Beskriv din verste kollega!

[Gjest overlord]

Jeg har en kvinnelig kollega som alltid spiser på et eller annet. Det første hun gjør når hun kommer på jobb er å finne seg et eller annet illeluktende og bråkete å spise. Dersom hun f.eks spiser en appelsin, så slikker hun seg på fingrene etterpå, istedenfor å vaske seg.

 

Hun bruker all sin energi på å prøve å komme seg unna arbeidsoppgaver. Dersom hun hadde brukt denne kreativiteten og energien på å arbeide ville hun ha uført alle sine arbeidsoppgaver på halve tiden.

 

Videre er hun av den alternative sorten, noe som for meg er hat-egenskap nr. 1. Jeg undrer meg over hvordan noen som bruker så mye tid på selvutvikling kan ha så utrolig lite selvinnsikt.

[Anonym bruker]

Jeg deler kontor med en skikkelig kjerring på nærmere 60 år. Hun er ekstremt negativ. Alt var bedre før, og hun sutrer og kjefter om hverandre. Jeg blir helt deppa av å høre på henne, for klart det er endel som ikke fungerer optimalt på en arbeidsplass, men jeg orker i utgangspunktet ikke å fokusere på det negative hele tiden. Jeg synes det er såpass mye positivt med jobben at jeg blir her.. hvis ikke ville jeg funnet på noe annet!! Det eneste andre hun gjør enn å klage, kjefte og syte er å prate om barnebarna sine... Hun forteller i det kjedsommelige hvor mye morsomt de sier, og hun går virkelig i detaljer. Historiene vil ingen ende ta!!

 

Egentlig er det jo synd på dama, som nok ikke har så mye i livet sitt.. men... blæhh... Jeg ønsker henne dit peppern gror!!

[Anonym bruker]

Hun er ei skikkelig kjerring. Bedrevitende, har en holdning som sier at hun er bedre en deg, slikker ræv og skal diskutere alt.

 

Vi jobber i helsevesenet, og hun har ikke helt kjemien med pasientene. Hun kan himle med øyne for ting de sier, eller overhøre de. Alt skal gjøres på hennes måte, selv om det funker bedre på andre måter. Samtidig som hun skal krangle på feks hvorfor han fikk vann nå, og ikke noe annet, selv om det var vann han skulle ha. Eller hvorfor feks sykepleieren tar blodtrykk, for han ser jo så frisk ut.

[det er berre mordi]

Jeg har heldigvis koselige kollegaer. Det er vel en eller to som jeg ikke heeelt har superkjemi med, men de har vokst seg opp i halsen på meg ennå.

Litt irriterende er det kanskje likevel litt at en av de ikke har humor - og starter alle samtaler med meg med ordet "jaaaaa.." og så blir det ordet etterfulgt av et spørsmål:)

[det er berre mordi]

Jeg har heldigvis koselige kollegaer. Det er vel en eller to som jeg ikke heeelt har superkjemi med, men de har vokst seg opp i halsen på meg ennå. Litt irriterende er det kanskje likevel litt at en av de ikke har humor - og starter alle samtaler med meg med ordet "jaaaaa.." og så blir det ordet etterfulgt av et spørsmål:)

 

*de har IKKE vokst seg opp i halsen etc. (skulle det stå)

[Anonym bruker]

Hun jobber veldig sakte, ekstremt sakte. Etter ti år i yrket har hun fortsatt ikke noen plan når hun setter igang med det hun skal gjøre. Hun prater veldig høyt og sier mye rart. Henger seg opp i ting som ikke er noe å bry seg om. Hun bruker ufattelig lang tid på å gi en kort beskjed, hun kan nemlig ikke si noe uten å unnskylde seg 50 ganger underveis. Spiser som en.. Som en som ikke har sett mat på dagevis.

[Gjest Kira bjeffer!]

Han er en arrogant mann, som ikke liker deg med mindre du sleiker ræva hans. Hans ord er din lov, og nåde deg hvis du ikke er enig. Da må du stå skolerett og utdype dine synspunkter.

Han kan gjerne overse deg totalt den ene dagen, mens den neste dagen er han oppe i ansiktet på deg flere ganger i timen.

 

Og ja, det er sjefen min

[Gjest overlord]

Han er en arrogant mann, som ikke liker deg med mindre du sleiker ræva hans. Hans ord er din lov, og nåde deg hvis du ikke er enig. Da må du stå skolerett og utdype dine synspunkter. Han kan gjerne overse deg totalt den ene dagen, mens den neste dagen er han oppe i ansiktet på deg flere ganger i timen. Og ja, det er sjefen min

 

*sympati*

[Anonym bruker]

Tidligere kollega som er faglig svært udyktig på de fleste områder, som lyver som en lystløgner for å få sympati, som er psykopat og som drev seksuell tilnærming og trakassering av meg, tross mannlig samboer hjemme. Og dette var en dame... Hun greide til og med å ødelegge for meg og en mann i "bli-kjent-perioden" fordi hun hadde latt ham tro at hun og jeg hadde noe på gang og at jeg foretrakk damer - noe jeg fikk vite et par år senere, og denne mannen er aldri blitt helt sikker på at jeg ikke er lesbisk eller bifil (noe jeg ikke er).

 

Jeg sluttet i jobben da ledelsen ble blendet av denne personen og ikke en gang tok til etterretning skriftlig dokumentasjon på den faglige udyktigheten og inkompetansen. Et halvt år etterpå var det til sammen seks personer (av 10) som hadde sluttet pga denne ene personen. Før hun kom til så var det en super arbeidsplass. Ledelsen innså til slutt hvordan hun var og fikk henne ut - men først etter at bedriften var tappet for altfor mange dyktige medarbeidere.

[Anonym bruker]

Mine verste kollegaer har som regel vært kvinner, og da gjerne de med ustabilt humør, som om de skulle hatt PMS hver dag. De som du ikke vet hvor du har. Ene dagen smøreblid og nesten din bestevenn, neste dag sier de ikke Hei engang. Heldigvis er det ikke mange av dem, men jeg fordrar ikke å jobbe med mennesker jeg ikke vet hvor jeg har.

 

Har også noen som ikke gjør arbeidet sitt ordentlig, men de er i det minste stabil. Jeg vet i det minste hva jeg kan forvente av dem. Nemlig ikke en jævla skit. Bedre det enn å forholde seg til kjerringer med svingende humør.

[Gjest Hercule Poirot]

Mens jeg leser denne tråden tenker jeg på hvor inderlig heldig jeg er med kollegene mine!

 

Vi er godt over 100 stk, alle hilser og alle smiler og er hyggelige. Selvfølgelig har man ikke like god kjemi med alle, men ingen er verken uvennlige eller uutholdelige. Vi er mange (typ 20-25) som deler arbeidsrom og til og med det går utrolig greit!

 

Fy flate hvor heldig jeg er og tro meg - jeg føler virkelig med dere som har rare, onde, udugelige, merkelige osv. kolleger!

[Anonym bruker]

1) kvinnelig sjef nær 40 ufrivillig barnløs. la meg for hat da jeg i en alder av 38 og 39 fikk attpåklatter. tok fra meg arbeidsoppgaver, sørget for at jeg ikke fikk kurs og var meget lite happy om jeg måtte være hjemme med syke barn. jeg skjønte raskt at det neppe var noen fremtid å ha henne som leder - så jeg byttet jobb internt og gikk opp 100 000 i lønn.

 

2) teamlederen min er en mobber. rett og slett. han er utrolig flink å komme med nedrige kommentarer som han skjuler som fleip. drite folk ut, rakke ned på alt han kan komme på. det han ikke vet er at jeg ble mobbet gjennom hele oppveksten - jeg tar feigt igjen. ikke så artig å være den mannen etterhvert, gitt. kan han dele det ut - så kan han takle det selv, tenker jeg.

 

3) kvinnelig kollega med all verdens tid. hun har et veldig behov for å fortelle alle mulige intime ting med høy stemme og i et kontorlandskap. det er kjipt, synes jeg, når hele arbeidsplassen er kjent med bla. hennes manns funksjon og virkemåte.

[Anonym bruker]

Mens jeg leser denne tråden tenker jeg på hvor inderlig heldig jeg er med kollegene mine! Vi er godt over 100 stk, alle hilser og alle smiler og er hyggelige. Selvfølgelig har man ikke like god kjemi med alle, men ingen er verken uvennlige eller uutholdelige. Vi er mange (typ 20-25) som deler arbeidsrom og til og med det går utrolig greit! Fy flate hvor heldig jeg er og tro meg - jeg føler virkelig med dere som har rare, onde, udugelige, merkelige osv. kolleger!

 

Det har heldigvis vært en overvekt av trivelige kollegaer der hvor jeg har jobbet, så jeg har aldri mistrivdes på jobb eller gruet meg. Der hvor jeg jobber nå er det ingen jeg misliker overhodet. Vi har et supert miljø, det hadde vi der jeg jobbet sist også. Men de arbeidsplassene jeg hadde før der igjen, fantes det en eller annen humørsyk bitch. Bare ei da. Alle andre var kjempehyggelige og smilende. Nei, jeg vil påstå å si at jeg digger arbeidsplassen og kollegaene mine der hvor jeg er nå. Vi spøker, tuller og flirer masse i lag.

 

anno nr. 10