Nr 2

[Achieved my Everest79-♀2010]

Hei

 

Jeg lurer bare på om det er flere en meg som ikke startet/er gravide med nr 2? Frøken er 2 år og 3 mnd. Virker som om 2år er den magiske grensen, dagen etter bursdagen så bør man va igang med prøving:)

 

Vi gleder oss til å få ett søsken til lillfisen, men ser ikke hvorfor alle stresser så med aldersforskjellen mellom søsken. Blir litt lei til tider, føles nesten som man er slem/egoistisk om man har mer en tre år mellom søsken.

 

Noen andre der ute?

[Igangpånr2]

vi har heller ikke vært klare for å starte på nummer to før nå, førstemann er 2 år og 6 mnd ;-)

 

Det er vel bare mamman og pappan som kan bestemme når det eventuelt passer å prøve på en til, så det skal resten av verden bry seg fint lite med!

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Her blir lillemann 2 år om et par uker, og vi avtalt å begynne å prøve på nr 2 til sommeren igjen. Da blir det ca 4 år mellom barna våre, noe som ikke gjør meg noenting. Vi har fått, og vil få, massevis av tid til å kose oss med nr 1, og nr 2 når den tid kommer

Hadde virkelig ikke orket å hatt 1-2 år mellom ungene mine, det er vel noe med å se sine egne begrensninger

[Achieved my Everest79-♀2010]

Godt å høre at det ikke bare er vi. Vi ønskt også å få mye tid sammen med lillfisen, kjenner att hun fortsatt er en liten tass:)

helt enig i at andre ikke ska bry seg, men virker som ALLE mener søsken må va tette for å ha glede av varandre. Jeg å min bror har 4år mellom oss å har alltid hatt et supert søskenforhold.

Trengte bare lufte det litt.. Har vart så mange som mener noe om når vi bør få nr 2 i det siste:)

 

 

 

[Gjest Kira bjeffer!]

Det er fire år mellom broren min og meg, og vi har også alltid hatt masse glede av hverandre. Selvsagt ikke alltid like stas med en lillebror da man var tenåring, men nå merker vi ikke aldersforskjellen i det hele tatt.

 

Så tror det er viktig at man finner ut hva som passer for seg og sin familie. Det kommer jo an på flere ting enn aldersforskjellen på barna, som blant annet økonomi, bosituasjon, jobb og om man har ork til flere barn med en gang.

Nyt tiden med "lillfisen" (herlig kallenavn, det blir kult når hun er 14 ), fordi når nestemann eventuelt kommer får man ofte litt dårlig samvittighet. Rett og slett fordi det er vanskelig å kun fokusere på førstemann når baby er sulten, trøtt eller bare vil bæres på.....!

 

Vi valgte rett og slett å få barna sånn nogenlunde tett (2 år og 3 mnd mellom dem), men det var bare fordi jeg da uansett var trøtt og sliten. Så kunne like gjerne være det noen år til

[Hanna30]

Vår er også 2 år og 3 måneder, og har ikke prøvd på nr. to ennå. Har tenkt å begynne prøve til vinteren, men ikke noe stress. Og det er ikke pga. aldersforskjell, men fordi vi har lyst på en til igjen etter hvert. Det er 5 år forskjell mellom meg og broren min og 7 år mellom meg og søsteren min. Jeg har aldri tenkt på at det er noe problem? Vi har alltid hatt et godt forhold, jeg ser ikke noe problem i at det er litt aldersforskjell mellom barna.

[Achieved my Everest79-♀2010]

Jeg mener også at søsken er søsken og alder spiller betyr fint lite. Har tvillinger i familien og de har ulike venner og personlighet men STOR søskenkjærlighet.

[sillyfilly og Olivia]

Det er 6 år mellom meg og mellomste bror. Og vi har alltid hatt et fantastisk fint forhold hvor han har passet på meg i tykt og tynt. Hjulpet meg masse. Det er ikke bare tette søsken som har glede av hverandre!

 

Snart 3 år og vi har enda ikke startet å snakke om en til .

[Achieved my Everest79-♀2010]

Glad for at jeg skrev dette innlegget, må erkjenne at jeg blitt litt stresset etter at alle spørr å har meninger om det. Nå senker jeg skuldrene å nyter lillfisen litt til før vi starter på nytt med styret rundt å bli gravid. Va mye styr sist å mange aborter, så det kan jo være noe v grunn til manglende lyst.

[Magia]

Vi har ikke klart å bli enige med oss selv når det kommer til barn nr 2. Gutten vi har er 2 1/2 og jeg får meg bare ikke til å fjerne spiralen enda. Jeg nyter å ikke være gravid og at gutten min har blitt så stor og "selvstendig" (han lager ikke middag selv altså ).

 

Jeg kjenner også på presset med å starte på prøvinga, men for min del tror jeg presset kommer fra meg selv. Jeg vokste opp med tre eldre brødre, og det er to år mellom oss alle. Det er liksom noe som sier meg at ingenting annet fungerer, selv om jeg jo vet at det gjør det. Jeg orker ikke å få en til riktig enda, men vi snakker stadig om det og bestemmer oss nok innen et par år å prøve på en ny en

 

Det er ingen garanti for at tette søsken blir perlevenner, eller søsken med noen flere år mellom for den saks skyld. Man vet aldri om personlighetene matcher uansett. Føler det finnes fordeler og ulemper ved begge deler