Vår gutt på 11mnd skal snart begynne i bhg og jeg er litt bekymret ut fra alt negativt skriveri om bhg for små barn... Noen råd/erfaringer?

[Mamma4livet]

Dere som nå har vært gjennom oppstart med deres ettåringer, har dere noen gode råd slik at tilvenningen blir bra? Hva bør vi snakke med personalet om? Hvordan har det gått med deres små?

 

Jeg skal ha fri i tre uker mens gutten har tilvenning slik at han får korte dager Kommer også til å jobbe 80 % når jeg skal starte å jobbe igjen.

 

Håper dere orker å skrive noen ord og delle deres erfaringer med meg.

 

[Lykken_er_tre]

Hei!

 

Jeg har to barn som begge begynte tidlig i bhg, den eldste var 15 mnd og lillegutt 11 mnd.

Det gikk veldig fint.

Var endel sørgelige avskjeder i begynnelsen, men det som er viktig er å vise til barnet at det er fint å være der og når en sier hade så ikke dulle og vise at det er vanskelig selv om barnet gråter. Det vil bare gjøre barnet mer usikker på den nye situasjonen.

Høres veldig fint ut at du kan gi korte dager i begynnelsen, godt med en sakte overgang.

Spørsmål som kan dukke opp i begynnelsen med små barn kan være sover rutiner (de vil nok prøve så snart som mulig å få barnet inn i samme rytme som resten)spisevaner og motorikk.

Alt annet kommer etterhvert...

Det har blitt skrevet mye negativt om 1 åringer og bhg start, men mine to er sosiale blide barn som kommer løpende mot meg med sand i håret og masse å fortelle når jeg henter dem.

Jeg har ingenting negativt å melde om å ha barn i bhg, det er ofte verre for mor og far enn det er for barnet i begynnelsen:)

 

Lykke til hilsen enn mamma og småbarns pedagog:)

[zassy☆]

Virker som de fleste jeg har hørt om har hatt veldig gode oppstarter, her derimot hadde vi det litt tyngre..men du er jo i en kjempefin posisjon som kan ha tre uker fri + 80% etterpå, her ble det bare de tre oppstartsdagene og så rett på fulle dager..har hatt noen korte dager innimellom når jeg har hatt mulighet, men det er sjelden. Nå ville jeg ikke skremme deg med å svare og si at jenta mi slet litt med å tilpasse seg, men heller at det virker som det går veldig greit for de fleste og at selv her som det gikk ganske "dårlig" så har det jo gått seg til her også. Lurt med korte avskjeder, si at du går, gi hadekos og at nå skal "Line" passe på deg vinke og gå. og prøve så godt du kan å være blid og vanlig. Lykke til

[Mikkemafian]

Jeg har 3 barn som alle har startet i barnehage ved fylte 1 år. Det har gått knirkefritt hver gang! Jeg tror det er stor forskjell på barnehagene, for i vår barnehage er det omtrent som å være ¨på besøk hos bestemor;) Det er en liten barnehage, med få smårollinger som starter opp. Dermed får de masse tid både på fanget og i hånden til de voksne.

 

Jeg har ikke hatt vondt i magen en eneste dag etter å ha levert i barnehagen. De koser seg og kommer blid og fornøyd i møte om ettermiddagen.

 

Minsten har vært sliten etter noen dager, men det er stort sett etter at hun ikke har sovet om natte p.g.a. tenner.

[Gjest <308+11<3]

Hei.

 

Jeg har selv hatt to barn gjennom tilvenning pluss at jeg jobber på småbarns avd i barnehage. Så kan jo prøve å svare litt

 

Selv syntes jeg det er viktig at mor og far føler seg trygge på å la barnet være i barnehagen, barnet merker fort om mor eller far føler seg usikre. Og da blir også barnet usikkert.

Dere kan snakke med personalet om alt dere føler at de bør vite om gutten deres, de er der for å ta vare på gutten deres på best mulig måte, og er det noe dere lurer på så bare spør

Skal gutten deres gå 100% i barnehagen? Jeg har den erfaringen av at de barna som går 80-100% ofte har en lettere tilvenning enn de som går deltid. Da de får flere sammenhengende dager og venner seg raskere til personalet og rutinene på avdelingen.

Det er som regel satt av ca 3 dager til tilvenning, men det er ikke dermed sagt at det passer for alle barn, noen trenger flere dager også, og siden du skal ha fri i tre uker under tilvenning, så er jo det en fin måte å gi han en myk start på

Vet ikke om du ble så mye klokere av dette men.

Er det noe dere lurer på så spørt, og er det en del dere lurer på eller vil si så kan det være en idee å skrive det ned. er ofte det blir mye intrykk og sånn den første dagen og da er det lett å glemme ting man ville sagt.

[Mamma4livet]

Virker som de fleste jeg har hørt om har hatt veldig gode oppstarter, her derimot hadde vi det litt tyngre..men du er jo i en kjempefin posisjon som kan ha tre uker fri + 80% etterpå, her ble det bare de tre oppstartsdagene og så rett på fulle dager..har hatt noen korte dager innimellom når jeg har hatt mulighet, men det er sjelden. Nå ville jeg ikke skremme deg med å svare og si at jenta mi slet litt med å tilpasse seg, men heller at det virker som det går veldig greit for de fleste og at selv her som det gikk ganske "dårlig" så har det jo gått seg til her også. Lurt med korte avskjeder, si at du går, gi hadekos og at nå skal "Line" passe på deg vinke og gå. og prøve så godt du kan å være blid og vanlig. Lykke til

 

Takk for gode råd. Hva tror du det skyldes at oppstarten med ditt barn gikk dårlig? I ettertid - er det noe som kunne vært gjort annerledes for å forhindre dette? Jeg spør kun for å se om det er noe vi bør/kan tenke på.

 

Går det foresten fint med barnet ditt nå?

[Mamma4livet]

Kan forøvrig også nevne at han er tidlig ute motorisk. Han begynte å gå selv når han var 9 1/2 mnd og er veldig interessert i andre barn.

[zassy☆]

Å sÅ fint det hørtes ut Trilletralle, jeg angrer litt pÅ at jeg ikke søkte i en mindre barnehage.. tror mye av grunnen til at det har vært mye grÅt her har vært fordi de voksne ikke har tid til Å ta henne pÅ fanget sÅ mye som hun har ønsket rett og slett fordi hun har vært utrygg :/ Det er ihvertfall det inntrykket jeg har fÅtt.

 

Mamma4livet vet ikke sÅ mye mer enn det jeg skrev ovenfor, de har sagt at hun er veldig "fangbarn" osv og grÅter en del nÅr de rett og slett ikke har tid til Å ta henne pÅ fanget hele tiden..og jeg skjønner jo det..de har jo mange Å passe, men samtidig synes jeg det kunne vært gjort en ekstra innsats for at de aller minste skulle bli trygge tidlig? Mulig jeg har for høye forventninger.. En dag jeg hentet henne tidlig f.eks satt hun bare i vogna ute mens alle de andre ungene lekte rundt..og jenta mi sitter nesten aldri rolig pÅ den mÅten, var helt rart Å se, men det er klart, hun blir sikkert mye mer sliten der... men jeg har jobbet i barnehage selv og da var det alltid en voksen som var sammen med de som var aller minst, men igjen sÅ var det en mindre barnehage. Vet ikke helt om jeg er fornøyd jeg, de er jo forsÅvidt hyggelige de som jobber der og nÅ nettopp har det startet en ny ped.leder der som virker utrolig koselig og omsorgsfull sÅ hÅper det bare blir enda bedre. NÅ grÅter hun ikke lenger nÅr jeg leverer (iallefall ikke de fleste dagene) og de sier hun ikke grÅter like mye, men kan være sutrete fordi hun ikke fÅr komme sÅ mye opp og fordi det er mange barn og støy osv. Oops ble litt langt dette, hehe, følte for Å fÅ det ut jeg

[caga]

Her begynte tulla da hun var nesten 13 mnd, og jeg var veldig spent! Jeg hadde fri første uka da hun begynte, og så hadde pappaen fri de neste to. Vi valgte å ha korte dager for henne, levere i ni-halv ti tiden og hente rundt to de første ukene.

Det ble mye gråt i starten, men de var veldig flinke med henne. Hun ble kosa og båret på hele dagen, så hun ble fort trygg. Men hun var sliten da hun kom hjem, og trengte mye kos. Etter barnehagen passet vi på at vi hadde rolige ettermiddager og hadde aktiviteter på hennes premisser.

(Det prøver vi på ennå da).

 

Etter nesten to uker, var kneika over. Nå stortrives hun! Ingen gråting når vi går, og vi henter en blid unge på ettermiddagen. Heldigvis kan pappaen levere sent og hente tidlig når han er hjemme i 14 dager (jobber turnus). Når jeg er alene, trikser jeg det til som best mulig:)

Flott du kan jobbe 80% så kan du korte dagene/ha en dag fri!Hadde jeg ikke begynt i ny jobb, ville jeg også hatt det.

Lykke til, det kommer helt sikkert til å gå bra!

[Mamma4livet]

Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å dele erfaringer og komme med gode råd!

 

Kjenner at jeg er mye roligere nå når jeg vet hva vi bør være obs på og hører at det ordner seg etterhvert for de små.

 

Da håper vi at "vår" bhg har omsorgsfulle voksne som har god tid til vår lille når han begynner.

[Gjest Mafan]

Jeg leste også mye negativt om ettåringer og barnehage og vurderte en stund å ta permisjon fra studiet et halvt år for å være hjemme enda et halvår, men det var ikke mulig å ta halvt års permisjon (bare ett om gangen), så de ble ikke slik. Det er jeg glad for! Jeg hadde henne så og si alene hele sommeren og da hun bikka året følte jeg etter hvert at jeg rett og slett ikke strakk til når det gjaldt aktivitetsnivå. Barn er jo veldig forskjellige, men hun stortrives sammen med andre barn, og jeg opplevde at hun trengte mer enn det hun fikk hjemme med meg. Hun ble veldig aktiv da hun rundet året og hun kjedet seg en del når vi var bare oss to... Var ganske sliten da hun til slutt begynte i bhagen og det ble en opptur for oss begge to. Hun stortrivdes fra første dag, sutret litt akkurat ved avlevering men det ga seg veldig fort. Dette er en liten familiebarnehage med tre faste voksne, og det skal være åtte barn der men per i dag er det bare seks (liten kommune). Så hun har veldig trygge rammer rundt seg, noe som gjør meg veldig trygg og som er bra for henne.

[Blt]

Jeg tror det kan variere veldig på barnehagene. Jeg grudde meg veldig da min lille på ett år skulle begynne i barnehagen. Han måtte begynne et halvår tidligere enn først planlagt, for jeg ikke fikk til å være hjemme et halvår til. Men det ble en veldig positiv opplevelse!! De ansatte var veldig erfarne og flinke og tok seg godt av han. Han trives godt, og har fått seg flere lekekamerater! Men når det er sagt. så hadde jeg nok likevel ventet ett halvår til om jeg hadde hatt mulighet.

[Studentmamma88]

Min jente er mye blidere i barnehagen enn hun er hjemme! Min jente begynte når hun var 11 måneder, og jeg følte at pga. hennes personlighet og aktivitetsnivå så var barnehage nøyaktig det hun trengte faktisk! Og det var det!

Hjemme klaget hun og småsutret HELE dagen med mindre vi aktiviserte henne 110% hele tiden, noe som er umulig for du må jo faktisk gå på do, smørre mat, dusje, kle på osv i løpet av dagen. Hun lærer veldig fort så leking har kun vært spennende i 3 minutter så kjeder hun seg igjen... Hun har alltid vært veldig sosial og utforskende og skal klare alt selv (får f. eks ikke hjelpe med å puzzle).

Så for henne var barnehage det beste for oss - hun har ALDRI grått når vi har gått! For hun er så glad for å være med de andre barna og elsker å være dem.

Under tilvenningen satte vi henne på en av de ansattes fang når vi dro slik at hun ikke ble helt "forlatt", og nå tar hun matpakken sin å går å sette seg med de andre barna for å spise. Hun bare røkker matboksen med seg og vinker hade - barnehage er hennes "greie" og det blir bare kluss om vi blander oss inn for mye.

 

MEN vi var veldig klar på at at vi ikke blandet oss for mye inn under tilvenningen, da blir jo barnet forvirret. Gjør det klart for barnet at det han som skal være her og ikke dere! Ikke bland dere inni leken, ikke kle på han, ikke skift bleie og ikke følg han i hælene når de er ute. La de ansatte gjøre det! Sitt ned, drikk kaffe -vær synlig men ikke aktiv!

 

Det samme når dere bringer - ikke bruk for lang tid og ikke vær "ustabil i tiden " - altså at den ene dagen er dere der i 1 time for å levere, mens den andre dagen bruker dere 2 minutter på å levere. Når dere er lenge der /innvolverer dere "haler" dere ut "stresset" ved at dere skal dra. Ungen venter på at dere skal dra fordi de vet jo at dere skal det og da smerter det for barnet om dere haler ut den tiden (det er jo stressfult å trist når foreldrene drar uansett reaksjon), derfor gjør leveringen fort, smertefritt og stabilt!

 

Så det er veldig forskjellig hvordan barnet og foreldrene takler barnehageoppstarten.

 

Lykke til:)

[Håpefull77]

Signerer Studentmamma88. Min jente er ganske så lik hennes barn. Det går lettere nå å ha henne hjemme en dag, siden vi kan si at i morgen skal du i barnehagen.

Vår jente begynte når hun var akkurat 1 år.

Leverte i dag etter en ukes ferie og hun smilte og vinket hade til meg med en gang. Nå er hun snart 17 mnd.

Pappaen og jeg har vært veldig trygge på at barnehagen passer for henne og jeg undersøkte nøye før vi søkte.

Hun går i en stor basebarnehage, ca 90 barn med 2 baser. Men det er stabile ansatte og en populær barnehage, og hun har sine faste som hun forholder seg til. Samtidig som hun har kontakt med de andre, så det er ikke noe problem uansett hvem som vi leverer til. Det var litt problemer i starten hvis de faste ansatte ikke var der. Men de første 3 ukene hadde pappen fri, og jeg har en fleksibel arbeidstid så vi hadde mulighet til å vente til de hun kjente godt kom. Det er ikke så lenge siden hun var lang dag, dvs fra 7:45 til 16:15 for første gang.

Jenta vår blir sur om vi henter for tidlig. Har hun ikke fått vært ute etter frukten som begynner ved 14 tiden blir hun sur og vil ikke hjem. Så da er det nesten bedre å hente før enn etter.

Jenta vår var og er veldig sliten etter barnehagen. Så på barnehage dager må vi legge henne 30 min før.

Jeg tror det er viktig at dere er rolige og trygge. Så om dere ikke er det, bør dere jobbe med å bli det. For barn leser dere!

[El1]

Sønnen min begynte da han var 10 mnd og det gikk kjempefint. Han har aldri hatt noen form for separasjonsangst og jeg har aldri vært hønemor og jeg tror at begge deler hjalp veldig for oss begge. Tilvenning hadde vi nesten ikke, andre dagen var han der noen timer alene. For oss var det VELDIG viktig med korte dager, så vi leverte 9. 30 og hentet 14.30 de 4 dagene han var der i 5 mnd. Nå er han 20 mnd og er i barnehagen 4x 6 timer. Han stortrives fremdeles og er blir kjempe glad når jeg spør om vi skal dra dit. Jeg tror det er viktig å være avslappet. Det kommer til å gå kjempefint. Det eneste masete for oss var at han var mye syk de første månedene også sov han ganske dårlig, det med at alle blir slitne av alle inntrykk er ikke riktig

[velouria]

Må først få si at jeg kjenner meg igjen i tvilen din om å la barnet ditt begynne i barnehage ved så tidlig alder. Jeg hadde akkurat den samme tvilen selv, spesielt i ukene før oppstart. Følte meg som en dårlig mor som skulle la min lille, lille gutt være borte fra meg daglig og ikke skulle følge opp alt som hadde med ham å gjøre lenger...(ved oppstart = 12 måneder gammel).

 

Men dagen kom, ubønnhørlig nok. Som deg, så hadde jeg også fri og mulighet til å la oppstarten være så avslappet og rolig som mulig. Den første dagen var vi der sammen i etpar timer, jeg satt på gulvet og drakk kaffe og lot ham komme til meg når han hadde behov for det innimellom all utforskning. Skravlet med de (koselige) ansatte, og følte meg godt mottatt, noe jeg følte hadde god påvirkning på barnet mitt, som da også følte seg trygg. Den neste dagen var vi der litt lengre, men da gikk jeg ut i garderoben en halvtimes tid, noe lillemann syntes var helt greit. Neste dag var jeg der en times tid, før jeg forklarte at jeg skulle gå, gav ham en god klem og sa hadet. Det var helt greit fra hans side, men jeg må innrømme at da jeg låste porten etter meg så hadde jeg en klump i halsen og savnet ham umiddelbart! Da jeg kom tilbake etter etpar timer, møtte jeg en strålende blid gutt som var i ferd med å utforske et nytt og spennende uteområde.

De to neste dagene var han der 4-5 timer uten meg, og det gikk virkelig helt glimrende, helt uten gråt eller noe.

Nå har han gått der i nærmere halvannen måned, og han har det så bra, spiser godt og leker fint (parallell-leker) med de andre barna, men sover litt (for) lite, og er stuptrøtt på ettermiddagen. Jeg er så heldig at jeg kan hente ham i 15-tida, og sørger dermed for at ettermiddagene er rolige slik at han får landet litt etter alle nye inntrykk og innimellom slitsomme dagene.

Jeg nyter tiden sammen med ham mer nå, og helgene brukes helst sammen med ham, andre avtaler blir nesten sekundære nå som tiden sammen med ham er blitt forkortet.

 

Jeg ønsker deg og den lille lykke til, ha en avslappet holdning til det hele, ta innkjøringen i ditt og barnet ditt sitt tempo, føler du deg rolig og trygg vil det smitte over på barnet ditt, det er jeg overbevist om.

Sørg også over å ha en god dialog med personalet, og følg opp både mat, klær, soverutiner og det pedagogiske opplegget, slik har du en viss kontroll over barnet ditt sin hverdag. Jeg har også lært meg navnene til de andre barna slik at de nevnes på en naturlig måte og jeg hilser på dem/snakker med dem når jeg leverer/henter, samt at jeg nevner navnene deres hjemme slik at de inkluderes som en naturlig del av hjemmetiden også

 

Det kommer til å gå bra! Lykke til igjen!

 

Velouria

[Mamma4livet]

Må først få si at jeg kjenner meg igjen i tvilen din om å la barnet ditt begynne i barnehage ved så tidlig alder. Jeg hadde akkurat den samme tvilen selv, spesielt i ukene før oppstart. Følte meg som en dårlig mor som skulle la min lille, lille gutt være borte fra meg daglig og ikke skulle følge opp alt som hadde med ham å gjøre lenger...(ved oppstart = 12 måneder gammel).

 

Men dagen kom, ubønnhørlig nok. Som deg, så hadde jeg også fri og mulighet til å la oppstarten være så avslappet og rolig som mulig. Den første dagen var vi der sammen i etpar timer, jeg satt på gulvet og drakk kaffe og lot ham komme til meg når han hadde behov for det innimellom all utforskning. Skravlet med de (koselige) ansatte, og følte meg godt mottatt, noe jeg følte hadde god påvirkning på barnet mitt, som da også følte seg trygg. Den neste dagen var vi der litt lengre, men da gikk jeg ut i garderoben en halvtimes tid, noe lillemann syntes var helt greit. Neste dag var jeg der en times tid, før jeg forklarte at jeg skulle gå, gav ham en god klem og sa hadet. Det var helt greit fra hans side, men jeg må innrømme at da jeg låste porten etter meg så hadde jeg en klump i halsen og savnet ham umiddelbart! Da jeg kom tilbake etter etpar timer, møtte jeg en strålende blid gutt som var i ferd med å utforske et nytt og spennende uteområde.

De to neste dagene var han der 4-5 timer uten meg, og det gikk virkelig helt glimrende, helt uten gråt eller noe.

Nå har han gått der i nærmere halvannen måned, og han har det så bra, spiser godt og leker fint (parallell-leker) med de andre barna, men sover litt (for) lite, og er stuptrøtt på ettermiddagen. Jeg er så heldig at jeg kan hente ham i 15-tida, og sørger dermed for at ettermiddagene er rolige slik at han får landet litt etter alle nye inntrykk og innimellom slitsomme dagene.

Jeg nyter tiden sammen med ham mer nå, og helgene brukes helst sammen med ham, andre avtaler blir nesten sekundære nå som tiden sammen med ham er blitt forkortet.

 

Jeg ønsker deg og den lille lykke til, ha en avslappet holdning til det hele, ta innkjøringen i ditt og barnet ditt sitt tempo, føler du deg rolig og trygg vil det smitte over på barnet ditt, det er jeg overbevist om.

Sørg også over å ha en god dialog med personalet, og følg opp både mat, klær, soverutiner og det pedagogiske opplegget, slik har du en viss kontroll over barnet ditt sin hverdag. Jeg har også lært meg navnene til de andre barna slik at de nevnes på en naturlig måte og jeg hilser på dem/snakker med dem når jeg leverer/henter, samt at jeg nevner navnene deres hjemme slik at de inkluderes som en naturlig del av hjemmetiden også

 

Det kommer til å gå bra! Lykke til igjen!

 

Velouria

 

Tusen takk for god støtte og supre råd! Jeg føler meg nå mye tryggere på oppstart i bhg etter ditt og alle andres innlegg!