Hannepålandet Skrevet 11. september 2012 #1 Skrevet 11. september 2012 Å vere gravid. Er bare 8 uker og litt på vei, men i helsike. Det var gøy i tre dager etter testen. Nå er det grusomt. KVALME... Man vet ikke hva det vil si å vere kvalm før man tenker på hva man putter i munnen og hvilken konsistens den har når du skal spy den ut igjenn... PUPPPER fra helvete.. Store vonde.. Passer ingenting av undertøyet jeg har.. Umulige å sove på. HORMONER.... Gråter for filleting... Gråt nesten da jeg tuta siste Skvetten biola istad. SMERTER... Menssmerter uten mens er jo ulogisk som fan. Og som dere sikkert ser HISSIG som et uvær. Er det mulig. Og den premien man får heeeeelt til slutt er såååå laaaaaangt borte. Snufs... Kanskje gråte litt nå?
Gjest Nestegang:) Skrevet 11. september 2012 #2 Skrevet 11. september 2012 Det kommer til å bli bedre! Vet ikke om du har vært gravid før, men det er ganske fantastisk å kjenne bevegelse og ta vare på en liten i magen:) og så kommer slutten hvor sparker gjør vondt og du ikke får sove, men da er babyen snart ute:) Synes du er flink jeg! Det er lov å synes svangerskapsplager er pyton, det er lov å klage og ikke minst gråte! Men høyst sannsynlig blir det bedre snart og du gjør en super jobb!!
solavisfolket81 Skrevet 11. september 2012 #3 Skrevet 11. september 2012 Det går i perioder, tunge og letter perioder. Syns du er flink jeg, kvalmen er bare det værste... Klag her, det er lov
dincene Skrevet 11. september 2012 #4 Skrevet 11. september 2012 Jeg har vaert gjennom 7 forsøk i ass.befrutkning og når jeg endelig har kommet så langt som dette, så synes jeg det er artig å være gravid! Imunforsvaret er helt ødelagt av medisineringa, har vaert syk 3 ganger i løpet av dei siste 4 ukene og formen er dårlig men jeg har noe å se fram - et lite underbarn
Hannepålandet Skrevet 11. september 2012 Forfatter #5 Skrevet 11. september 2012 Så snille dere er. Jeg forstår man setter pris på symptomene om man har slitt for å få bolla til heving. Og tenk alt som kan vere farlig for både mor og barn. Heldig som er frisk. Kvalme og kjempepupper får jeg bare tåle. Men klage litt det skal jeg.
SagflisiHåret Skrevet 11. september 2012 #6 Skrevet 11. september 2012 Skriver under, gravid er noe dritt. Et sant hellvete i perioder. Hjelper ikke å tenke på barnet som kommer om 7 måneder når man lider idag, nå. Du er ikke den eneste, drit i å hør på lykkelige gravide. Blæh!
Hannepålandet Skrevet 11. september 2012 Forfatter #7 Skrevet 11. september 2012 Det er ingenting som irriterer meg mer enn lykkelige gravide. Drit og dra. De kan få prøve seg i mitt skinn et par uker hvor jeg har vert kronisk " fyllesyk". ( bannesteikehøytinnimeg)
Mammapudding Skrevet 11. september 2012 #8 Skrevet 11. september 2012 Uff ja, jeg husker at jeg absolutt hatet å være gravid de første 16 ukene første gang, kasta opp, hadde vondt i bekkenet og følte meg konstant i mangel på søvn..skulle aldri gjøre det der igjen, såpass var sikkert! Men her er jeg nå igjen da Ikke kommet så langt enda, så vet ikke hvordan jeg vil like eller hate å være gravid denne gangen..men irriterer meg også over folk som ikke har den minste lille plage i svangerskapet, de aner jo ingenting jo
snuppo Skrevet 11. september 2012 #9 Skrevet 11. september 2012 merker ikke annet enn murringer jeg., foruten litt slapp idag.
Nyttårsgull i den store magen Skrevet 12. september 2012 #10 Skrevet 12. september 2012 Jeg prøver å tenke at jeg er nærmere for hver dag som går....glede meg til gullet kommer ut....men denne gang er det virkelig tøft å være gravid. Jeg må si det hjelper å se at andre og sliter, selv om det er stygt å si...da er det i hvertfall ikke noe galt med meg!!!!!
Røyskatta Skrevet 12. september 2012 #11 Skrevet 12. september 2012 Skriver under med blokkbokstaver, Hannepålandet! Gleden varte i fire dager før alt jeg så var det hvite porselenet i doskåla! Og i tillegg er jeg lei av å kunne lukte at folk ikke har vaska seg når de sto opp! Så sitter mine kolleger å sier: "jeg hadde iiiingen plager når jeg gikk med mine tre jenter, alt var bare sååå deilig!". Men så fantastisk fint for deg da!!! Meeen... Det blir sikkert bedre etter hvert.
SagflisiHåret Skrevet 13. september 2012 #12 Skrevet 13. september 2012 Hvordan finner dere egentlig motivasjon til å gjennomgå et nytt svangerskap når dere vet hvor utrolig smertefullt det kan være? Har bare spydd og vært superdårlig i en uke og har lyst til å gi opp. Målet, dvs babyen, er så langt frem i tid. Føler at alt jeg gjør er å forsøke å presse i meg litt drikke og et par druer for bare å spy, igjen og igjen og igjen...
katha90 Skrevet 13. september 2012 #13 Skrevet 13. september 2012 kjenner til følelsen, var sånn selv de 3 første mnd.. slitsomt! men heldigvis så ble det bedre midt i, jeg sier bare; Ta vare på deg selv, ikke stress (med NOE).. jærne ta ei uke i syden og slappe av (MIRAKELkur:D) er nå i uke 31+0, og begynner og bli tyngre, søvnen er langt ifra som den var osv.. gleder meg til å bli ferdig.. lenge til neste gang
Mammapudding Skrevet 13. september 2012 #14 Skrevet 13. september 2012 Det tok et par år før jeg var klar igjen..og så et år før vi kunne begynne å prøve..og så tok det nesten to år med to SA innimellom før jeg nå er gravid igjen, så nå koser jeg meg med de symptomene jeg har men jeg lovet meg selv ALDRI MER da jeg gikk gravid første gang
Hannepålandet Skrevet 13. september 2012 Forfatter #15 Skrevet 13. september 2012 kjenner til følelsen, var sånn selv de 3 første mnd.. slitsomt! men heldigvis så ble det bedre midt i, jeg sier bare; Ta vare på deg selv, ikke stress (med NOE).. jærne ta ei uke i syden og slappe av (MIRAKELkur:D) er nå i uke 31+0, og begynner og bli tyngre, søvnen er langt ifra som den var osv.. gleder meg til å bli ferdig.. lenge til neste gang He he. De verste er at vi var en uke på Rhodos. Det var helt forjævlig. Kvalm, det var varmt. Dårlig mat og halvparten av det kunne jeg ikke spise engang. og forbanna selgere som skulle selge deg en masse skit. Aldri mer reising og gravid.
Fru Blåbær Skrevet 14. september 2012 #16 Skrevet 14. september 2012 Du trenger ikke å kaste opp for å synes at det er pyton. Jeg er kvalm og svimmel og orker ingenting. Konstant trøtt, likevel våknet jeg for en halvtime siden og får ikke sove igjen. Det værste er at jeg føler at jeg ikke klarer å være der for ettåringen min. Men samtidig er han veldig flink til å minne meg på hva belønningen er.
Mutter30 Skrevet 14. september 2012 #17 Skrevet 14. september 2012 SIGNERER!!! Sa det til mannen i går; jeg vil ikke mer... Er 7+2 Er såå kvalm, ligger jo bare inne..Kjeder meg slik..Har ikke lyst på noe mat, alt smaker pyton. Men men.. Må bite tennene sammen!! Uansett er det godt å kunne lufte fustrasjoner med dere..og at det er flere i samme båt! Hang in there!!
Lykketroll13 Skrevet 14. september 2012 #18 Skrevet 14. september 2012 Er lei jeg og. Har hatt en uke med kvalme, økende humørsvingninger, øm mage, ømme pupper, metallsmak i munnen, folk som stinker, jeg er sliten og vil sove i stedet for å trene etter jobb. Og fremdeles negativ test! Hvis dette er forgjeves blir jeg så jæv... skuffa!
Hannepålandet Skrevet 14. september 2012 Forfatter #19 Skrevet 14. september 2012 Nå har jeg fått afipran og 50% sykemelding. Så nå begynner livet å bli verdt å leve igjenn. Lagde faktisk middagtil mannen igår. Uten å spy. Fantastisk. Premien for slitet er jo der men det er så langt frem dit. Men klarer andre det så skal jeg og klare det.
Mutter30 Skrevet 14. september 2012 #20 Skrevet 14. september 2012 Nå har jeg fått afipran og 50% sykemelding. Så nå begynner livet å bli verdt å leve igjenn. Lagde faktisk middagtil mannen igår. Uten å spy. Fantastisk. Premien for slitet er jo der men det er så langt frem dit. Men klarer andre det så skal jeg og klare det. Afipran, hva er det for et stoff?! Vet du?! Uten bivirkninger og fare for fosteret?! Må si jeg gjerne skulle hatt tak i noe slikt
Audix78 Skrevet 14. september 2012 #21 Skrevet 14. september 2012 http://www.felleskatalogen.no/medisin/afipran-nycomed-pharma-545798
Mutter30 Skrevet 14. september 2012 #22 Skrevet 14. september 2012 http://www.felleskatalogen.no/medisin/afipran-nycomed-pharma-545798 Takk
Røyskatta Skrevet 14. september 2012 #23 Skrevet 14. september 2012 Jeg gikk på apoteket for å kjøpe Afipran, men ble utskjelt av apotekaren.. Hun mente jeg var egoistisk og at jeg ikke brydde meg om mitt ufødte barn! Man visste jo ikke hva det gjorde med barnet sa hun.. Legen hadde sagt at det var greit han! Jeg har vært kvalm og hatt oppkast hver dag så jeg var jo desperat! Så der sto jeg å ble betegnet som en dårlig mor.. Jeg droppa å kjøpe det og dro hjem for å få et gråteanfall som ingen ende ville ta! Men på mandag må jeg tilbake på jobb så jeg har tenkt å kjøpe det likevel.. Denne gangen skal jeg si at vi skal ut å reise!
Hannepålandet Skrevet 14. september 2012 Forfatter #25 Skrevet 14. september 2012 Jeg gikk på apoteket for å kjøpe Afipran, men ble utskjelt av apotekaren.. Hun mente jeg var egoistisk og at jeg ikke brydde meg om mitt ufødte barn! Man visste jo ikke hva det gjorde med barnet sa hun.. Legen hadde sagt at det var greit han! Jeg har vært kvalm og hatt oppkast hver dag så jeg var jo desperat! Så der sto jeg å ble betegnet som en dårlig mor.. Jeg droppa å kjøpe det og dro hjem for å få et gråteanfall som ingen ende ville ta! Men på mandag må jeg tilbake på jobb så jeg har tenkt å kjøpe det likevel.. Denne gangen skal jeg si at vi skal ut å reise! Fyyyy flate. Jeg hadde skalla hu rett ned! ( kanskje ikke, mentalt iallefall) Er det mulig? Hun skal nå hoppe og drite i hva du velger å gjøre? Er jo ikke sånn at du drikker og røyker. Det er jo påvist farlig. Legen min sa at afipran har gravide tatt i 10 år uten noe påvist fosterskade, så knask iveg du! HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå