Dere som har prøvd en god stund, hvordan holder dere ut?

[Anonym bruker]

Jeg regner med at flere brukte litt tid på å bestemme seg for å prøve å, slik at ønsket om baby har vært stort lenge..

Vi har vært prøvere et år nå, å ønsket om barn er så stort at jeg omtrent gråter her jeg skriver.. Jeg tenker på dette hver eneste dag og drømmen om babylykke virker så uoppnåelig..

Vet ikke hva jeg vil med å skrive dette, jeg vil vel helst høre hvordan dere har det og hvordan dere holder ut.. Takk for svar!

[Kråke]

Enig i det du skriver. Hver måned virker drømmen mer og mer uoppnåelig, men håpet slipper heldigvis aldri taket. Det viktigste jeg har lært det året vi har vært prøvere, er å ikke sette livet på vent for et barn vi ikke vet når kommer. Vi bestiller ferie, planlegger oppussing osv uavhengig av prøvingen. Det koster oss lite å endre planene hvis det først klaffer.

[Lirgen]

har en datter fra før vi brukte litt over 1 år på, hun har nå passert to å vi har prøvd siden hun kom til verden.... så 2 år her uten noe hell... føler med dere!! ventetiden er lang .... Prøver å tenke at det skjer når det skjer å at vi har en flott datter, men vil jo så gjerne ha flere!!

[Fiemamma]

Godt spørsmål.. Har ikke prøvd så lenge i den forstand (1 år og 4 mnd). Men jeg er infertil så det føles ekstra håpløst når man har fått vite at man er sjuk. Hadde vært mye lettere å takle ventetiden dersom jeg visste jeg var frisk og at alt funker som det skal.

 

Lever livet og skjemmer bort meg selv så til de grader, noen fordeler skal man som barnløs ha altså Nyter godt av å kunne gjøre det jeg vil, når jeg vil. Koser meg med drinker og vin, reiser på spontane turer osv.

 

Jeg trøster meg med at vi lever i 2012, og for å ikke kunne bli gravid i dag må man mangle livmor, eller ha ei livmor som ikke fungerer. Man trenger ikke engang ha egne egg og mannen vår kan ha død sæd, likevel kan man faktisk bli gravid. Man må bare tenke nytt og benytte seg av de tilbudene som finnes (assistert befruktning og donor). Det er ytterst få som aldri får det til, og sjansen for at det er en av oss er relativt liten

[ragna79]

jammen ett godt spørsmål. Her venta vi i 10 år på gutten vår som kom i fjor. Han kom etter maaange års prøving, inn og ut av undersøkelser, gynekologer, og til slutt endte de i prøverør. Etter 4 hormonkurer og 4 forsøk satt endelig spiren.

Disse årene var heilr j... Nesten heile vennegjengen min fikk både 1,2 og 3 barn, mens vi ventet på vårt først som vi ønsket oss så veldig.

Det som holdt oss oppe, tror jeg var håpet og att det en gang skulle gå. Vi gjorde masse som kjærester. Reiste masse, hytteturer og gjorde kjekke ting. Nå venter vi vårt 2. barn som kommer i mars Ikke gi opp håpet!! Det blir deres tur også !!