Er ikke gravid lenger...

[Luddes mamma]

Så er jeg ikke gravid lenger :-(

Som dere kanskje vet bor jeg for tiden i Kina og tro meg - du vil ikke gå på et lokalt Kinesisk sykehus for noen ting som helst. Det fins internasjonele private sykehus, men de vil helst ikke gjøre noen ting - som helst de ikke har lisens til offisielt... Dvs. ta fostervannsprøve, morkakeprøve, avslutte et svangerskap pga kromosonfeil etc. Derfor dro vi (min mann og jeg) til Hong Kong på søndag for å ta fostervannsprøve etter veldig dårlig DUO-test.

 

Mandag morgen 09.30 hadde vi time hos en veldig godt omtalt dr. innen UL/fosterdiagnostikk. Kvelden før sa jeg til min mann at jeg hadde en mistanke om at den lille i magen var død. Jeg hadde ikke følt bevegelser siden fredag kveld. Og ganske riktig, det var ikke lenger et lite hjerte som slo på da UL ble tatt mandag morgen. Den lille i magen var død :-(

Legen ringte med en gang til et sykehuset i HK han var tilknyttet, satte inn 2 igangsettende piller i vagina og så fikk jeg to piller jeg måtte ta oralt. Vi fikk adressen til sykehuset og fikk tak i en taxi. Allerede i taxien begynte smertene og komme. På sykehuset fikk jeg en seng på et rom med en annen pasient. Smertene tiltok i kraft rundt 13 tiden og jeg bad om smertestillende. Fikk en sprøyte med smertestillende, samtidig som jeg fikk ny dose meg igangsettende piller både vaginalt og oralt. Da satte smertene skikkelig i gang. Det var helt grusomt... Heldigvis var min fantastisk fine mann der hele tiden og hold min hånd og støttet meg... Hadde sterke smerter/veer og en sterkt følelse av å måtte kaste opp etter den andre dosen piller og etter ca 3 timer gikk vannet og like etter presset jeg ut en bitte liten som skulle ha blitt Luddes søster (tror jeg) og morkaken kom kort tid etter. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ville se hvordan den lille så ut. Og jeg angrer ikke. Lite og skjør, nesten gjennomsiktig, rosa, som en liten fugleunge/"alien", men ikke ekkel eller skummel. Armer og bein - bitte bitte små fingre og tær, blå øyne i ett litt stort hode og mest av alt hun vakker for hun var vårt lille håp...

 

Raskt etterpå ble jeg gjort klar for utskrapning og trillet ned på operasjonssalen. Våknet opp etterpå, øm i hele kroppen og dønn sliten.

 

Vi er virkelig priviligerte som bor/kommer fra Norge. Vi måtte ut med totalt 38 000 HK dollar (nesten det samme som 30 000 kr). Heldigvis har vi forsikring som dekker det/eller firmaet om forsikringsselskapet setter seg på bakbeina.

 

Legen tror at det er kromosonfeil som er årsaken. Vi vil få svar om ca 1 uke. Jeg spurte litt om våre sjanser for å få et friskt barn, og det var ikke så oppløftende. Han sa at med vår historie med så mange ufrivillige aborter og med et bekreftet tilfelle av kromosonfeil i uke 14 (Triploidi) var dårlige. Selv om vi har vært gjennom kromosontest i forbinnelse med utredingen for Habituell abort og den var ok, kan man alikevel ha en økt risiko for at kromosonene ikke deler på seg i befruktningsøyeblikket - og at visse par har større risk for dette enn andre. Han syns vårt beste alternativ er IFV... Så nå etter snart 5 år med testing, utredninger - tallløste timer hos leger og medisinering - så får vi vite nå - 5 år etter - at vi burde ha fått IFV hele tiden... Jeg er så sint at jeg holder på å sprekke. Hadde noen sagt dette for 2-3-4 år siden hadde jeg nok hoppet på den karusellen med en gang, men nå snart 40 år er ikke det som står øverst på listen over saker jeg orker å gå igang med. Selv om ønsket om et barn til er veldig høyt :-( Alternativtet vårt er å ta morkakeprøve så fort som mulig ved en ny graviditet - så slipper vi å gå så langt igjen, før vi får "dommen".

 

Så nå sitter jeg her helt tom. Føler meg mest lammet og tom. Magen er nesten borte allerede, jeg har fått medisin så melkeproduksjonen skal stoppe og jeg må gå ut av døra og møte verden. Kan ikke si jeg har lyst. Har bare lyst å begrave meg selv under dyna og bli der - lenge. Men det kan jeg ikke. Jeg må forsøke å komme meg ut og forsøke å være en enda bedre mamma for Ludde - for han er det mest fantastiske jeg har.

 

Skal gi dere beskjed om hva som feilet den lille når jeg får vite det.

 

Takk for all støtte denne tiden alle dere fine sterke damer - dere er utrolig gode å ha :-)

 

Klem fra meg - Luddes mamma, minus mange og en engel.

[nerdybirdy]

kondolerer, dette var trist :-(

[blomstgull]

Uff, det er så trist og hjerteskjærende å høre hva du går gjennom!! sender deg mange gode tanker! ord blir så fattig i en slikesituasjon, så jeg håper du vet at vi alle tenker på deg og ønsker deg alt godt fremmover!!

[Barbarella og froskebarna]

Kjære, kjære deg... Dette var forferdelig trist å høre, tårene triller...

Ord blir fattige, jeg skulle gjerne ha gitt deg en stor klem og tatt deg med ut på noe gøy. Håper du har gode venner rundt deg der du er! Ikke lett å oppleve noe sånt når man er langt borte fra venner og familie.

 

Stooor klem!!

[Solskinnsbolle]

Uff, dette var helt hjerteskjærende lesning Kondolerer så mye, så utrolig grusomt at du måtte gjennom dette. Kan ikke forestille meg hvordan du har det, vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Etter min erfaring er det jo ingen ord som kan gjøre det bedre akkurat nå. Vil bare at du skal vite at jeg tenker på deg og føler virkelig med deg! Håper du føler deg bedre snart... Stor klem fra meg!

[Ønskebarn73]

Så utrolig trist å lese. Ord blir fattige akuratt nå, så jeg vil bare sende deg en klem.

[lykke73]

Uff Luddes mamma, du har gått igjennom en stor påkjenning, ett er det for meg å ha mistet veldig tidlig og oppleve det som en litt forsinket mens, men du har liksom kjent liv... Uff, håper du har gode mennesker som du kan gråte litt på skulderen til. Det er bra du har en forståelsesfull mann og en skjønn gutt du kan bruke dine krefter på nå. ønsker deg lykke til der du er, klem fra meg:-)

[selma07 og engel]

Så trist kjære vennen:( Gråter for deg og din lille engel:( Det var jo godt at hun døde selv, så slapp dere å bestemme at hun skulle sovne inn i magen din:( Jeg vet så altfor godt hvordan du har det, og er her for deg!

 

Mht de dystre spådommene legen kom med, så har de sagt det motsatte til meg. Jeg har hatt 3 ma/sa og en liten engel med trisomi 21 + flere lidelser. De sier at det ikke er noen sammenheng mellom sa og trisomien, trisomien kom uavhengig av min alder... mens sa/ma har noe med det å gjøre.. Jeg er 40 jeg også...

 

Jeg skriver til deg senere! Ta godt vare på deg selv!! Og fokuser på lille Ludde <3 det er god trøst i den fine man er så heldig å ha sammen med seg:) Klem

[Gjest Trulte med to små]

Dette var trist og jeg kan ikke engang sette meg inn i hvor vondt og grusomt dette må være for deg...kan såvidt bare ane det.

Jeg sender deg gode tanker og føler med deg!

[Erle79]

Herlighet... Helt forferdelig trist at svangerskapet skulle ende sånn. Jeg har vært så spent på resultatet av mandags-undersøkelsen din, og krysset selvfølgelig fingre og tær for at et lite mirakel hadde funnet sted. Dessverre gikk det ikke denne gangen heller. Jeg er så utrolig lei meg på dine vegne.

 

Jeg ble helt satt ut av å lese innlegget ditt i dag. Jeg ikke bare felte en tåre, jeg virkelig gråt. Det må ha vært en helt forferdelig opplevelse for deg dette her. Nå gjelder det bare å stable seg på beina igjen så godt det lar seg gjøre. Du nevnte at du kanskje kom til å oppsøke en psykolog hvis dette ble utfallet - gjør det! Oppsøk profesjonell hjelp, og bruk alle du har rundt deg for alt det er verdt.

 

Flott at du fikk se den lille, og at det ble en fin og riktig opplevelse for deg. Det er godt å ha mann og barn fra før når man opplever noe sånn, slik at man ikke føler seg så uendelig alene. å grave seg ned under dynen i noen dager er helt lov! Det skulle bare mangle. En sjokkerende opplevelse skal bearbeides og både kropp og sinn skal nullstilles igjen.

 

Stor klem fra meg til deg

[Luddes mamma]

Hei

I dag har det gått nøyaktig en uke siden jeg mistet den lille i uke 17.

Det har vært en tung uke med mange tårer og smerter (både fysisk og psykisk). Dagene går opp og ned. Et øyeblikk tenker jeg at dette går helt greit - i det neste gråter jeg. Var nødt til å oppsøke lege på lørdag pga sterke smerter i mage og rygg, men det var heldigvis ikke noen antydning til infeksjon. Skal tilbake imorgen, tirsdag, for å få en UL sjekk som oppfølgning etter fødsel og operasjon.

 

Legen i Hong Kong ringte meg i dag, for å gi meg svaret på obduksjonen av fosteret og morkaka.

Det var mer eller mindre en repetisjon fra da vi mistet i uke 14 i 2008. Den lille i magen var en liten jente - som forrige gang, og hun hadde også Triploidy (triploidi ).

 

http://miscarriage.about.com/od/congenitaldisorders/p/triploidy.htm

 

Triploidy er en kromosonfeil der fosteret har et helt ekstra sett med kromosoner. Dvs. 69 istedet for 46 som man skal ha. Man mistenker at dette skjer fordi egget befruktes av to sperm samtidig. En annen terori (ikke like sansynlig) er at egget eller spermen har 2 sett av kromosoner fra start. Uansett - ganske uvanlig - og nå har jeg mistet 2 små jenter pga samme feil. Hva er oddsen for det!? Jeg må jo ha vunnet det mest uheldige lotteriet som finns.

Det står også at et fåtall kvinner som mister pga triploidy kan oppleve dette igjen(...), men at de fleste bare opplever dette en gang.

 

Vet at jeg ikke får tenke slik, men jeg føler meg ganske mislykket som kvinne. Blir “påminnet” om dette nesten hver dag, da det florerer av gravide store mager rundt meg med kvinner som venter nr 3.... Jeg har mer lyst til å gå på glødende kull, enn å se disse magene vokse rundt meg akkurat nå :-(

 

Når vi får dette litt på avstand må vi nok en gang ta en avgjørelse om hva vi skal gjøre. Forsøke igjen, eller gi opp for godt. Vi hadde jo lagt hele søskenprosjektet på hylla da vi ble gravide nå. Tapet har satt igang tanker og drømmer vi trodde vi var ferdige med. Tenk at som skal være så positivt kan bli så negativt og slitsomt for så mange av oss...

 

Lykke til dere flotte damer. Jeg håper dere får drømmen deres oppfylt snart.

 

Klem fra meg

[blomstgull]

hei Luddes mamma

jeg er så lei meg for det som har hendt, igjen!.. så utrolig trist. føler så veldig med deg! så urettferdig at du må gå gjennom dette! Jeg håper jo at du kan utnytte experthjelpen i HK til å få drømmen endelig oppfylt. men jeg forstår at det absolutt kan føles som en umulig opgave å ta på seg. Jeg klarte ikke tanken på en ny graviditet før etter 2 år var gått, og det var "bare" etter 3 sa.

Ta godt vare på deg selv!

[Gjest Lindus :) 1 SA + 1 MA]

Kjære Luddes mamma!!

 

Jeg ble både rørt og kjente meg igjen da jeg leste historien din. Føler med deg, og syns det du opplevde er så utrolig trist.

 

Jeg har akkurat hatt en MA (fødte da jeg var 17 uker), og skjønner godt hvordan du har det. Det her med at det går så opp og ned...at man i det ene øyeblikket syns det går greit, for så å bryte sammen i gråt det neste øyeblikket. Det gjør så vondt, og sorgen er så stor. Men for meg har tiden hjulpet litt....er nå litt over 14 dager siden jeg fødte, og jeg kjenner det letner litt nå....klarer å forholde meg til det på en litt bedre måte nå. Og det vil bli bedre dager for deg også, det er jeg helt sikker på. Selv om det er en fattig trøst akkurat nå.

 

Jeg har jo ikke den historien som du har, med så mange skjær i sjøen for å få flere barn....jeg har hatt en SA uke 6, og nå da, en MA uke 17. Kan ikke levende forestille meg hvordan det har vært for deg å gå gjennom alt du har gjort, og jeg må si at du må være en utrolig sterk kvinne. All respekt for deg Luddes Mamma!

 

Bare å ta kontakt på pm om du trenger/vil prate

 

Tenker på deg, og ønsker deg masse lykke til videre!

[Håpefull77]

Jeg har ikke ord. Synes det er så ufattelig trist det dere har vært igjennom. Har fulgt deg litt da jeg var aktiv her i 2010 og 2011.

Etter 6 spontanabort vet jeg om følelsen om å ikke være en hel kvinne.

Skjønner godt at dere må i tenkeboksen. Ta være på deg selv, Ludde kg Luddes pappa.

[Barbarella og froskebarna]

Hei kjære deg... Jeg føler så med deg!

Men du, triploidy er vel det samme som partiell blæremola (det har jeg hatt) Da skal du vel ha nøye oppfølging fremover? Håper du får den hjelpen du trenger.

 

Stooor klem!

[Luddes mamma]

Hei kjære deg... Jeg føler så med deg! Men du, triploidy er vel det samme som partiell blæremola (det har jeg hatt) Da skal du vel ha nøye oppfølging fremover? Håper du får den hjelpen du trenger. Stooor klem!

 

Hei

Så vidt jeg forstår kan man får partiell blæremola når man har et foster med triploidy - men ikke alltid. Jeg fikk det ikke (håper jeg...). De sa morkaken så bra ut - og var normal. Var også på grundig UL i dag og alt så bra ut. Ingen rester etter graviditeten. Bare noen små muskelknuter. Men det er litt skummelt at man kan få livstruende komplikasjoner ved graviditer med triploidy...

Tusen takk for omtanken :-)

 

Stor klem tilbake

[Barbarella og froskebarna]

Å ja, det visste jeg ikke. Har lest linken din nå og ser jo at det ikke nødvendigvis er mola. Så godt at du slipper å ha med det å gjøre i tillegg, da, midt oppi denne store sorgen. Hvis morkaken så fin ut så sent i svangerskapet så var det nok ikke mola nei.

 

Hvordan går det med deg nå? Har dere fått tenkt noe mer på om dere orker noe mer? Jeg fatter ikke at dere måtte gjennom dette når dere egentlig hadde lagt det på is... Store klemmer!

[*ønskegull*]

Dette var utrolig trist lesing Jeg kan ikke sette meg inn i hvor vanskelig og urettferdig dette er for dere . Men jeg ønsker dere masse lykke til videre. Bra dere får god hjelp i Hong Kong.

[Luddes mamma]

Å ja, det visste jeg ikke. Har lest linken din nÅ og ser jo at det ikke nødvendigvis er mola. SÅ godt at du slipper Å ha med det Å gjøre i tillegg, da, midt oppi denne store sorgen. Hvis morkaken sÅ fin ut sÅ sent i svangerskapet sÅ var det nok ikke mola nei. Hvordan gÅr det med deg nÅ? Har dere fÅtt tenkt noe mer pÅ om dere orker noe mer? Jeg fatter ikke at dere mÅtte gjennom dette nÅr dere egentlig hadde lagt det pÅ is... Store klemmer!

 

Kjenner du til Livmor fibroids? Det var vist det det var - ikke muskelknuter. Har lest endel nÅ - og i visse tilfeller kan det føre til infertilitet... Har 3 stykker - men de er ikke sÅ store heldigvis.

Klem