Søskenforsøk?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg fikk mitt lille donor-barn for et års tid siden. Vi koser oss veldig sammen, jeg er fremdeles i permisjon og har nok ikke fått kjenne "livets travle realitet" på kroppen enda, begynner i jobb i januar 2013. Gutten min vil da være 15 måneder.

Jeg er selv vokst opp med flere søsken og synes det er synd om gutten min skal vokse opp som ene-barn, rett og slett fordi jeg tror det kan være greit å ha annen nær familie enn kun mor.

Det jeg lurer på er om det er andre donor mødre her som har prøver på søsken, evt. har fått søsken? Hva er deres tanker rundt dette; tenker på at alle sier det blir fryktelig travelt? Tror nok også det blir travelt, for all del, men travelt blir det jo med én også.

[omatt]

Hei!

Jeg er gravid med søsken til min toåring. Jeg begynte å tenke på søsken allerede da jeg beg å tenke på å gjøre alvor av planen om å få barn ved hjelp av donor. Jeg hadde første forsøk da eldste var ca ett år. Det tok over ett år å bli gravid.

Jeg kom til at jeg ville ha flere barn fordi jeg tror jeg vil klare det og fordi det er en berikelse i livet å ha barn. Og ikke minst fordi jeg ønsket søsken til eldste.

Jeg tror (og vet vel også) at det vil bli noen tøffe år fremover, men vet også at det kommer til å bli mye lykke, kjærlighet og glede. Og det overstråler jo alle slitsomme dager man har.

Og så tror jeg at jeg ville angre veldig om jeg lot sjansen til å få flere barn gå fra meg. Så da gikk jeg for søskenforsøk : )

Lykke til med valget ditt!

[3 små skatter]

Vi har allerede kjøpt barnerett med samme donor til søskenforsøk. Ble mamma nå i juli og kunne tenke meg å begynne på nye forsøk allerede, men vi venter nok til neste sommer. Vil ha barna mine så tette som mulig selvom vi bruker donor Vet at det kan bli slitsomt, men sånn er det jo å ha små barn. Synes det virker så koselig med søsken i nær alder.

[ønsker1til]

Hei jeg har en datter på 3,5 år og har hatt 4 inseminasjoner med samme donor allerede. Desverre uten resultat. Jeg har bare ett forsøk igjen, og lurer på om å gi det flere forsøk, eller ta opp banklån for ivf, men aner ikke,,, Jeg og føler ikke så mye støtte igrunn, men det er jo fordi de rundt meg er bekymret for det økonomiske. (jobber i barnehage...) men de sier min jente ikke kunne fått en mere fantastisk mamma da.. (:-p) jeg er faktisk enig.. men jeg tenker jo også på det økonomiske og om hvor travelt det blir. Unger er jo så forskjellige. Jeg har vært superheldig å fått ei som har sovet natten gjennom fra dag 1, og som er rolig, og stort sett alltid blid og fornøyd. så har hun omtrent ikke vært syk. Men nr to kan jo være motsatt hvem vet.. Men jeg VET at å bli mamma er det mest fantastiske jeg har opplevd i mitt liv. Jeg har hatt mitt i livet, og aldri vært lykkligere enn etter jeg fikk henne. Vi koser oss hver eneste dag, og jeg er så heldig å jobbe i samme barnehage, men ønsket om en til surrer konstant i hodet mitt, men om det er det rette valget for meg er jo vanskelig å vite da.. Er jo ikke sikkert jeg lykkes. Men har såå innmari lyst å gi henne et søsken, litt pga at hun mangler jo halve siden, og et biologisk søsken vil jeg tro er viktig når de vokser opp og spesielt når de blir eldre og kanskje jeg er borte. De har hverandre.. Tenker litt sånn jeg da...uff, ikke lett det her. Men enebarn greier seg UTMERKET alene, det er det jo gjort mange undersøkelser på!! man må bare legge til rette for det som forelder..(snakker om alenemødre)

[Daydream]

Jeg er i tenkeboksen....Jeg har lyst på en til, men er mest det økonomiske jeg er redd for kan bli vanskelig spesiellt når de blir eldre og krever mer. Nå kan jeg unne oss litt å trenger ikke spare noe særlig så lenge det ikke er ekstra reperasjoner på bilen o.l. da.

Er det noen her som har flere og kan komme med erfaringer i forhold til det økonomiske?

Jeg tenker også litt som "ønsker1til" at får jeg en til så har de hverandre senere i livet når jeg og flere av slektningene er borte.

 

Flere synspunkter og erfaringer?? Følger med

[singel_IVF]

Jeg tenker også litt langsiktig ift dette her. som flere har nevnt: de har hverandre senere i livet, tenk for en støtte og for en berikelse for dem. De har allerede "gått glipp av" ene halvdelen av slekta. Hvertfall i mitt tilfelle så har barnet mitt veldig lite nær familie ettersom jeg selv ikke har søsken.

De rundt oss har en tendens til å tenke veldig kortsiktig. "det blir jo så travelt for deg" . Jo- det er jo viktig at man må takle det. jeg har ingen som kan hjelpe meg hver eneste dag, og helst vil jeg jo klare dette selv også.

Men denne hektiske perioden varer noen få år av barnets liv, og dersom man tror man kan få det til så mener jeg alt i alt det må være kjempepositivt for barna å få søsken.