Føler meg presset.

[Anonym bruker]

For en god stund tilbake fant jeg og min samboer ut at jeg har klart å bli gravid, til tross for p-piller. Han har hele tiden vært tydelig på at han vil jeg skal ta abort, noe jeg personlig er sterkt imot.

Hans grunner er fullt forståelige, vi har ikke vært sammen mer enn i et halvt år, økonomien vår er ikke på topp, og vi har heller ikke all verden med plass til tross for at vi bor i et lite hus.

Etter mye om og men fra han sin side, bestilte jeg tilslutt time til abort, men møte med jordmoren på gyn der, var veldig ubehagelig og brysk, og "støttesamtale" var uaktuelt. "skal du ha abort må du bestemme deg nå" var alt hun sa til meg. Som den pysa jeg er, stakk jeg halen mellom beina og rømte fra sykehuset. jeg var da 11 uker på vei. nedslått ringte jeg samboer og fortalte at jeg ikke klarte gjennomføre. og ikke mer enn par timer etterpå bad han meg bestille ny time. da jeg "endelig" fikk den, viste deg seg at jeg da var 12 uker på vei, og det "var for sent"

Nå får jeg stadig høre at jeg må bestille ny time og søke senabort, noe jeg ikke klarer eller får meg til å gjøre. jeg får stadig kommentarer om at "jeg skulle ønske du kunne gjøre noe med det der"

 

Jeg føler meg presset til å ta abort, noe jeg VET jeg ikke klarer å leve med.

har en datter fra tidligere forhold, og stod på mitt da og, men da føltes det enklere. hver gang jeg tenker på abort, får jeg klump i halsen og tårer i øynene. Det virker som om samboer skammer seg over graviditeten og vil helst at jeg skal holde alt for meg selv, så vi kan ta det bort i det stille så trenger ingen vite om noe..

 

jeg er nå 13+1, og jeg er så fortvilet, jeg føler meg som verdens mest ensomme person akkurat nå...

[Chelseafan]

Jeg hadde ikke latt han få viljen sin,hvis du ønsker barnet bør du ta det . Men forstår jo han også alt det med Penger og Plass,Jeg ble gravid når jeg og kjæresten hadde vert sammen i 8mnd,men han ble glad . Lykke til

[PintSizedDictator]

Du klarte å bli gravid? Kjære deg... It takes two to tango. Han har like mye ansvar her som det du har.

 

Jeg syns ikke du skal tvinge deg selv til en senabort når du så tydelig ikke vil, men det er jo klart hans mening bør telle også. Bare ikke når det er fare for at det faktisk går ut over psyken din.

 

Forklar ham klart og tydelig hva du vil. Hvis han ikke takler det så vet du ihvertfall hvor du har ham og burde kanskje revurdere hva som er best for deg med tanke på ham. *god klem*

[Califa]

En stor god klem til deg. Det er ingen lett situasjon du er i.

 

Ønsker deg lykke til, uansett valg. Håper du fØlger ditt hjerte, og jeg vet av erfaring at dersom du nå fØler at du ikke kan leve med valget av abort, så blir det iallefall vanskelig i etterkant dersom du gjennomfØrer det.

[sjuhu]

Jeg hadde heller ikke følt meg komfortabel med å tatt abort og iallefall ikke en senabort. Når jeg leser innlegget ditt så ser jeg at du legger mye skyld på deg selv, "jeg har klart å blitt gravid", DERE, har sammen blitt uønsket gravide, og om han ønsket at du skulle ta abort burde han i det minste vært mann nok til å fulgt deg til aborttimen og følt litt på situasjonen han også. Jeg synes enormt synd på deg og tenker vel egentlig at det beste ville vært å tatt en abort tidligere, for det virker ikke som dette er en mann du bør være med, iallefall ikke få barn med. Unnskyld, men han viser mildt sagt lite hensyn til dine følelser og det er ikke rart du føler deg alene. Stakkars. Jeg kan ikke si annet enn lykke til!

[selma07 og engel]

Du kan si til den samboer at du ikke vil få innvilget senabort!

[frkstrand]

<3 <3

klem til deg! Håper alt fikser seg til slutt...

Er veldig imot abort jeg også, og hadde nok aldri klart det selv.

Samboern din er ikke lite egoistisk når han mener på at du burde ta abort... jeg synes du skal gjøre akkurat det du vil gjøre. Det er ditt barn også.

Endret 16. september 2012 av frkstrand

[Anonym bruker]

Jeg Har beholdt barnet, og er nå kommet til uke 15+4.

Men dette er virkelig ikke lett, jeg merker han tar dette veldig tungt, og senest for noen dager siden, da jeg spurte om jeg i det minste kunne fortelle mamma og pappa om graviditeten, uten at de skulle nevne noe for han om det, fikk jeg til svar at han fortsatt gikk og håpet at jeg skulle ta den bort.. :/ Det begynner jo tross alt å synes snart, og jeg har alt begynt å kjenne liv, kjente liv tidlig med forrige. For mer virker det helt utrolig at det går ann "skamme seg" så mye som jeg føler han gjør? Jeg ser det er mange venninner rundt meg som går gravide nå, men stolte ventende fedre som peker stolt på store mager, og jeg kan ikke for at jeg kjenner et stikk av bitterhet, der de snakker høyt og tydelig om graviditetene deres, om hvor gøy og fint og fantastisk det er, og en stemme inni hodet mitt visker stille "jeg er også gravid" jeg tror aldri jeg har grått så mye før!!

Det er ikke meningen å sitte her å syte og klage, men, jeg har virkelig ingen andre steder å gå, for å få tømt meg for tanker og følelser...

[lUmlUm med tulla si]

Huff, jeg får så innmari vondt av deg... Jeg kan ikke tenke meg hvor tøft dette må være.

 

Men dette er ikke bare hans barn, dette er ditt også. Vil du fortelle det til foreldrene dine, synes jeg du skal gjøre det. Det er viktig å ha noen å snakke med, å ha noen som støtter en uansett hva.

[May the force be with you]

Uff, det her hørtes bare trist ut:( kanskje ikke en fyr det er verdt å ta vare på?! Som ikke kan forstå din side av en såpass stor og viktig sak, og heller glede seg sammen med deg:( det er jo tross alt et lite liv inni magen din!

[jente 77]

Kom dere til familievern kontoret.Ble om en haste time! Vi oppleved det samme i våres. Ble gravid med spiral. Min mann var helt fra seg og mente at vi ikke kunne beholde det. Hadde mange tunger uker. Vi søkte hjelp på familievern kontoret. Fikk en super teraput som snakket både meg og mannen min. Også hadde vi noen samtaler sammen. Vi går der enda. Mye har vi fått ryddet opp i, men vi kommer til å fortsette der etter barnet er født også. Det er viktig at dere tar tak i det, ellers blir det et veldig tungt svangerskap som kan føre til depresjon hos deg og da vil mannen din virkelig slite!!

[miamiamor]

føler med deg fikk vite i dag at jeg er gravid med nr 3. har bare vært med kjæresten i 3mnd. begge har ønska barn, å derfor ikke brukt brukt prevansjon. men nå ønsker han at jeg skl ta det bort, en vond tanke, å tror ikke jeg klarer det