Noen som venter nr 2 i , og hadde angst etter 1 ( 2-3) Barn?

[Mon tro..]

Hei

Jeg hadde et fint svangerskap i 2010,men etter fødsel fikk jeg den smellen, med dødsangst, angst for kreft, turde ikke sove, redd for mørket, og listen fortsetter. Jeg måtte snakke med psykiater på sykehuset osv.

Jeg ble satt i gang uten at det var nødvendig fikk jeg vite i ettertid, og det var en belastning med modningstabletter, og masser riedempend emiddel, ingen åpning,, ikke klarte de ta vannet osv osv..

 

Jeg kjenner jeg begynner å grue meg, jeg vil ikke ta bli satt igang igjen, men tar de hensyn til tidligere historie osv..??

 

Den angsten varte i 8-9 mnd...

Hva sier dere jenter:)?

[Mon tro..]

Ble litt feil overskrift, men dere forstår hva jeg vil frem til:=)

[linnsukkerspinn]

Jeg ble satt i gang med min første i 2011 og venter nå nr 2, jeg hadde veldig angst etterpå og kunne ikke tenke meg å føde igjenn!! Veldig inntens fødsel med sterke å tette rier! Hadde bare 30sec pause fra første ri! Og lå i hele 24 timer. Men angsten ga seg.. Men kjenner nå at fødsel angsten kommer snikende! Og drømmer ikke akkurat om å bli satt igang igjenn !!

[MammaBrum]

Snakk med jordmor! Og få henvisning til samtale der du skal føde. Tror alle sykehus har en egen avdeling for nettopp å ta seg av damer med fødselsangst, eller i hvert fall noen personer med spesiell kompetanse på feltet.

 

Kan ikke lovet hjelper - jeg går og venter på time selv...

[Jentene mine og jeg:)]

Jeg har gått med fødselsangst helt siden jeg fødte for 3,5 år siden. Har hele tiden visst at mannen min ønsket seg flere barn, men hadde bestemt meg for at det blir ikke med meg siden jeg aldri skulle føde igjen. Jeg håper dette går bra. Var igangsatt fødsel, og håper ikke det blir det igjen.

 

I første svangerskap hadde jeg store komplikasjoner, blant annet eklampsi, så da jeg ble gravid igjen hadde jeg stor dødsangst. Var redd for å ikke våkne om morgenen og sånn, Siden svangerskapet var fint sist, tenkte jeg at det skulle gå greit å gå gravid igjen, men har like stor angst denne gangen, og minnene fra første gang blir bare sterkere. Ekstra ille er det at jeg blitt nektet å henvises til ekstra oppfølging på tross av at ingen vet om jeg ville utviklet svangerskapsforgiftning sist, siden jeg ikke gikk til det punktet der det utviklet seg i første svangerskap.

[Mon tro..]

Takk for gode svae!

Jeg er ikke redd for selve fødsel osv, det er mer angsten etterpå mini er født. Redd for når jeg kommer hjem med mini, mørketiden osv, men jeg skal til ny time 2okt,,og vi tar en prat da, så får jeg vel innkallelse til samtale etterhvert.

 

Skummelt,men tenker ikke så mye på det, det kan jo ikke bli verre , hehe

Endret 20. september 2012 av Mon tro..

[Skaubinna]

Du skrev det vel i innlegget ditt selv "Mon tro"

 

Du vet denne gangen hva du går til, du opplevde noe fryktelig og jobbet deg gjennom det. Det står det respekt av!

 

Derfor tror jeg du er bedre rustet denne gangen. Kanskje er det greit å være åpen om dette med jordmor, slik at du allerede nå kan bearbeide tanker og følelser i forkant.

å også ha en dialog med sykehuset tror jeg også kan være nyttig.

 

Oppi dette, vil jeg bare si til deg at den frykten du kjente, dessverre er ganske vanlig. Det er en overveldende følelse å få et barn med alt det ansvaret som medfølger.

Følelsen er ikke farlig, om enn noe sinnsyk fryktelig, om du skjønner meg?

 

Vi er alle redde for de samme tingene, men så kan vi velge hvor mye makt de tankene skal få over oss.

 

Jeg tror du klarer deg fint jeg, lykke til med samtalen i oktober!

 

klem