Luddes mamma!

[Barbarella og froskebarna]

Hvordan går det med deg? Tenker på deg, og håper så inderlig at det ordner seg tross oddsen...

[Luddes mamma]

Hei kjære du.

Går ikke så bra... Var inne på ny UL på tirsdag for å få sjekket at fosteret forstatt vokser og lever før jeg setter meg på flyet for å ta fostervannsprøven.

Desverre gikk ikke UL så bra. Vi har vel alle her inne opplevd disse UL-timene når legen ikke sier noe. De bare scanner og måler og scanner og måler om og om igjen, og sier ingenting... Den lille hadde både hjertelyd og bevegleser, men det kom ingen kommentarer som : Her er babyen din... Så etter ca 5 min, spurte jeg "OK - er det noe galt?", og da fikk jeg endelig svar. "Ja... Babyen har ikke vokst så nok, og vi finner væske i hodet og i magen".

For meg var dette svar nok. Først 1:5 på risk på trisomi 13/18 og nå dette. Jeg spurte legen om jeg fortsatt var nødt til å reise ut av landet for å ta fostervannsprøven, og de sa ja. Så jeg reiser til HongKong i helgen og skal inn til spesialister mandag morgen. De sa derimot at en UL kan være nok for å stadfeste kromosonfeil nå som jeg har både resultatet på blodprøven og UL som tydelig viser store mengder vætske i hodet og mage.

Så på mandag - tenk på meg. Sansynligvis kommer jeg til å legge igjen en del av hjertet mitt der, i HongKong Utrolig tist her jeg sitter.

Har en god venninne som jeg treffer hver dag (på skolen til Ludde) som har termin 1 uke etter meg. Så det kommer til å bli fryktelig tøft fremover.

Er utrolig irritert over at vi ble gravide igjen. Det var jo ikke planlagt og jeg hadde slått meg til ro med at det bare blir ett barn. Men nå, sitter jeg her igjen, med hjertet i tusen biter over en ny knust drøm.

 

Klem fra meg

[Erle79]

Herlighet, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne...

 

Jeg synes forferdelig synd på deg, skulle så inderlig gjerne vært hos deg, gitt deg en god klem og pratet deg gjennom dette. Sitter her på jobben med gåsehud og tårer i øynene. At dere i utgangspunktet ikke forsøkte å bli gravid, og at du har kommet deg gjennom det første risikable trimesteret uten at de "vanlige" årsakene har satt en stopper for svangerskapet, gjør dette helt utrolig trist og meningsløst.

 

Har du noen å prate med der du bor? å prate med den sam-gravide venninnen gjør jo ikke susen. Husker tilbake etter min traumatiske 13-ukers-abort at seks team-medlemmer på jobben ventet barn den samme våren som jeg skulle født. Det ble noen gråtetokter på toalettet på jobben i den perioden for å si det sånn, og det er fremdeles ikke helt enkelt å omgås de barna, mange år etter...

 

Må du reise til utlandet alene i helgen, eller blir mannen din og Ludde med? Vet Ludde om at du er gravid forresten?

 

Fremdeles er det vel et ørlite håp om at dette kan ende godt? Det kan jo være en kurérbar tilstand, og at væskeansamlingen kan fjernes uten at fosteret tar skade. Jeg kommer til å tenke masse på deg i helgen og ikke minst på mandag.

 

Verden er urettferdig.

 

Klem fra meg

[Luddes mamma]

Herlighet, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne... Jeg synes forferdelig synd på deg, skulle så inderlig gjerne vært hos deg, gitt deg en god klem og pratet deg gjennom dette. Sitter her på jobben med gåsehud og tårer i øynene. At dere i utgangspunktet ikke forsøkte å bli gravid, og at du har kommet deg gjennom det første risikable trimesteret uten at de "vanlige" årsakene har satt en stopper for svangerskapet, gjør dette helt utrolig trist og meningsløst. Har du noen å prate med der du bor? å prate med den sam-gravide venninnen gjør jo ikke susen. Husker tilbake etter min traumatiske 13-ukers-abort at seks team-medlemmer på jobben ventet barn den samme våren som jeg skulle født. Det ble noen gråtetokter på toalettet på jobben i den perioden for å si det sånn, og det er fremdeles ikke helt enkelt å omgås de barna, mange år etter... Må du reise til utlandet alene i helgen, eller blir mannen din og Ludde med? Vet Ludde om at du er gravid forresten? Fremdeles er det vel et ørlite håp om at dette kan ende godt? Det kan jo være en kurérbar tilstand, og at væskeansamlingen kan fjernes uten at fosteret tar skade. Jeg kommer til å tenke masse på deg i helgen og ikke minst på mandag. Verden er urettferdig. Klem fra meg

 

Ja, hva kan man si. Syns jeg har fått min dose av urettferdighet nå. Merker faktisk små bevegelser i magen nå :-( Gjør jo ikke dette noe enklere.

 

Fantastiske fine Ludde blir bare et større og større under for oss. Vi hadde nok skikkelig flaks som fikk han!

 

Han vet ikke at jeg er gravid. Han syns jeg har en stor mage og han har sagt litt på gøy at jeg har en baby i magen... Ville være 100% sikker på at dette gikk veien før vi sa noe. Vi har sagt at jeg er syk, og må reise bort noen dager til legen i Hong Kong. Det ble avklart i kveld at han skal bo hos hjemme hos gode venner av oss mens jeg og mannen min drar.

 

Når jeg kommer tilbake får jeg se om jeg forsøker å finne en psykolog og snakke med. Har noen venninner her jeg kan snakke med - men en proff kan kanskje være smart.

 

Det er slik jeg ser det en ytterst liten sjanse for at dette kan gå bra. Et lite håp fins jo - men det er veldig veldig lite.

 

Takk for snille tanker og støtte :-)

 

Klem fra meg

Endret 6. september 2012 av Luddes mamma - minus 8

[lykke73]

Å kjære deg, vet ikke helt hva jeg skal si. ord blir sÅ fattige i en slik stund, men jeg hÅper at du har det bra der du er. HÅper for din del at det er noe de kan ordne opp i. Hvorfor mÅ du dra til Hong Kong? Er de spesialister pÅ gravide? Hvis det er det kanskje ennu hÅp. Det mÅ være rart Å kjenne liv og ikke vite om dette blilr Å gÅ bra eller ikke. Lykke til Luddes mamma.

[Barbarella og froskebarna]

Åh, kjære deg... Jeg tenker masse på deg, og kommer til å gjøre det særlig i morgen (eller i dag der du er?).

Jeg skulle virkelig ønske du slapp å gå gjennom dette, så forferdelig urettferdig!! :-(

 

Store klemmer, hold oss oppdatert når du kan og orker...