fikk barn. Det var utrolig vanskelig og sårt, men de venninnene jeg kunne snakke åpent og ærlig med om følelsene mine gjorde det lettere for meg å takle dette. Deres barn var gode for meg å kunne snuske på, når jeg ikke hadde mitt eget der. Det har gitt meg utrolig mye glede i en vanskelig tid. Hvis situasjonen er ny for dine venninner er det kanskje ikke så lett å kunne prate om dette nå, men hvis det er naturlig, sånn etterhvert, kunne du jo prøvd å snakke med de om tankene dine. Du kjenner nok om det er riktig å kunne ta opp. Syntes det er utrolig flott at du er så reflektert rundt dette! Det forteller mye om deg som person. <3 Lykke til med valget ditt! Sender deg en god klem