Hvorfor skal man som stemor måtte tåle alt?

[Gjest Heartbroken]

Dere som bor med barnefar, sier dere til ham at han alltid må stå sist, og barna alltid kommer først? Har inntrykk av at det kun gjelder steforeldre. Ingen barn har godt av å sjefe i hjemmet hele tia og sette sine sutrete behov (viiil ikke dit og dat, slik mange i trassalder gjør) foran foreldrenes. Mine barn får ikke viljen sin hver gang hvis de bare hyler litt. Og da snakker jeg ikke om virkelige behov, men det å få viljen sin. Lar dere barna ALLTID komme først, uansett hva de vil?

å la barna komme først betyr ikke at de alltid skal få viljen sin her i huset ihvertfall. Men det betyr at deres behov (om ikke alltid det de ønsker) skal og må komme først, og det er vi veldig enige om, både mannen og jeg heldigvis.

Akkurat. Og deres behov er vel dekket når de er på regulært samvær med den andre forelderen, og far/mor har avtalt noe med sin nye kone/mann, jobben, kompiser osv? Eller avlyser dere bare ferien hvis barna sier de ikke vil dra likevel? Dere lager aldri planer i tilfelle barna ikke gidder? Det er jo det som ble diskutert i den andre tråden, og derfor oppfattet jeg det slik at man alltid skal stå bak barna, uansett hvor berettigede behovene deres er.

 

Jeg vil tro at barn som har to hjem, har en mindre terskel for å føle seg tilsidesatt og avvist enn barn som bor sammen med begge foreldrene, så akkurat i sånne situasjoner tror jeg kanskje at skilsmissebarn trenger mer bekreftelse på at de er ønsket enn barn i "kjernefamilien" (jøss, det ble en LANG setning).

 

Jeg har ikke egne erfaringer mtp samlivsbrudd og steforeldre, men jeg får inntrykk (her inne) av at mange steforeldre føler at de har tatt seg litt vann over hodet og at de ofte "skylder" på stebarna at ting ikke fungerer optimalt. Og det syns jeg er feil - barn er alltid uskyldige i både bruddet og problemene det medfører - her er det foreldrene som må ta tak!

[Anonym bruker]

Syns det er mange troll på forumet i mange varianter. Men om en lurer på noe så still det hypotetisk og ikke noe som angår ens eget privatliv for det er meget mulig du ikke liker meninger som blir gitt tilbake. Dette burde være en advarsel til alle som mer eller mindre setter seg selv i en "offer" rolle. En skal ikke godta alt her i livet på den ene eller andre fronten men kjære deg, de som svarer her inne kan bare synse og mene. Det er du HI som lever ditt liv. Ta med deg tips og move on.

 

Jeg har det helt fint i stemorrollen, jeg. Vi tar hensyn til hverandre og har det stort sett harmonisk og bra hele gjengen

 

Men jeg kan ofte bli oppgitt over dårlig behandling av stemødre på div forum. Det eksisterer en dobbeltmoral hvor man krever at stemødre skal finne seg i ting man som mor aldri ville funnet seg i. Derfor denne tråden.

[Anonym bruker]

Syns det er mange troll på forumet i mange varianter. Men om en lurer på noe så still det hypotetisk og ikke noe som angår ens eget privatliv for det er meget mulig du ikke liker meninger som blir gitt tilbake. Dette burde være en advarsel til alle som mer eller mindre setter seg selv i en "offer" rolle. En skal ikke godta alt her i livet på den ene eller andre fronten men kjære deg, de som svarer her inne kan bare synse og mene. Det er du HI som lever ditt liv. Ta med deg tips og move on.

Jeg har det helt fint i stemorrollen, jeg. Vi tar hensyn til hverandre og har det stort sett harmonisk og bra hele gjengen Men jeg kan ofte bli oppgitt over dårlig behandling av stemødre på div forum. Det eksisterer en dobbeltmoral hvor man krever at stemødre skal finne seg i ting man som mor aldri ville funnet seg i. Derfor denne tråden.

 

HI - btw.

[Anonym bruker]

Syns det er mange troll på forumet i mange varianter. Men om en lurer på noe så still det hypotetisk og ikke noe som angår ens eget privatliv for det er meget mulig du ikke liker meninger som blir gitt tilbake. Dette burde være en advarsel til alle som mer eller mindre setter seg selv i en "offer" rolle. En skal ikke godta alt her i livet på den ene eller andre fronten men kjære deg, de som svarer her inne kan bare synse og mene. Det er du HI som lever ditt liv. Ta med deg tips og move on.

Jeg har det helt fint i stemorrollen, jeg. Vi tar hensyn til hverandre og har det stort sett harmonisk og bra hele gjengen Men jeg kan ofte bli oppgitt over dårlig behandling av stemødre på div forum. Det eksisterer en dobbeltmoral hvor man krever at stemødre skal finne seg i ting man som mor aldri ville funnet seg i. Derfor denne tråden.

 

Stemødre får dårlig behandling, men det gjør også aleneforeldre, biologiske mødre..

 

De som nesten alltid er "vinnere" er fedrene.

[Clue]

Poenget er vel at stemor er en voksen og ansvarlig person som vet at den mannen hun innleder et forhold med alt har en familie og selvsagt må innrette seg etter det! En mann som ikke setter sine barn først er en pusling i mine øyne! Og barna er alltid uskyldige i situasjonen som oppstår - sånn er det faktisk bare. Og til deg som ikke får "alenetid" om kvelden - sånn er det faktisk å ha barn! Vil man ha denne berømmelige alenetiden må man planlegge en hotellweekend eller legge bort barna - enten de er egne eller stebarn.

når en ikke har annen familie, så kan en ikke legge bort barna og reise på hotellweekend... så.. kanskje ikke rart en savner litt alenetid?? har ikke hatt en kveld uten barn på 17 år

 

Jeg har aldri vært stemor, men har to selv.

Det er da ikke noe problem å få litt tid alene? Ungene har for det meste vært sammen med oss voksne når de har ønsket det, men jeg har også av og til bedt dem gå på rommene sine, evt i kjellerstua, for at vi skal ha litt voksentid.

 

Unger vil da også gjerne ha litt tid for seg selv, så de forstår da at voksne også trenger det, uten å føle seg tilsidesatt. Ihvertfall har mine unger aldri hatt problemer med at vi voksne av og til ber om "voksentid".

[attpåklatt 75]

Poenget er vel at stemor er en voksen og ansvarlig person som vet at den mannen hun innleder et forhold med alt har en familie og selvsagt må innrette seg etter det! En mann som ikke setter sine barn først er en pusling i mine øyne! Og barna er alltid uskyldige i situasjonen som oppstår - sånn er det faktisk bare. Og til deg som ikke får "alenetid" om kvelden - sånn er det faktisk å ha barn! Vil man ha denne berømmelige alenetiden må man planlegge en hotellweekend eller legge bort barna - enten de er egne eller stebarn.

når en ikke har annen familie, så kan en ikke legge bort barna og reise på hotellweekend... så.. kanskje ikke rart en savner litt alenetid?? har ikke hatt en kveld uten barn på 17 år

Jeg har aldri vært stemor, men har to selv. Det er da ikke noe problem å få litt tid alene? Ungene har for det meste vært sammen med oss voksne når de har ønsket det, men jeg har også av og til bedt dem gå på rommene sine, evt i kjellerstua, for at vi skal ha litt voksentid. Unger vil da også gjerne ha litt tid for seg selv, så de forstår da at voksne også trenger det, uten å føle seg tilsidesatt. Ihvertfall har mine unger aldri hatt problemer med at vi voksne av og til ber om "voksentid".

neida, hender jo en får de til å gå på rommene sine og se en fiilm,, men med mine, dine og vår i alder 3-17, så krever alle forskjellig... "alenetiden" blir når vi sover. er vel ingen dårlig stemor og mor selv om jeg noe ganger drømmer meg bort og ønsker meg EN kveld alene

[Clue]

Poenget er vel at stemor er en voksen og ansvarlig person som vet at den mannen hun innleder et forhold med alt har en familie og selvsagt må innrette seg etter det! En mann som ikke setter sine barn først er en pusling i mine øyne! Og barna er alltid uskyldige i situasjonen som oppstår - sånn er det faktisk bare. Og til deg som ikke får "alenetid" om kvelden - sånn er det faktisk å ha barn! Vil man ha denne berømmelige alenetiden må man planlegge en hotellweekend eller legge bort barna - enten de er egne eller stebarn.

når en ikke har annen familie, så kan en ikke legge bort barna og reise på hotellweekend... så.. kanskje ikke rart en savner litt alenetid?? har ikke hatt en kveld uten barn på 17 år

Jeg har aldri vært stemor, men har to selv. Det er da ikke noe problem å få litt tid alene? Ungene har for det meste vært sammen med oss voksne når de har ønsket det, men jeg har også av og til bedt dem gå på rommene sine, evt i kjellerstua, for at vi skal ha litt voksentid. Unger vil da også gjerne ha litt tid for seg selv, så de forstår da at voksne også trenger det, uten å føle seg tilsidesatt. Ihvertfall har mine unger aldri hatt problemer med at vi voksne av og til ber om "voksentid".

neida, hender jo en får de til å gå på rommene sine og se en fiilm,, men med mine, dine og vår i alder 3-17, så krever alle forskjellig... "alenetiden" blir når vi sover. er vel ingen dårlig stemor og mor selv om jeg noe ganger drømmer meg bort og ønsker meg EN kveld alene

 

Nei, det er helt naturlig å ønske det, enten en er stemor eller mor.

[Anonym bruker]

Det skal jeg fortelle deg kjære HI: Du har valgt din mann, det vil si at du kanskje dessverre også velger barna hans. Altså du må ta hele pakka, selv om du ikke liker hele pakka.

 

Barna velger ikke sine foreldre dessverre. For dem er det ikke et valg, de har ikke valgt deg . Det burde ikke stilles noen krav til at steforeldre skal få mer alenetid med mannen. Har man barn, så er de barn på lik linje med egne barn. De burde få like mye plass, som om de var biologiske barn, ihvertfall hos sin biologiske far eller mor. Da skal ikke hensynet til stemor komme først. Da får dere reise på kjærlighetsforeldre slik man gjør der hvor begge de biologiske foreldrene bor sammen.

 

Det svir, men barna kommer i første rekke. Hadde ikke dine biologiske barn kommet i første rekke hos deg?

 

Men jeg er enig i at kanskje ordet stemor er et negativt ladet ord. Det er ikke enkelt å forholde seg til andre sine barn bestandig, spesielt hvis de ikke er begeistret for pappas nye dame. Det kan helt sikkert være noe dritt.

 

Men som sagt: Du får valget!: Liker du ikke situasjonen, så finn noe annet du kan trives med. Eller vær kvinne nok til å forstå barna ! ! !

[Anonym bruker]

Det skal jeg fortelle deg kjære HI: Du har valgt din mann, det vil si at du kanskje dessverre også velger barna hans. Altså du må ta hele pakka, selv om du ikke liker hele pakka. Barna velger ikke sine foreldre dessverre. For dem er det ikke et valg, de har ikke valgt deg . Det burde ikke stilles noen krav til at steforeldre skal få mer alenetid med mannen. Har man barn, så er de barn på lik linje med egne barn. De burde få like mye plass, som om de var biologiske barn, ihvertfall hos sin biologiske far eller mor. Da skal ikke hensynet til stemor komme først. Da får dere reise på kjærlighetsforeldre slik man gjør der hvor begge de biologiske foreldrene bor sammen. Det svir, men barna kommer i første rekke. Hadde ikke dine biologiske barn kommet i første rekke hos deg? Men jeg er enig i at kanskje ordet stemor er et negativt ladet ord. Det er ikke enkelt å forholde seg til andre sine barn bestandig, spesielt hvis de ikke er begeistret for pappas nye dame. Det kan helt sikkert være noe dritt. Men som sagt: Du får valget!: Liker du ikke situasjonen, så finn noe annet du kan trives med. Eller vær kvinne nok til å forstå barna ! ! !

 

Som sagt: jeg har det fint som stemor, men jeg ser andre som ikke har det. Dobbeltmoralen råder. Det er greit for en mor å ønske seg en kveld barnefri, men ikke for en stemor.

 

Man kan ikke si at et menneske skal måtte finne seg i alt med grunnlag i at man har funnet seg en mann med barn. Man har krav på verdig behandling, kjærlighet og omsorg - akkurat som alle andre.

 

HI

[Anonym bruker]

Nå har jeg etterhvert hatt noen år som stemor, og en ting vi alltid har gjort, er at her er alle på like fot i familien. Av og til er det den ene som kommer foran den andre - uansett om bonusen er her eller ikke, han kommer på lik linje med alle andre. Vi legger inn en liten far-sønnbolk i løpet av tiden han er her. Enten en tur om kvelden eller de rydder i garasjen. Da har de tid sammen, og godt er det, slik han også har det med de andre ungene vi har.

De basale behovene dekkes selvfølgelig, men han er et normalt medlem av familien. Han er alltid med på "hovedferier", men ikke alle helgeturer eller når vi stikker på hytta. Da er det mer ettersom det passer.

 

Vi er nabo med hans mor, og vi er veldig enige om at besøk er fint uansett hvem han er hos, men han vet hvor han skal sove. Kommer han en kveld, så er det ok, men vi ville nok ha snakket med mor om det, da det er hun som må ha siste ord.

 

Stemorsrollen hadde nok vært lettere for mange om man faktisk brukte tid på å komme inn i den, lot familien "sette seg" og tenke gjennom ting før man gjør endelig vedtak på at sånn skal det være her. å bli skikkelig glad i andres barn tar tid, det skjer ikke over natta:) Det tok meg et par år å kjenne den store kjærligheten for ungen, men likte han gjorde jeg jo hele tiden. Nå har jeg en bonussønn som like greit ringer meg som sin far når det er noe.

 

Til slutt: Det hjelper det å være veldig glad i kameler;D

[Clue]

Det skal jeg fortelle deg kjære HI: Du har valgt din mann, det vil si at du kanskje dessverre også velger barna hans. Altså du må ta hele pakka, selv om du ikke liker hele pakka. Barna velger ikke sine foreldre dessverre. For dem er det ikke et valg, de har ikke valgt deg . Det burde ikke stilles noen krav til at steforeldre skal få mer alenetid med mannen. Har man barn, så er de barn på lik linje med egne barn. De burde få like mye plass, som om de var biologiske barn, ihvertfall hos sin biologiske far eller mor. Da skal ikke hensynet til stemor komme først. Da får dere reise på kjærlighetsforeldre slik man gjør der hvor begge de biologiske foreldrene bor sammen. Det svir, men barna kommer i første rekke. Hadde ikke dine biologiske barn kommet i første rekke hos deg? Men jeg er enig i at kanskje ordet stemor er et negativt ladet ord. Det er ikke enkelt å forholde seg til andre sine barn bestandig, spesielt hvis de ikke er begeistret for pappas nye dame. Det kan helt sikkert være noe dritt. Men som sagt: Du får valget!: Liker du ikke situasjonen, så finn noe annet du kan trives med. Eller vær kvinne nok til å forstå barna ! ! !

Som sagt: jeg har det fint som stemor, men jeg ser andre som ikke har det. Dobbeltmoralen råder. Det er greit for en mor å ønske seg en kveld barnefri, men ikke for en stemor. Man kan ikke si at et menneske skal måtte finne seg i alt med grunnlag i at man har funnet seg en mann med barn. Man har krav på verdig behandling, kjærlighet og omsorg - akkurat som alle andre. HI

 

Helt enig med deg.

[Anonym bruker]

Dere som bor med barnefar, sier dere til ham at han alltid må stå sist, og barna alltid kommer først? Har inntrykk av at det kun gjelder steforeldre. Ingen barn har godt av å sjefe i hjemmet hele tia og sette sine sutrete behov (viiil ikke dit og dat, slik mange i trassalder gjør) foran foreldrenes. Mine barn får ikke viljen sin hver gang hvis de bare hyler litt. Og da snakker jeg ikke om virkelige behov, men det å få viljen sin. Lar dere barna ALLTID komme først, uansett hva de vil?

å la barna komme først betyr ikke at de alltid skal få viljen sin her i huset ihvertfall. Men det betyr at deres behov (om ikke alltid det de ønsker) skal og må komme først, og det er vi veldig enige om, både mannen og jeg heldigvis.

Akkurat. Og deres behov er vel dekket når de er på regulært samvær med den andre forelderen, og far/mor har avtalt noe med sin nye kone/mann, jobben, kompiser osv? Eller avlyser dere bare ferien hvis barna sier de ikke vil dra likevel? Dere lager aldri planer i tilfelle barna ikke gidder? Det er jo det som ble diskutert i den andre tråden, og derfor oppfattet jeg det slik at man alltid skal stå bak barna, uansett hvor berettigede behovene deres er.

 

Herregud, nå drar du litt for langt. Dette handler jo om noe helt annet. Hvis jeg og min mann hadde bestemt oss for at familien skal på ferie et sted og barna hadde hylt og nektet, så hadde vi ikke avlyst ferien av den grunn. Og hadde vi bestilt romantisk kjærlighetsreise for to, fordi forholdet trengte det, så hadde vi ikke avbestilt ferien om barna våre hadde grått og hylt. Vi hadde heller sagt at neste gang skal alle sammen reise et sted DERE vil, barna våre! Og vi skal ha med feriegaver hjem til dere.

 

En stemor skal selvsagt ikke tåle alt når det kommer til barnas oppførsel. Man har ikke lov til å bli behandlet som dritt av den grunn. Men barnas behov for samvær med sine foreldre i en vanlig hverdag bør komme først. En alenekveld med far, bør faktisk være grunn til å informere barna på forhånd om de er gamle nok til å forstå. Si "Neste helg skal vi ha voksenkveld hjemme, så da skal dere finne på noe sammen med deres mamma, eller deres besteforeldre." Da vet barna hva de skal forholde seg til den helga. Det er jo ikke sånn at vi bare sender vekk ungene våre til vanlig. Der er som regel planlagt.

[Mamsen<3]

Nei, man skal ikke finne seg i alt. Skal barn få lære seg å trampe over et menneske og ikek få konsekvenser? Da fungerer jo ikke familen. Det viktigste er nok å ha en åpen dialog med mannen sin, men også stemor og far med barna.

Kanskje greit å sette opp regler, og oppgaver. Prøve å være så åpen som mulig. Selvfølgelig må man prøve å over se noe, fordi man er voksen og de er barn. Men de skal ikke få trampe på deg og ødelegge ditt forhold til faren.

[Anonym bruker]

Til deg som spør om ikke stemor skal få alenetid, slik som en biologisk mor ville gjort? SELVSAGT! Det er det jeg har prøvd å si. Men en mor som har behov for alenetid, sender ikke barna ut av huset. DA skal det være planlagt først ihvertfall. Da går mor ut av huset. Hun går i skogen, hun drar til byen, på venninneferie, eller gjemmer seg i kjelleren.

Foreldre som trenger alenetid,(steforeldre, som biologiske) informere barna om at mamma og pappa skal være alene i helgen, så da blir vi opptatt. Da er man hjemme i stua eller man reiser vekk.

 

Men å bare avvise barna på en lørdagskveld uten å ha klargjort det for barna på forhånd at man skal ha voksentid, føles kanskje mer sårt for barna, enn om de hadde fått beskjeden på forhånd.

 

Rart det der, men viktig å inkludere barna i planene. Ikke inkludere i den forstand at de skal være sammen med dere, men i den forstand at de føler seg betydningsfull nok til å bli informert.