Gå til innhold

Andre som føler seg utmattet, men fortsatt jobber fullt?


Anbefalte innlegg

Er i dag 22+1 og er rett og slett helt utmatta..Bekkenløsning og smerter er vel med å hjelper til på det lave energi nivået..

 

I går var jeg så sliten at jeg rett og slett følte meg syk..

 

Kjenner det frister mer og mer med litt sykemelding, jeg er trøtt og uopplagt, gretten og sur..Og hvem går det utover? Joda, familien, pappaen og de to små på 3 og 6 år... Merker jeg er ekstremt "kjeftete" for tiden, ikke gøy.

 

Ikke gøy når kolleager også kommer bort og spør om jeg føler meg bra, om jeg har grått osv. Da må jeg jo se like fæl ut som jeg føler meg...

 

 

Andre som har det sånn?

Fortsetter under...

Jeg er faktisk sykemeldt nå i 2 uker fordi jeg er utslitt av ingenting. Så min anbefaling er at du får deg et par uker sykemelding og bruker de ukene på å gjøre minimalt annet enn det mest nødvendige. :-)

Ja, føler meg generelt utmattet, og når kvelden kommer tenker jeg bestandig "hvordan i all verden skal jeg klare å gå på jobb imorgen". Måtte krype til korset, og ble 50% sm denne og neste uke. Men for å være helt ærlig vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom neste uke på jobb selv om jeg bare går halv dag. Er alene med to små på 2 år og 3 1/2 år, pappaen skal reise bort med jobben. Vurderer å bli fullt sm neste uke. Men så er det jo denne samvittigheta da, og ønsket om å jobbe/fungere på jobb. Likevel, det blir vel neppe bedre ut over mot termin.. Er forresten 20+ 2..

 

Synes du skal ta deg en tur til legen jeg, og jobbe litt redusert for en stund for å se om det hjelper på..

ja, meg. har 2 små hjemme og jobber fullt i barnehage. Der er det ikke tid til å slappe av når jeg føler for det. og presser meg til det ytterste. nå har jeg da jernmangel også, så i dag kom jeg meg ikke på jobb rett og slett... psykisk helt ødelagt idag.. bare grein og grein mens barna stod og såg på meg.. det startet med at jeg måtte spy av bæsjelukt.. og så vart alt gale.. og så fikk jeg svar på prøvene i dag og jeg fikk beskjed om å beg på jern. så er visst vanlig med hodepine,svimmel og trett da.. i tilleg til at jeg er trett av å gå gravid, så blir kanskje litt bedre hvis jeg får tak i flytende jern (spyr oppigjen tabletter når jeg er gravid) men nå har jeg dårlig samvittighet for å klage, siden jeg ikke har bekkenløsning.. bare vondt når jeg har gått for mye på jobb eller bøyer meg. men hormonene gjør meg til tider smådeprimert. jeg føler det går ut over alle på jobb.. enten ler jeg meg ihjel ellers må jeg gjemme meg på do og grine og er sur og spydig mot kolleger.. de er vant til meg nå, men... jeg skal ha fri 3 uker før permisjonstart siden kontrakten går ut da, så har 11 uker igjen og jobbe.. så føler jeg må holde ut.. hun jeg er vikar for, jobbet helt til slutt. syk en dag.. så føler jeg blir sammenlignet med henne.. ikke får jeg tilrettelegging.. harde stoler. myk stol ødelagt, men har sluttet å masse.. sitte på tripp trapp stol.. De faste som blir gravid får gravidstol m.m.. men jeg skal jo snart slutte og er bare vikar .. sorry måtte bare få ut alt... Ferdig nå.. Og unnskyld til dere som har det så mye verre... men jeg kan ikke noe for hvordan jeg føler meg... vet det er bedre i morgen..

Endret av maipiken
ja, meg. har 2 små hjemme og jobber fullt i barnehage. Der er det ikke tid til å slappe av når jeg føler for det. og presser meg til det ytterste. nå har jeg da jernmangel også, så i dag kom jeg meg ikke på jobb rett og slett... psykisk helt ødelagt idag.. bare grein og grein mens barna stod og såg på meg.. det startet med at jeg måtte spy av bæsjelukt.. og så vart alt gale.. og så fikk jeg svar på prøvene i dag og jeg fikk beskjed om å beg på jern. så er visst vanlig med hodepine,svimmel og trett da.. i tilleg til at jeg er trett av å gå gravid, så blir kanskje litt bedre hvis jeg får tak i flytende jern (spyr oppigjen tabletter når jeg er gravid) men nå har jeg dårlig samvittighet for å klage, siden jeg ikke har bekkenløsning.. bare vondt når jeg har gått for mye på jobb eller bøyer meg. men hormonene gjør meg til tider smådeprimert. jeg føler det går ut over alle på jobb.. enten ler jeg meg ihjel ellers må jeg gjemme meg på do og grine og er sur og spydig mot kolleger.. de er vant til meg nå, men... jeg skal ha fri 3 uker før permisjonstart siden kontrakten går ut da, så har 11 uker igjen og jobbe.. så føler jeg må holde ut.. hun jeg er vikar for, jobbet helt til slutt. syk en dag.. så føler jeg blir sammenlignet med henne.. ikke får jeg tilrettelegging.. harde stoler. myk stol ødelagt, men har sluttet å masse.. sitte på tripp trapp stol.. De faste som blir gravid får gravidstol m.m.. men jeg skal jo snart slutte og er bare vikar .. sorry måtte bare få ut alt... Ferdig nå.. Og unnskyld til dere som har det så mye verre... men jeg kan ikke noe for hvordan jeg føler meg... vet det er bedre i morgen..

 

Du har krav på tilrettelegging selv om du er vikar. Med loven i hånd faktisk :-) Så hvorfor ikke lage litt bråk for de siden du allikevel skal slutte :-)

Jeg burde sikkert være flau, men er overhodet ikke det. Har ikke småttiser hjemme men en jente på 11 som har lekser, håndball osv og mann og hus som skal ordnes og ikke ignoreres fullstendig. For noen uker siden gikk jeg rett i veggen og klarte ikke fungere mer hverken hjemme eller på jobb. Så forferdelig svimmel, kvalm, trøtt og hodepine at jeg gikk på jobb og så hjem og sov..... Da bestemte jeg meg for at joda jeg gjør sånt når jeg ikke er gravid, men det at jeg er sta og stolt skal ikke gå utover lille frøet. Gikk til legen og måtte bare gråte fordi det var fælt å si "jeg orker ikke mer". Men GUD så godt det var med en pause og nå jobber jeg 60% (tre dager i uken) og fungerer på jobb OG hjemme igjen.

 

Man skal ikke jobbe for enhver pris selv om det er forferdelig kjipt å innrømme at man ikke klarer alt... Masse lykke til og vit at det er lov å ta en pause til du føler deg bedre! :)

Annonse

Hei damer, og takk for at dere deler deres situasjon med meg :-)

 

Godt å høre det ikke bare er meg..Skal til legen på fredag for kontroll av urin, og aner nesten ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom denne uka...

 

Om legen ikke tilbyr det automatisk når jeg forklarer situasjonen, så skal jeg hvertfall ytre ønsker om å redusere litt...

 

Ingen som har gått av at ting er som nå hvertfall, og hovedfokus bør jo være at jeg klarer å være i jobb så lenge som mulig og ikke brenner meg helt ut...

 

Hilsen utmatta 3. gangsgravid :P

Venter nr 4 her, 15 uker og minsten passerte nettopp året og har starta i 1/2 barnehageplass. Jeg er fortsatt i permisjon men skal starte torsdag i 75% stilling med dag og natt, meeeen - litt usikker på hvordan i all verden det skal gå til :/ Jeg er sliten NÅ, uten å måtte gå på jobb, og jeg har en fysisk krevende jobb der jeg må kunne yte 100% alltid... Sist holdt jeg til uke 24, da slo bekkenløsning meg i bakken, litt spent denne gangen da jeg allerede kjenner meg "sliten" i hoftene... Litt negativ kjenner jeg, men det går nok ei stund ;)

Hei:) Akkurat ferdig med barselpermisjon til minsten. Er 27+1 og er nå sykemeldt ut tiden. Har gått hjemme siden 2009 siden jeg har gått gravid i ett sett omtrent. Fødte første juli 10, neste okt 11 og nå des 12. Er rimelig tungt å gå hjemme med 2 så små fra morgen til kveld (mannen jobber mye) Har bekkenløsning, mye kvalme og masse kynnere som for meg kan føre til prematur fødsel grunnet forkortet livmorhals. Derfor får jeg ikke jobbe i sv.skapene etter permslutt. Men føler jeg har mer enn nok her. Er tyngre å gå hjemme, men kan styre det mer selv her. Ingen barn i barnehage. Er helt utkjørt når kveldene kommer og merker nå at det begynner veldig å tære på kroppen så mannen må snart trappe ned litt:)

Hei:) Akkurat ferdig med barselpermisjon til minsten. Er 27+1 og er nå sykemeldt ut tiden. Har gått hjemme siden 2009 siden jeg har gått gravid i ett sett omtrent. Fødte første juli 10, neste okt 11 og nå des 12. Er rimelig tungt å gå hjemme med 2 så små fra morgen til kveld (mannen jobber mye) Har bekkenløsning, mye kvalme og masse kynnere som for meg kan føre til prematur fødsel grunnet forkortet livmorhals. Derfor får jeg ikke jobbe i sv.skapene etter permslutt. Men føler jeg har mer enn nok her. Er tyngre å gå hjemme, men kan styre det mer selv her. Ingen barn i barnehage. Er helt utkjørt når kveldene kommer og merker nå at det begynner veldig å tære på kroppen så mannen må snart trappe ned litt:)
Ps har i tillegg en på snart 18 og ei på 15, men de er ikke mye hjelp i hehehe.

Ja, nå er jeg så utslitt at det resulterte i regelmessige kynnere i hele går kveld 3,4 og 5 minutters mellomrom). Skikkelig vonde, menssmerter og murringer.

 

Skulle til fastlegen på fredag, men gynekologen min ville jeg skulle komme til han i dag for å sjekke dette. Spent på om det har påvirket livmorhals.Håper nesten han sykemelder meg, blir jo litt for dumt å gå til lege igjen om 3 dager...

 

Sånn går det når kroppen er utmatta..

Jeg må innrømme at jeg er litt flau jeg også, har ikke barn fra før, bare en valp (som strengt tatt er krevende til å være hund, men ikke barn... :P), og helt uten kvalme. Men nå er jeg sykmeldt 30% på grunn av bekkenlåsning, og jeg er bare så forbaska sliten! Jeg sover dårlig om natta fordi jeg prøve å ligge i stillingene som fysio har instruert meg i at best for ryggen, og jeg kjenner at det hjelper litt, men det jo ikke MINE sovestillinger, så søvna kommer ikke litt, og i natt var jeg opp på do 6 ganger! Hadde jeg sovet så hadde det jo ikke blitt så mange ganger, men når jeg våkner hele tiden så mååå jeg jo bare på do :P

Så nå har det kommet til at jeg jobber kortere dager og rett og slett legger meg litt før middagen, allerede i uke 21... Jeg tenkte meg tilbake til 100% men kjenner at det toget har gått, om jeg klarer å fortsette med 70% så blir jeg fornøyd... Men humøret er i det minste på topp!! Jeg venta 3,5 år på å bli gravid med denne lille prøverørs-spiren her, så jeg er takknemlig hvert minutt, men skulle ønske jeg kunne bidra til samfunnet litt lenger enn dette altså :P

Du skal aldri ha dårlig samvittighet, ingen skal ha det :)

Jeg har gitt beskjed gang på gang til fastlegen om hvor sliten jeg er, uten at det har blitt tatt noe særlig i betraktning. å se hvor det ender... Samme hendelsesforløp som forrige gang, sliten og bekkenløsning resulterte nesten i fødsel i uke 33.

 

Har vært så konsekvent på at jeg skal ta det med ro og lytte til kroppen denne gang, men var ikke forberedt på at det skulle komme så tidlig. Og jeg forventer jo at legen gjør en skikkelig vurdering også...Skal jo ikke måtte trygle å be heller..

 

Nyt den tida dere har til å hente krefter, ingen som takker dere for å presse seg..det er hvertfal sikkert!!

Annonse

hei, jeg ble sendt hjem i går med veldig høg puls og hjertebank.. legen tok mange prøver, men konklusjonen var at jeg var utslitt.. så sykemeldt ut uken.. skal ikke mye til for å bli sliten og blodtrykket øker for ingenting, men var fint hos jordmor i dag. Jeg ønsker å gjøre jobben min og når jeg er på jobb føler jo jeg må gjøre mitt beste og yte maks.. Fikk beskjed fra sjefen at jeg ikke kunne fortsette å jobbe "som de andre" når jeg var sliten. Da kunne jeg like godt utvide sykemeldingen med en gang... og jordmor ville at jeg skulle redusere jobbinga, for se.. Nå har jeg visst spist for mye frukt (hekta) så nå har jeg fått mye sukker i urin, så nå må jeg fokusere enda mer på kostholdet.. jeg som ikke spiser snop eller drikk brus.. sukk..kanskje jeg føler meg bedre etterhvert.. håper jernet får meg til å få litt mer energi.. den er på bunn... har så lyst å løpe rundt... Savner å være gravid i 20 årene.. ;) MEN jeg er veldig heldig som ikke har fysiske plager (så lenge jeg går lite på asfalt og seint, ikke svømmer og bøyer meg for mye, har jeg ingen vondter)

Endret av maipiken

ikke at man trenger at å være i fin form i 20 åren altså, men jeg var det. og alle minner meg på at jeg har blitt eldre siden første barnet da jeg løp i trapper i uke 40... og da jeg sa jeg aldri hadde hatt problem med blodsukkeret før i svangerskap sier jm at jeg må huske på at jeg er blitt eldre... blæh... er bare 31...

23+5 i dag og føler meg som du beskriver. Jobber fullt og har to barn på 2 og 5. Jobbet helt fram til perm med de to andre uten en dag sykemelding. Denne gangen ble jeg 50 % sm 2 uker i 1. trim pga oppkast, men har jobbet fullt siden. Har latterlige tanker om at det er et nederlag å kaste inn håndkleet. De rundt meg ser at jeg er sliten og hjemme er jeg en sur kjeftsmelle. På kontroll i uke 19 ville legen sykemelde meg litt, men jeg sa nei...Skal til kontroll om to uker og hvis legen foreslår sykemelding da har jeg bestemt meg for å si ja takk! Så gjenstår det å se om jeg greier det:)

23+5 i dag og føler meg som du beskriver. Jobber fullt og har to barn på 2 og 5. Jobbet helt fram til perm med de to andre uten en dag sykemelding. Denne gangen ble jeg 50 % sm 2 uker i 1. trim pga oppkast, men har jobbet fullt siden. Har latterlige tanker om at det er et nederlag å kaste inn håndkleet. De rundt meg ser at jeg er sliten og hjemme er jeg en sur kjeftsmelle. På kontroll i uke 19 ville legen sykemelde meg litt, men jeg sa nei...Skal til kontroll om to uker og hvis legen foreslår sykemelding da har jeg bestemt meg for å si ja takk! Så gjenstår det å se om jeg greier det:)

 

Prøv å husk tilbake da,hvordan det gikk med meg... Kroppen sier stopp til slutt, og det er ingen sjans å ta... Du får ha god bedring :)

Jeg har ingen barn, gravid med min første:) jeg har slitt hele starten på svangerskapet mitt med ekstrem utmattelse! Trøtt og sliten hele tiden, enda jeg bare er i slutten av 14 uke! Jeg jobber fortsatt 100%, og håper for all del jeg kan fortsette med det leenge enda! :) jeg føler selv at det er alt for tidlig og være så sliten! Mange sier det går over, så jeg krysser bare fingrene for det:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...