14 uker idag og har fortsatt ingen trang til å fortelle..... rar?

[Vårbarnet med to små]

Foreldrene våre og søstrene våre vet. Men har ikke fortalt noen andre, ikke engang nære venner... Er det bare jeg som synes at det å være gravid er en privatsak som ingen egentlig har noe med? Tror svigermor mener jeg er fullstendig håpløs som har nektet henne å ta en ringerunde til slekt og alle hun kjenner for å fortelle det. Jeg mener at det er opp til det paret som venter barn når de vil at omverdenen skal få vite... fler som mener det samme som meg??

[Peispå!]

Hei!

 

Hvis jeg ikke tar fullstendig feil, så har du slitt litt for å komme så langt som du har nå?

 

Er ikke dette en forsvarsmeknisme også, like så mye som at du føler det er en privat sak?

Kan det være at du ikke føler for å utbasunere til hele verden, til du føler deg trygger selv, og i "takt" med det som faktisk skjer?

 

Selv sladret jeg til alle når jeg ventet førstemann, men etter 2 MA da vi prøvde på nr 2, ble jeg mer reservert med nyheter da det endelig gikk veien.

 

Uansett, godt å se at du er i uke 14 og at alt ser bra ut!

Kos deg med graviditeten, med eller uten at alle vet:-)

[solhilsen]

Jeg har hatt det litt på samme måte. Er 16 uker nå, og fortalte det til sjefen denne uken og skal fortelle foreldrene mine i dag. Fortalte det til et par gode venninner i uke 14 - men ikke til noen andre. Vi ble gravide på første forsøk, og har aldri opplevd noen spontanaborter.

 

Jeg føler likevel at graviditeten er en privatsak, som jeg ikke har ønsket å dele med andre før a) jeg har klart å "fordøye" det selv og før jeg føler meg tryggere på at jeg ikke kommer til å abortere. Og det har jeg ikke følt før nå. Samboeren kommer ikke til å fortelle om graviditeten før vi har vært på første ordinære UL i uke 17-18..

[cecilies mamma]

jeg er 18 uker i dag, har så langt un fortalt det til nermeste familie og sjefene på jobb føler ingen behov for å spre nyheten til enhver bejent.

regner med de som ser meg daglig snart legger merke til det likevell

[samu]

jeg er 25 uker og de eneste som vet det er familie og nære venner.

morro å holde det litt hemmelig

[Vi3blirVi4<3]

Har heller ikke behov for å dele det med "hele" verden.. kun familie, nærmeste venner og kollegaer som vet det 16+2. Og jeg kommer definitivt ikke til å poste nyheten på FB, legge ut UL bilde eller noe jeg..

[Mini&Meg]

Jeg hadde heller ikke det store behovet med dele det med alle. Her sa vi det ikke før jeg var i uke 16, svigers fikk vite det et par uker senere, nå er jeg i uke 21 og sier det til folk ettersom jeg møter de ettersom det syns nå. Har ikke noe behov for å broadcaste det på Facebook feks.

[sjeroks]

Jeg er 17+2 i dag, å foreldrene våre fikk vite nyheten med en gang siden det var prøverør. Fortalte det også til noen nære venner. Men har heller ikke noe lyst å fortelle det, å kunne ønske både mamma å pappa hadde klart å la vær å dele nyheten, men det har de ikke klart;P er jo ikke noe krise, men kunne ønske de hadde respektert ønske om å ikke si noe.

 

Jeg har hatt et sterkt ønske om å bli gravid siden jeg var liten jente, og etter 6 år med prøving føles det helt merkelig å skulle si det til noen. Har på en måte ikke gått opp for meg selv enda, selv om jeg har vært på flere ul, hørt hjertelyden og kjent liv noen ganger.

 

Tror også det kan være en forsvarsmekanisme, klarer liksom ikke helt å glede meg over det, fordi jeg er redd det er for godt til å være sant. Koser meg med å strikke til den lille, og alt er på plass av både klær og utstyr, men klarer ikke å virkelighetsorientere meg selv om at det faktisk kommer til å komme en liten tror jeg.

[Oktoberbarnetmitt]

Jeg er 31 uker i dag, og de som ser og tør å spørre vet det, men jeg utlyser ingenting. Mine foreldre, og hans foreldre har fått vite det. Og de kommende oldeforeldre. Utenom det er det familie og venner av min mor og far som vet det, og mine nære venner. Så nå etterhvert - når det synes såpass - er det riktignok flere og flere som vet det.

 

Jeg forteller ingen det, men svarer ærlig til de som spør!

[Vårbarnet med to små]

Jo trønderline. Det er femte graviditet, og den første som faktisk ser ut til å gå bra... og denne lille spiren er et resultat av siste desperate krampetrekning før prøverør. Så det er mye mulig det er en forsvarsmekanisme.

Om svigers sier noe så er det ikke krise, men jeg håper virkelig at de respekterer oss nok til å ikke ringe rundt. Det gjorde hun nemlig første gangen. Satte seg ned en kveld og ringte til de fleste slektningene på tlf.lista. Men så måtte ho ta samme runden da det endte med ma. De neste gangene fikk de ikke vite før en god stund etter sa'ene.

Godt å se at det er fler som ikke ønsker å utbasunere på fb, osv. :-)

Problemet mitt nå er at jeg begynner å få SVÆRT store problemer med å skjule det.....

[Katta.76 har nå 5 barn.]

Denne gangen ville jeg skjule det så lenge som mulig siden den siste ikke var planlagt og var ikke helt meg selv de første ukene med tanken på 3 barn på 2 år og 5 mnd ved fødsel føltes overveldende. Men fra uke 7 stod magen ut som en ballong og folk begynte å prate! Så nyheten kom ut ganske fort allikevel:(.

Men nå er jeg selvfølgelig lykkelig gravid og gleder meg til desember selv om det blir knalltøft!

[Jentene mine og jeg:)]

Jeg er 16 uker og har ingen behov for å fortelle. En kommende storesøster sladret til tante og mormor i uke 13 eller rundt der, så min nærmeste familie vet det. Har ingen svigerforeldre, så på den siden vet ingen det. Har ikke fortalt det til min beste venninne engang og vet ikke om jeg kommer til å si det. Men det viser godt nå, så regner med at spørsmål kommer. Sjefen min vet det forresten. Måtte si det da jeg var dårlig og måtte gå fra jobb en dag.

[bokormamma]

Det er så individuelt når man ønsker eller må dele den gode nyheten. Med min første sa jeg ikke noe til noen andre enn en veldig nær venninne før jeg var halvveis. Da kunne jeg ikke skjule det lenger, og "måtte liksom".

Men jeg trengte de ukene/månedene til å venne meg til tanken, virkelig kjenne på det å skulle bli mor og legge om planene mine etter det at jeg skulle få ansvaret for et lite barn. Men med nummer to og tre er magen kommet så tidlig, pluss at jeg har hatt bekkenløsning fra uke sju. Dermed måtte jeg bare komme ut av skapet allerede før uke 12. Men da var det liksom greit, for vi var litt mer emosjonelt med på hva som foregikk.

[Chelseafan]

i halvveis og mange vet det,men sa det ikke før jeg var i uke 18 + 2 dager

[Mammali]

er nå 16+3. ingen planer om å fortelle det enda. nå er jeg ikke så tynn fra før av så ingen tørr å spørre heller. de tror vel bare jeg er blitt feit.