Jeg vil også!!

[kaklemor]

Jeg er 34+1 i dag, og hittil i svangerskapet er vel alt gått ganske greit. Blir fort sliten i bekken og bein om jeg går mye og halsbrann.

 

I går dro jeg på senteret her for å handle siste rest av babyting. Det tok på! Klarte ikke å fullføre matbutikken og måtte bare dra hjem. Mannen dro ut og handlet siden han måtte ut for en ting han skulle ha.

Beina hovnet opp og bekkenet krangler med meg! Kynnere er alltid på plass!

 

 

Så for en times tid siden dro min kjære mann på ikea, noe som jeg ville gjøre selv fordi jeg elsker å være på ikea Jeg hadde ikke klart å kommet meg ut igjen om jeg hadde dratt dit og mannen min sa også at det ikke går at jeg blir med pga jeg virkelig blir ødelagt av for mye gåing. Så han og søsteren er der nå og handler

 

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget men føler meg så ubrukelig! Rett og slett. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gjøre så mye om dagen, og samler all energi jeg har til å være med vår sønn på 15 mnd. Så nå gleder jeg meg til kroppen min blir min igjen!

 

Mannen min er virkelig flink nå, og tar alt av tungt arbeid og løft av vår sønn. Han passer på at jeg blir plantet i sofaen med alt jeg trenger mens han gjør husarbeid. Han er flink <3

[Gjest Mammantil2prinser]

Jeg er 34+1 i dag, og hittil i svangerskapet er vel alt gått ganske greit. Blir fort sliten i bekken og bein om jeg går mye og halsbrann.

 

I går dro jeg på senteret her for å handle siste rest av babyting. Det tok på! Klarte ikke å fullføre matbutikken og måtte bare dra hjem. Mannen dro ut og handlet siden han måtte ut for en ting han skulle ha.

Beina hovnet opp og bekkenet krangler med meg! Kynnere er alltid på plass!

 

 

Så for en times tid siden dro min kjære mann på ikea, noe som jeg ville gjøre selv fordi jeg elsker å være på ikea Jeg hadde ikke klart å kommet meg ut igjen om jeg hadde dratt dit og mannen min sa også at det ikke går at jeg blir med pga jeg virkelig blir ødelagt av for mye gåing. Så han og søsteren er der nå og handler

 

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget men føler meg så ubrukelig! Rett og slett. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gjøre så mye om dagen, og samler all energi jeg har til å være med vår sønn på 15 mnd. Så nå gleder jeg meg til kroppen min blir min igjen!

 

Mannen min er virkelig flink nå, og tar alt av tungt arbeid og løft av vår sønn. Han passer på at jeg blir plantet i sofaen med alt jeg trenger mens han gjør husarbeid. Han er flink <3

Kjenner meg godt igjen! :/ jeg er bare 28+4 og har "handikappende" bekkenløsning! bruker krykker. Har en gutt som jeg sliter å bære på og å leke med. Klarer så vidt og stå oppe lenge nok til å lage middag. Klarer ikke gjøre noenting hjemme og føler meg bare som en byrde for mannen min og det som er deprimerende er at jeg har 3!!!mnd igjen å gå gravid skal bli herlig å forhåpentligvis få kroppen tilbake

[kaklemor]

Jeg er 34+1 i dag, og hittil i svangerskapet er vel alt gått ganske greit. Blir fort sliten i bekken og bein om jeg går mye og halsbrann.

 

I går dro jeg på senteret her for å handle siste rest av babyting. Det tok på! Klarte ikke å fullføre matbutikken og måtte bare dra hjem. Mannen dro ut og handlet siden han måtte ut for en ting han skulle ha.

Beina hovnet opp og bekkenet krangler med meg! Kynnere er alltid på plass!

 

 

Så for en times tid siden dro min kjære mann på ikea, noe som jeg ville gjøre selv fordi jeg elsker å være på ikea Jeg hadde ikke klart å kommet meg ut igjen om jeg hadde dratt dit og mannen min sa også at det ikke går at jeg blir med pga jeg virkelig blir ødelagt av for mye gåing. Så han og søsteren er der nå og handler

 

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget men føler meg så ubrukelig! Rett og slett. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gjøre så mye om dagen, og samler all energi jeg har til å være med vår sønn på 15 mnd. Så nå gleder jeg meg til kroppen min blir min igjen!

 

Mannen min er virkelig flink nå, og tar alt av tungt arbeid og løft av vår sønn. Han passer på at jeg blir plantet i sofaen med alt jeg trenger mens han gjør husarbeid. Han er flink <3

Kjenner meg godt igjen! :/ jeg er bare 28+4 og har "handikappende" bekkenløsning! bruker krykker. Har en gutt som jeg sliter å bære på og å leke med. Klarer så vidt og stå oppe lenge nok til å lage middag. Klarer ikke gjøre noenting hjemme og føler meg bare som en byrde for mannen min og det som er deprimerende er at jeg har 3!!!mnd igjen å gå gravid skal bli herlig å forhåpentligvis få kroppen tilbake

Jeg har ikke like ille som deg men er uansett kjedelig!

Jeg føler også at det er en byrde og jeg sa til mannen i helgen at jeg føler meg så til byrde for han og får dårlig samvittighet men han sa at jeg ikke skulle tenke slik. Vi bærer jo tross alt frem det mest dyrebare i verden

 

Jeg har blitt et hormontroll og føler jeg begynner å grine av den minste ting! Så det blir godt å få igjen meg selv ja

 

Hvor gammel er sønnen din da?

[Gjest Mammantil2prinser]

Jeg er 34+1 i dag, og hittil i svangerskapet er vel alt gått ganske greit. Blir fort sliten i bekken og bein om jeg går mye og halsbrann.

 

I går dro jeg på senteret her for å handle siste rest av babyting. Det tok på! Klarte ikke å fullføre matbutikken og måtte bare dra hjem. Mannen dro ut og handlet siden han måtte ut for en ting han skulle ha.

Beina hovnet opp og bekkenet krangler med meg! Kynnere er alltid på plass!

 

 

Så for en times tid siden dro min kjære mann på ikea, noe som jeg ville gjøre selv fordi jeg elsker å være på ikea Jeg hadde ikke klart å kommet meg ut igjen om jeg hadde dratt dit og mannen min sa også at det ikke går at jeg blir med pga jeg virkelig blir ødelagt av for mye gåing. Så han og søsteren er der nå og handler

 

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget men føler meg så ubrukelig! Rett og slett. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gjøre så mye om dagen, og samler all energi jeg har til å være med vår sønn på 15 mnd. Så nå gleder jeg meg til kroppen min blir min igjen!

 

Mannen min er virkelig flink nå, og tar alt av tungt arbeid og løft av vår sønn. Han passer på at jeg blir plantet i sofaen med alt jeg trenger mens han gjør husarbeid. Han er flink <3

Kjenner meg godt igjen! :/ jeg er bare 28+4 og har "handikappende" bekkenløsning! bruker krykker. Har en gutt som jeg sliter å bære på og å leke med. Klarer så vidt og stå oppe lenge nok til å lage middag. Klarer ikke gjøre noenting hjemme og føler meg bare som en byrde for mannen min og det som er deprimerende er at jeg har 3!!!mnd igjen å gå gravid skal bli herlig å forhåpentligvis få kroppen tilbake

Jeg har ikke like ille som deg men er uansett kjedelig!

Jeg føler også at det er en byrde og jeg sa til mannen i helgen at jeg føler meg så til byrde for han og får dårlig samvittighet men han sa at jeg ikke skulle tenke slik. Vi bærer jo tross alt frem det mest dyrebare i verden

 

Jeg har blitt et hormontroll og føler jeg begynner å grine av den minste ting! Så det blir godt å få igjen meg selv ja

 

Hvor gammel er sønnen din da?

Misforstå meg rett! men var " uvant" å høre en så fin reaksjon fra en mann. Føler alle her inne stakkar har litt egosentrerte menn. Jeg har også en mann som tar seg veldig av meg, og er veldig flink nå når jeg har så vondt Vet rett og slett ikke hvordan ting skulle gått uten han i disse dager

 

Jeg har en sønn på 2 år, en skikkelig mammadalt. Så det gjør veldig vondt at jeg ikke kan være der for han 100% :/

 

[kaklemor]

Jeg er 34+1 i dag, og hittil i svangerskapet er vel alt gått ganske greit. Blir fort sliten i bekken og bein om jeg går mye og halsbrann.

 

I går dro jeg på senteret her for å handle siste rest av babyting. Det tok på! Klarte ikke å fullføre matbutikken og måtte bare dra hjem. Mannen dro ut og handlet siden han måtte ut for en ting han skulle ha.

Beina hovnet opp og bekkenet krangler med meg! Kynnere er alltid på plass!

 

 

Så for en times tid siden dro min kjære mann på ikea, noe som jeg ville gjøre selv fordi jeg elsker å være på ikea Jeg hadde ikke klart å kommet meg ut igjen om jeg hadde dratt dit og mannen min sa også at det ikke går at jeg blir med pga jeg virkelig blir ødelagt av for mye gåing. Så han og søsteren er der nå og handler

 

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget men føler meg så ubrukelig! Rett og slett. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gjøre så mye om dagen, og samler all energi jeg har til å være med vår sønn på 15 mnd. Så nå gleder jeg meg til kroppen min blir min igjen!

 

Mannen min er virkelig flink nå, og tar alt av tungt arbeid og løft av vår sønn. Han passer på at jeg blir plantet i sofaen med alt jeg trenger mens han gjør husarbeid. Han er flink <3

Kjenner meg godt igjen! :/ jeg er bare 28+4 og har "handikappende" bekkenløsning! bruker krykker. Har en gutt som jeg sliter å bære på og å leke med. Klarer så vidt og stå oppe lenge nok til å lage middag. Klarer ikke gjøre noenting hjemme og føler meg bare som en byrde for mannen min og det som er deprimerende er at jeg har 3!!!mnd igjen å gå gravid skal bli herlig å forhåpentligvis få kroppen tilbake

Jeg har ikke like ille som deg men er uansett kjedelig!

Jeg føler også at det er en byrde og jeg sa til mannen i helgen at jeg føler meg så til byrde for han og får dårlig samvittighet men han sa at jeg ikke skulle tenke slik. Vi bærer jo tross alt frem det mest dyrebare i verden

 

Jeg har blitt et hormontroll og føler jeg begynner å grine av den minste ting! Så det blir godt å få igjen meg selv ja

 

Hvor gammel er sønnen din da?

Misforstå meg rett! men var " uvant" å høre en så fin reaksjon fra en mann. Føler alle her inne stakkar har litt egosentrerte menn. Jeg har også en mann som tar seg veldig av meg, og er veldig flink nå når jeg har så vondt Vet rett og slett ikke hvordan ting skulle gått uten han i disse dager

 

Jeg har en sønn på 2 år, en skikkelig mammadalt. Så det gjør veldig vondt at jeg ikke kan være der for han 100% :/

Ja, hører ikke om mye positive mannfolk her inne på forumene så skjønner det er uvant

Han vet jeg hater å være i ro så han minner meg på det stadig at jeg ikke må gjøre så mye siden jeg får vondt

 

Oki, jeg har en sønn på 15 mnd som faktisk er mer pappagutt enn mammagutt om dagen så her er det pappa for alle penga

 

Er bare glad mannen ikke blir sur for å gjøre ting. Han henter, leverer, shopper for meg osv osv... uten en eneste sur mine