Duotest, nakkefold, fv-prøve, mk-prøve etc...

[Cinnamon4]

Sitter her og leser en tråd om fostervannsprøve/morkakeprøve eller ikke. Jeg er som sagt 40, nærmer meg skrekkelig fort 41 og vi prøver på et siste barn.

 

Sist var jeg 38 og ble ikke tilbudt noe ekstra undersøkelse, men det vil jeg jo få nå.

Har et spm som muligens vil hjelpe meg når/hvis vi blir gravide igjen og jeg havner i situasjonen.

 

Dere som hadde fine ultralyder i uke 12 og som valgte å ikke ta fostervannsprøve eller andre særprøver på Down og trisomi 13 + 18 (håper jeg husket riktig her nå), hvordan har det gått med dere? Har barnet vært friskt når der ble født eller "tok jordmor/lege feil" ved ultralyden som gjorde at dere hoppet over ytterligere undersøkelser?

 

Takknemlig for mange svar!!!

[Tykhe]

Hei du, skjønner bekymringen din. Vi hadde flere ultralyder som ikke avslørte at barnet vårt hadde trisomi 13. Alt så helt fint ut til vi kom til uke 33, og jeg ble veldig dårlig og vi fikk ekstra oppfølging. Var over 38 og fikk ikke tilbud om fostervannsprøve. Vi kunne vært spart for mye om vi hadde fått det...

[FrkVips]

Hei, jeg skjønner også bekymringen. Vi hadde en veldig fin ultralyd i uke 12, hvor det ble påvist helt normal nakkefold, neseben var på plass og alt så fint ut. Når svaret på blodprøven kom etterhvert var det dessverre dårlige nyheter likevel. Vi vet nå at vi venter ei lita jente med Down Syndrom (trisomi 21) som i tillegg har en hjertefeil som må opereres.

For oss var det ikke et alternativ å velge bort dette barnet, men vi er veldig takknemlige for å få bearbeide dette i god tid før hun blir født, slik at vi kan være så forberedt som vi kan klare.

[4Smil]

I forrige svangerskap så tok vi kun ultralyd da den var helt fin. Barnet ble født uten noen som helst sykdom. Denne gang var også ultralyden helt fin, men vi valgte allikevel å ta en fostervannsprøve. Vi ble sterkt frarådet det, men fikk det fordi vi har krav på det. Alle prøvene var fine - fostervannsprøven gikk også helt fint og uten komplikasjoner. Dette barnet venter vi om snaut 2 måneder og vi gleder oss over det.

[Ønsker3gull]

I forrige svangerskap så tok vi kun ultralyd da den var helt fin. Barnet ble født uten noen som helst sykdom. Denne gang var også ultralyden helt fin, men vi valgte allikevel å ta en fostervannsprøve. Vi ble sterkt frarådet det, men fikk det fordi vi har krav på det. Alle prøvene var fine - fostervannsprøven gikk også helt fint og uten komplikasjoner. Dette barnet venter vi om snaut 2 måneder og vi gleder oss over det.

Kan jeg spørre deg hvordan dere ble så sterkt frarådet det 4Smil? jeg sitter her og leser på tråden deres og tenker akkurat det samme som Cinnamon4. Vi prøver på vårt 3. barn, og jeg er nå 39 år. Jeg har i utgangspunktet vært helt klar på at jeg vil ha en fostervannsprøve(selv om jeg skjønner risikoen og er livredd for abort på grunn av det), men nå leser jeg at du ble sterkt frarådet det...

er det "bedre" med duo-prøve likevel??

 

Ikke lett dette!

[Sofia70]

Hei, jeg er 42 og gravid med mitt andre barn. Vi valgte å gå direkte på forstervannsprøven, da vi følte det var "skumlere" å ta duotesten da den ikke gir et helt sikkert svar. Vi ønsket å vite, for å stille mest mulig forberedt til å ta imot vår lille "attpåklatt".

Var på Rikshospitalet og det viste seg at man kunne velge mellom duotest eller fostervannsprøve. Jeg trodde alle måtte ta duotest først, men slik var det ikke. Veilederen kunne også fortelle at kvinner på 42 år har 97,5% sjangse til å få friske barn!

Prøven var fort unnagjort, var lettere nervøs, det må innrømmes, men alle man møter på er så søte, rolige og rutinerte, så jeg følte meg veldig trygg. Og alt gikk veldig bra, hadde ingen problemer etter testen, men tok det likevel rolig de første dagene. Prøvesvaret kom i posten etter 8 dager og viste at alt var normalt!

Lykke til, det er mye å tenke på og reflektere over i en slik prosess.

[Cinnamon4]

Tusen takk for mange svar!

Har idag snakket med en jordmor i familien og hun nevnte også muligheten for utvidet ultralydundersøkelse. Noen som har tatt dette? Hun sa det kunne være et alternativ til fv-prøven, ikke liker sikker, men tryggere i forhold til sp.ab.

[Feld]

Vi fikk gode resultater på duotest og gutten er helt perfekt:-) snart 8 mnd. Lykke til!

 

[eaglebeagle]

Vi valgte duotest, primært fordi vi syntes det var fryktelig lenge å vente på en fvp i tillegg til at risikoen for abort etter fvp faktisk var helt tilsvarende risikoen vi hadde for å få et barn med downs (i underkant av 1% - de to andre trisomiene er mye sjeldnere og øker ikke på samme måte som downs etter 38). Hvis vi fikk dårlige tall, ville vi gått videre med morkakeprøve/fvp.

 

Vi tok blodprøven uke 10 og utvidet UL uke 12+6, og fikk jo risikovurderingen der og da siden resultatet fra blodprøven var klart. Siden resultatet var så bra som det var mulig å få det, gikk vi ikke videre med mer undersøkelser.

 

I den genetiske veiledningen, fikk vi opplyst at fvp ikke kunne tas før tidligst uke 15, og at det kunne i enkelte tilfeller ta opptil 4 uker før man fikk endelig svar. Dvs at man kunne få svar på hurtigtest, men at det i noen tilfeller var slik at dyrkningen ikke gikk som det skulle og at det tok flere uker å få avklart. For oss var det helt uaktuelt å gå igjennom dette så sent i svangerskapet, med mindre vi hadde fått dårlige tall på duotesten.

 

Vi tenkte at ethvert svangerskap innebærer en viss risiko - og vi ønsket derfor å være forberedt og ta duotest siden vi nærmet oss 40. Når testen viste en risiko som var lav, var dette tilstrekkelig for oss. Veslejenta ble født frisk for fire uker siden. Ingen garanti med duo-test, men godt nok for oss.

[Cinnamon4]

Tusen takk for svar, alle sammen! Ønsker gjerne flere

 

Det er rart, jeg gikk gravid for 2 år siden og var da 38 når han ble fØdt. Rart hvordan man tenker nå, plutselig skal liksom alt være så risikofylt. Har en tanke om at det sikkert er i orden, vi har ingne trisomier eller andre ting i noen familier, men så fort man bikker 40 lyser liksom lampen.

Syns det er trist, at man liksom ikke kan glede esg over graviditeten fØr alle prØver er tatt, nesten ikke fØr man har fØdt!

Men, det er vel prisen å betale når man absolutt skal ha barn i så voksen alder ))

[eaglebeagle]

Tusen takk for svar, alle sammen! Ønsker gjerne flere Det er rart, jeg gikk gravid for 2 år siden og var da 38 når han ble fØdt. Rart hvordan man tenker nå, plutselig skal liksom alt være så risikofylt. Har en tanke om at det sikkert er i orden, vi har ingne trisomier eller andre ting i noen familier, men så fort man bikker 40 lyser liksom lampen. Syns det er trist, at man liksom ikke kan glede esg over graviditeten fØr alle prØver er tatt, nesten ikke fØr man har fØdt! Men, det er vel prisen å betale når man absolutt skal ha barn i så voksen alder ))

Det vil jo helst gå godt, og de små prosentene risiko vi får, blir så altoverskyggende. Min gamle farmor sa til meg at det var helt vanlig at damene fikk barn hele sin fruktbare periode når hun var ung. Det er de senere år, der kvinner får sitt fØrste barn sent, at fokuset har blitt så enormt på alle "problemene".

 

Livet i seg selv er jo risikofylt. Og det å få barn også, ting kan skje uansett alder. LItt ironisk er det at de to jeg kjenner som har fått barn med downs, begge var under 30 når de fikk barna. Risikoen for downs stiger jo med alder, men når jeg så kurvene på de andre trisomiene (13+18) på den genetiske veiledningen, slo det meg at det var fØrst etter fylte 42-43 det steg noe særlig, ellers var risikoen for en på 35 og en på 40 nesten helt lik.

 

Jeg slet med å rettferdiggjØre at vi fikk vårt siste barn nå såpass sent, at vi liksom utsatte samfunnet for risiko for sykt barn og sånn. Helt syke tanker egentlig. Men nå er alt det glemt - og verdens deiligste lille marsipanklump ligger her og gjØr alt verdt det :-) Lykke til!!

[Cinnamon4]

Takk for fint svar Eaglebeagle! Har nettopp kommet fra legen, er gravid! Riktignok veeeldig tidlig, har ikke kontroll på syklusen min (slutta med pillen i juli), så jeg har ikke stor peiling jeg heller... Dog tok vi en ultralyd og den viste at jeg er så tidlig at det ikke er dannet fostersekk ennå, men befruktet og festet, dvs 3-4 uker da kanskje.

Min største bekymring nå da er at det skal bli en kjemisk grav. Huff, skal det da alltid være noe... Men Hcg er tydeligvis høy, for testen på legekontorret var rask og tydelig.

 

Argh!!!!

[mizuno]

Hei

 

Jeg var en av dem som IKKE hadde fine ultralyder, var hos gyn på ahus i uke 11 og det ble konstatert en nakkefold på 3,2mm. Hadde ingen barn fra før, og verden ramlet ned i hodet på meg der og da... legen gav meg ikke særlig håp, med mine 41 år fikk jeg med et papir i hånda som viste 1:7 i risiko for downs syndrom. Tok en morkaketest hos riksen dagen etter, og hadde en forferdelig uke hvor jeg ventet på svar. Heldigvis var alt i orden med den lille i magen, og i dag har jeg verdens skjønneste, friske lille gutt på 8 mnd.

Så det kan slå begge veier med den ultralyden, den kan være både til glede og til besvær....

[4Smil]

I forrige svangerskap så tok vi kun ultralyd da den var helt fin. Barnet ble fØdt uten noen som helst sykdom. Denne gang var også ultralyden helt fin, men vi valgte allikevel å ta en fostervannsprØve. Vi ble sterkt frarådet det, men fikk det fordi vi har krav på det. Alle prØvene var fine - fostervannsprØven gikk også helt fint og uten komplikasjoner. Dette barnet venter vi om snaut 2 måneder og vi gleder oss over det.

Kan jeg spØrre deg hvordan dere ble så sterkt frarådet det 4Smil? jeg sitter her og leser på tråden deres og tenker akkurat det samme som Cinnamon4. Vi prØver på vårt 3. barn, og jeg er nå 39 år. Jeg har i utgangspunktet vært helt klar på at jeg vil ha en fostervannsprØve(selv om jeg skjØnner risikoen og er livredd for abort på grunn av det), men nå leser jeg at du ble sterkt frarådet det... er det "bedre" med duo-prØve likevel?? Ikke lett dette!

 

årsaken til at de sterkt anbefalte å ikke ta fv-prØven var at sannsynligheten for abort når man tar en slik prØve var omtrent like stor som sannsynligheten for å få et barn med downs syndrom. Uansett så er jo dette statistikker, og kanskje det er oftere de som tar disse prØvene som allerede er litt "utsatte" og dermed lettere mister? Det de sier at man er redd for at skjer er at man framprovoserer rier ved stikket. To av mine fØdsler har tidligere vært igangsatt, og da har det vært kjempevanskelig å få dem satt i gang - den ene fikk de det ikke til i det hele tatt. Dermed var jeg ikke skrekkelig redd for at et lite nålestikk skulle forårsake noen rier for min del. Jeg var allikevel veldig glad for at mannen min var med meg den dagen fordi jeg vet ikke hvor mye jeg hadde klart å stå imot presset om å ikke ta testen hvis ikke han hadde stØtte meg med sin tilstedeværelse.

[magica fra tryll]

Ville bare dele at jeg har fått 3 friske barn som 39, 42 og 44-åring. Jeg har ikke tatt hverken duotest, forstervannsprøve eller morkakeprøve. Helt bevisst, har heller ikke opplevd at noen har anbefalt meg det av jormødre eller leger. Synes, som noen sier over her, at det er altfor mye fokus på dette. Prosenten for at alt er bra er jo kjempestor. - Så det er en mulighet det også

 

-Og, det jeg faktisk har opplevd, er at det nesten har gått galt under fødsel. Så noen garanti har man jo aldri i dette livet,...

 

Lykke til alle sammen ihvertfall! (Og kanskje kommer jeg inn her igjen snart;)

[Cinnamon4]

Hei

 

Tusen takk for svar dere! Og jeg er enig med Magica her, jeg gikk gravid som 39-åring, fødte som 40-åring og tok ikke tester da. Nå vil jeg være 41 ved fødsel og da slår plutselig alle bjeller alarm. Tenker at "søren, alle egga mine kan ikke plutselig ha blitt dårlige når jeg feiret 40-års dagen min!" hehe.

MEN, jeg har iallefall kommet frem til en bestemmelse, eller vi har, tar utvidet ultralyd og denne blodprøva - og ikke noe mer om tall ikke tilsier noe annet. Unngår FV-prøve om jeg ikke blir anbefalt det.

Men det er lenge å gå 8,5 mnd gravid, ha dette i bakhodet og ikke ane hva jeg bærer på, selvom det sikkert er friskt, som de tre andre jeg har er.

 

Mye rart man skal bekymre seg over, hehe

[magica fra tryll]

Hei Tusen takk for svar dere! Og jeg er enig med Magica her, jeg gikk gravid som 39-åring, fødte som 40-åring og tok ikke tester da. Nå vil jeg være 41 ved fødsel og da slår plutselig alle bjeller alarm. Tenker at "søren, alle egga mine kan ikke plutselig ha blitt dårlige når jeg feiret 40-års dagen min!" hehe. MEN, jeg har iallefall kommet frem til en bestemmelse, eller vi har, tar utvidet ultralyd og denne blodprøva - og ikke noe mer om tall ikke tilsier noe annet. Unngår FV-prøve om jeg ikke blir anbefalt det. Men det er lenge å gå 8,5 mnd gravid, ha dette i bakhodet og ikke ane hva jeg bærer på, selvom det sikkert er friskt, som de tre andre jeg har er. Mye rart man skal bekymre seg over, hehe

 

Ja, hadde jeg ikke hatt tilgang til nett, hadde jeg ikke visst at jeg burde bekymre meg engang. Jammen godt det ikke fantes når jeg var optimistisk førstegangs og skulle ha tvillinger...hehe

[Viiii]

Vi venter nummer 3 og denne gangen har vi valgt duotest etter at vi har vært på tidlig ultralyd på vårt nærmeste sykehus. Alt så helt fint ut på denne ultralyden, men siden jeg denne gangen hadde vurdert duotesten - fikk vi egentlig en anbefaling fra ultralydlegen om å ta denne...Jeg blir 41 snart og er i uke 11+6 nå....Sist gang var jeg nesten 40 når nummer 2 kom, men da tok vi kun tidlig ultralyd...

 

Nå venter jeg kun på å få time på St.Olav - blodprøvene er tatt og nok sendt avgårde..... Jeg bekymrer meg lite, men jeg synes egentlig det er godt med en ekstra ultralyd. Denne gangen har det gått så glatt...ingen aborter før spira satt ordentlig....Har mistet 2 ganger før 1. mann og 3 før nummer 2 satt.....

 

Fostervannsprøve blir kun aktuelt om det skulle vise at det er veldig dårlige odds for ett friskt barn...