Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #1 Skrevet 17. september 2012 En i familien sier at han har vært nær ved å begå selvmord flere ganger, og at dette er noe han tenker på. Han har vært deprimert i lengre tid uten å ta det opp med legen, men skal ta det opp med legen nå. Hva vil skje?
Hot Midget ! Skrevet 17. september 2012 #2 Skrevet 17. september 2012 Dersom legen mener han er en fare for sitt eget eller andres liv, vil han bli innlagt.
Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #3 Skrevet 17. september 2012 Kan hende legen henviser han til en suicidalrisikovurdering, der behovet for evt. innleggelse blir vurdert eller om det er andre tiltak som skal iverksettes. Hvis han ikke oppsøker hjelp selv, kan du kontakte legen for å få hjelp...
Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #4 Skrevet 17. september 2012 Min erfaring er at det at helsevesenet fungerer vedlig dårlig på dette området. Da jeg var 19 prøvde faren min å begå selvmord. Han dyttet i seg masse piller, men de var blitt så gamle at virkningen ikke var god nok til at han fikk det til. Han våknet på syke huset og gråt og banna. "NEI, jeg skulle ikke vært her"..... Mamma var ganske fortvilet. Jeg bode hjemme og det gjorde også min søster på 11. Mamma hendvendte seg til psykisk avd på sykehuset og sa at "Jeg kan ikke ha ansavaret for denne mannen nå." Responsen hun fikk var "Det kan desverre ikke vi gjøre noe med."
Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #5 Skrevet 17. september 2012 Dersom legen mener han er en fare for sitt eget eller andres liv, vil han bli innlagt. Det er faktisk ikke sånn det er lenger. Så lenge han ikke selv ønsker behandling, eller helsevesenet ikke ser at det er mulig å endre han, så vil de ikke legge han inn på tvang. Jeg trodde også det før, helt til sjefen min skrev en master om tvang, og da fikk jeg avkreftet det en gang for alle.
Gjest Mine ♥ ♥ ♥ Skrevet 17. september 2012 #6 Skrevet 17. september 2012 Heh, helsevesnet suger ræv!! Sorry, men jeg har et nært familiemedlem som har prøvd å ta selvmord 5 ganger, vet dere hva som skjer når h*n kommer på psykiatrisk? H*n får være der i alt fra 2-5 dager så blir h*n sendt rett ut igjen. Og hva er grunnen? Nei fordi de mener at h*n er for frisk til å være innlagt!!!!!!!! Hallo? Jada en som seriøst prøver å ta sitt eget liv om og om igjen blir bare overlevert til familien, moren fikk sammenbrudd foran legen og hylte at de kom til å bli anmeldt for mord til slutt.. og det er VELDIG forståelig!
Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #7 Skrevet 17. september 2012 De kan bli innlagt, om det legger seg inn frivillig og slipper dermed også ut igjen når de vil.
Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #8 Skrevet 17. september 2012 Min mor ble suisidal av å være på institusjon. Hun trengte en av kobling fra hverdagen, var ganske psykisk nedslitt, men det var først når hun kom på institusjon hun bestemte seg for å ta sitt eget liv.
Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #9 Skrevet 17. september 2012 Jeg tolker det dere skriver slik at dersom han ønsker innleggelse, så kan han bli innlagt? - Og så få være der til han blir bedre??? Hvis han ikke ønsker innleggelse, hva skjer da, skal han bare ta livet av seg eller følges han opp på annen måte? HI
Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #10 Skrevet 17. september 2012 Fastlegen kan henvise han både til spesialisthelsetjenesten og kommunal oppfølging. Hvor forhøyet risikoen hans er for å begå selvmord vil bli vurdert og tiltak vil iverksettes etter behov.
Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #11 Skrevet 17. september 2012 Jeg tolker det dere skriver slik at dersom han ønsker innleggelse, så kan han bli innlagt? - Og så få være der til han blir bedre??? Hvis han ikke ønsker innleggelse, hva skjer da, skal han bare ta livet av seg eller følges han opp på annen måte? HI Tviler dessverre på det. Vanligvis er det slik at en ikke får plass noe sted før etter en har prøvd å ta livet sitt. Måtte ringe daglig til posten min far lå på etter mislykket selvmordsforsøk med psykose for å overtale dem til å ikke skrive ham ut. Han ville helst bli der i 2 uker, men fikk kun 8 dager.
Gjest Mine ♥ ♥ ♥ Skrevet 17. september 2012 #12 Skrevet 17. september 2012 Jeg tolker det dere skriver slik at dersom han ønsker innleggelse, så kan han bli innlagt? - Og så få være der til han blir bedre??? Hvis han ikke ønsker innleggelse, hva skjer da, skal han bare ta livet av seg eller følges han opp på annen måte? HI Tviler dessverre på det. Vanligvis er det slik at en ikke får plass noe sted før etter en har prøvd å ta livet sitt. Måtte ringe daglig til posten min far lå på etter mislykket selvmordsforsøk med psykose for å overtale dem til å ikke skrive ham ut. Han ville helst bli der i 2 uker, men fikk kun 8 dager. Det stemmer det, får lite hjelp..noe må skje før man blir innlagt..
Iiiiik Skrevet 17. september 2012 #13 Skrevet 17. september 2012 Legen vil enten gjøre en suicidalvurdering selv eller be om bistand fra psykiatrien. Dersom pasienten vurderes som i akutt suicidalfare kan innleggelse være aktuelt, men det er ingen selvfølge. Så sant han ikke er i en dyp klinisk depresjon, vil innleggelsen neppe være langvarig. Ut fra din beskrivelse, vil jeg tro at fyren ikke er i en dyp depresjon. Så snart den akutte suicidalfaren vurderes som over, vil han nok skrives ut. Da foreligger jo ikke lenger det problemet som var utgangspunkt for innleggelsen. Dessverre (eller heldigvis, avhengig av hvordan man ser det) er psykiatriske sengeposter sjelden en arena for å bli frisk. De andre pasientene er så syke, det er så mye drama, at man selv blir syk av å være der. For å bli frisk av en middels tung depresjon er gjerne poliklinisk behandling beste vei, men kortere innleggelser kan være nødvendige. En helt annen problemstilling er jo hvorvidt ethvert ønske om egen død skal behandles og gjøres til grunnlag for innleggelse. Jeg har endret syn på det etter hvert som jeg har blitt eldre og særlig etter at en kollega tok livet sitt. Han etterlot seg et brev der han fornuftig gjorde rede for at dette var hans vurdering, det var ikke noe andre burde gjort annerledes og ingen skulle ha dårlig samvittighet. Han hadde summert opp livet sitt og kommet til at summen var slik at han ikke ønsket videre liv. Vanskelig å skjønne hvordan regnestykket ble slik, for oss utenfor hadde han svært mange positive elementer i livet sitt. Han var i kontakt med psykiatrien over noe tid og avviste medisinering og innleggelse. Jeg tenker at hvem er vi andre som påberoper oss å skulle vite bedre enn ham? Hvorfor er dette den ene vurderingen ikke skal få ta på egne vegne? Det var ikke gjort i affekt, det var planlagt, han hadde mulighet til hjelp, men ønsket den ikke.
Anonym bruker Skrevet 17. september 2012 #14 Skrevet 17. september 2012 Må ikke regne med langvarig innleggelse bare fordi han vil det selv det er ikke sånn det funker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå