Hvordan få han til å IKKE slå??

[kaklemor]

Lurer på om noen her har vært borti noe bra måte å få barnet til ikke å slå?

 

Min sønn er 15 mnd og har bevisst begynt å slå meg, pappaen sin og noen få andre.

 

Det ble verre etter bhg start og det virker som han slår de han er mest trygg på?

Vi sier nei og sier at det gjør vondt, tar ned armen hans og sier nei..

 

 

hmm.. Tips og råd mottas med et stort takk!

[Gjest Filifjonka]

En av mine drev på sånn. Jeg gjorde omtrent som du. Tok hånda til barnet hver gang det slo meg, så barnet inn i øynene og sa bestemt (ikke sint) "Du får ikke lov å slå. Det gjør vondt." Deretter løftet jeg barnet og bar det unna, for eksempel inn på rommet sitt. Jeg stengte ikke døra og jeg satte ikke barnet i time-out. Det var aldri noe krav om at barnet måtte bli der en bestemt tid. Det var bare en demonstrasjon av at jeg ikke liker å være sammen med folk som slår meg.

 

Når barnet kom tilbake (som regel rett i hælene på meg) lot jeg som ingenting hadde hendt og fortsatte på nytt. Barnet fikk en ny sjanse. Jeg tok ikke opp saken, snakket ikke om det eller forlangte en unnskyldning.

 

Det fungerte, men det tok tid. Men plutselig en dag slo ikke barnet mer. Det henger ofte sammen med språkutviklingen også, i hvert fall gjorde det det her. Da barnet kunne snakke og fortelle oss hva det ville, trengte det ikke lenger å slå.

[Chelseafan]

Han er liten,så ta bare hånda hans hver gang og si Fy.

[Honningmelon]

Jenta mi på 16 mnd kan også lange ut innimellom.

Jeg tar og holder hendene, ser henne inn i øynene og sier bestemt at hun ikke skal slå og at det gjør vondt.

Når man har sagt det 100 ganger pr dag så går det vel inn etterhvert ;-)

[kaklemor]

En av mine drev på sånn. Jeg gjorde omtrent som du. Tok hånda til barnet hver gang det slo meg, så barnet inn i øynene og sa bestemt (ikke sint) "Du får ikke lov å slå. Det gjør vondt." Deretter løftet jeg barnet og bar det unna, for eksempel inn på rommet sitt. Jeg stengte ikke døra og jeg satte ikke barnet i time-out. Det var aldri noe krav om at barnet måtte bli der en bestemt tid. Det var bare en demonstrasjon av at jeg ikke liker å være sammen med folk som slår meg.

 

Når barnet kom tilbake (som regel rett i hælene på meg) lot jeg som ingenting hadde hendt og fortsatte på nytt. Barnet fikk en ny sjanse. Jeg tok ikke opp saken, snakket ikke om det eller forlangte en unnskyldning.

 

Det fungerte, men det tok tid. Men plutselig en dag slo ikke barnet mer. Det henger ofte sammen med språkutviklingen også, i hvert fall gjorde det det her. Da barnet kunne snakke og fortelle oss hva det ville, trengte det ikke lenger å slå.

Det er det vi også gjør. Om vi går rundt med han i armene og han slår så tar vi armen ned-sier nei, det er ikke lov å slå for det gjør vondt. Gjentar han Det så setter vi han ned på lekematten og sier det samme igjen.

 

 

[appelsin]

Vi har hatt noe av det samme problemet med klyping...

Snuppa på 15 mnd hadde en periode der hun kløp og det kunne bli ganske hardt. Vi prøvde å være bestemte og "fy" eller "nei", men det gikk ikke inn, så vi gikk over til å vise henne hva man gjør i stedet: når hun kløp, tok vi hånden hennes og gjorde så den strøk der den hadde kløpet. Så hvis hun kløp meg på armen tok jeg hånden hennes og viste hvordan man klapper og stryker mens jeg sa "ja, det var godt, så grei du er som koser med mamma...". Det funka! Etterhvert når hun begynte å klype så jeg på henne og så begynte hun selv å stryke og klappe... Og nå er det slutt på klypingen....

[seigdamererbest]

Min jente hadde en periode hun slo oss. Vi sa til henne at vi ikke ville leke med henne hvis hun slo og slo hun en gang til så reiste vi oss bare og gikk. Etter en stund lekte vi videre og slo hun da gikk vi uten advarsel. Hun sluttet og slo fort!

[Studentmamma88]

Dette er vår måte å jobbe med grensesettingen:

1) Irettesette: Vi tok også hånden og sa veldig strengt med mørk og noe høy stemme: NEI! Ikke lov å slå".

(Ikke vær redd for å bruke litt volum og dybde i stemmen, gjerne med pekefinger eller annet kroppsspråk, det må være fullstendig klart for barnet at atferden er uønsket gjennom negativ oppmerksomhet.)

2) Alternativ atferd: Så ga vi henne umiddelbart en alternativ atferd: Altså stryke, kose, være god. "Du må stryke, være forsiktig ,være god med mamma"...

3) Skryt: Når hun gjorde det fikk hun masse skryt.

 

Det gikk to dager så var hun ferdig å slå oss, og fire dager sammen med andre barn (gjorde det samme når hun gjorde det med andre barn uavhengig av situasjon/krangel mellom dem og vi fikk barnehagen til å samarbeide).

Hun er 15 måneder.

[kaklemor]

Takk for svar

 

 

[magpie]

Vi har hatt noe av det samme problemet med klyping... Snuppa på 15 mnd hadde en periode der hun kløp og det kunne bli ganske hardt. Vi prøvde å være bestemte og "fy" eller "nei", men det gikk ikke inn, så vi gikk over til å vise henne hva man gjør i stedet: når hun kløp, tok vi hånden hennes og gjorde så den strøk der den hadde kløpet. Så hvis hun kløp meg på armen tok jeg hånden hennes og viste hvordan man klapper og stryker mens jeg sa "ja, det var godt, så grei du er som koser med mamma...". Det funka! Etterhvert når hun begynte å klype så jeg på henne og så begynte hun selv å stryke og klappe... Og nå er det slutt på klypingen....

 

Vi gjorde det også slik! Når han slo tok vi hånden og sa bare "stryke.." og laga koselyda. Så hadde han en liten periode da han alltid måtte slå først en gang før han begynte å stryke men det gikk over da. No er det veldig sjeldent han slår og vi opplevde også at han tok seg i det selv og begynte heller å stryke. Vi kunne se han reise handa som om han skulle slå og så ta den rolig ned å stryke (noen ganger til og med når han var sint!)

[april2011mamma]

Hei. Ser du har fått mange svar men som utdannet pedagog/førskolelærer og som styrer kan jeg gi deg mine råd.

 

Det er helt naturlig at barn går gjennom denne fasen og det er deres måte å teste ut følelser og reaksjoner! Man skal faktisk overse det de gjør på best mulig måte. Det de ofte ønsker er nettopp en reaksjon som beskrevet over. Dersom man ikke gir de noen annen reaksjon enn at man går å gjør noe annet vil de fort skjønne at det ikke nytter. De skjønner at man ikke får oppmerksomhet slik.

I barnehagen tar jeg ofte det barnet som har blitt slått og gir det oppmerksomhet isteden. Likeså viktig er det at man før en slik slå-situasjon oppstår er flinke til å rose barnet for de gode tingene

Men som sagt er det helt naturlig at barn har denne perioden, og kjeft og heving av stemme løser som regel ingenting, barnet slutter bare fordi det blir usikker, redd. Ofte vil de foreldre som kjefter mye få det tilbake når barnet blir eldre! Ved å snakke rolig , men bestemt lærer man barnet til å forstå hvorfor en handling ikke er ok...... Det å vise de at de kan kose og få oppmerksomhet på det isteden er også flott!

 

Men det er opp til hver og en Dette var bare mine råd. Jeg har som sagt jobbet mange år som ped.leder og styrer i bhg og har vært gjennom dette med et par hundre barn

 

Lykke til!

[Knerten's mamma <3]

Vi har forsøkt å si bestemt nei, og ta vekk hånden, men det har hatt liten effekt. Så da vi overså slåingen helt, ble det ikke interessant lenger å slå lille luringen! Vi har "oversett" andre ting tidligere,kasting av mat o.l og det har som regel gått over ganske raskt når han ikke får noe respons på det.

Det er veldig vanskelig av og til, men om man greier å bevare roen, så tror jeg man har mer igjen for det på sikt.

Jeg tror også som noen over sier, at det kanskje har litt sammenheng med frustrasjon over å ikke gjøre seg forstått.