Mine + dine... og plutselig en uventet vår....

[Trude24]

Oi.... Jeg trenger råd...

Har vært samboer i snart 1 år (kjærester i 2år)...

Vi har 2 barn hver som bor her i 12 av 14 dager.... Og nå har vi vært uheldige og blitt gravid..

 

Jeg har ikke jobb, vi har dårlig økonomi... Vi har et lite hus der det egentlig ikke er plass til en baby.... Og vi nyter friheten vi har og det at barna er fra 5 år og oppover og klarer seg selv.

 

Sambo sier ta abort, vi har ikke plass eller råd, og han er ikke sikker på om han ønsker flere barn.

 

Jeg har et ønske om et barn til, men ikke akkurat nå, ikke før jeg har fast jobb så økonomien er stabil og grei. Har slitt i 3 år med mine 2 barn og ekstremt lite inntekt.....

 

Jeg har tenkt og grublet i 2 uker.... Og er veldig usikker på om jeg klarer å gjennomføre en abort... Det vil alltid mangle et barn..... Men jeg tenker også at jeg ikke ønsker barn nå, men ønsker heller ikke å ta det bort... Dette var ikke planlagt i det hele tatt.

 

Hva gjør jeg når han er så bestemt på å ta abort og jeg ikke vet hva jeg vil??

[~HelenMarie+3jenter~]

Om ulempene er større enn fordelane og dere heilt egentlig ikkje vil ha no, så ta abort. Ellers kan det skape konflikt, avstand og brudd...

Beklager jenta mi, men det kjem ein dag i måra. Skal ikkje sei det bastant, men eg ville tatt abort.

[selma07 og engel]

Du spør om råd, så da får du ta det du får! Jeg mener at det er helt forkastelig å ta abort nå, fordi at det ikke passer nå men senere! Det er faktisk spiren til et liv, det er ikke en ting. I forhold til å avslutte et potensielt liv så mener jeg at økonomi ikke har noe å si. Jeg er på ingen måte imot selvbestemt abort, men synes at å ta abort fordi det passer bedre senere å få et barn, og fordi økonomien er dårlig ikke er grunner for å ta abort. Jeg tok selv en senabort i januar pga at min lille engel var så syk at hun ville død iløpet av svangerskapet eller rett etter fødselen.

[magica fra tryll]

Er praktiske ting viktigere enn et lite liv?

[Trude24]

'magica fra tryll' og 'Selma07 og engel': Jeg er enig med dere, det er en liten spire der, og jeg har ikke et ønske om å ta abort...

 

Men min sambo har et sterkt ønske om det...... Vi har nesten ikke pratet med hverandre disse ukene nå fordi vi er så uenige om hva vi skal gjøre.

 

Jeg er redd forholdet vårt vil ta slutt samme hva vi velger, for ingenting kommer til å bli det samme igjen etterpå... Og da kommer mitt spørsmål om økonomi inn... Hvordan skal jeg klare å ta vare på 3 barn alene uten fast inntekt??

[Gulltopp&Lillebjørn]

Ingen jobb eller økonomi, en mann som absolutt ikke vil ha barnet og du selv sier at du ikke føler deg klar for et nytt barn.

Er det ikke best å få et barn når alle er klar for det, og når dere har noe å tilby barnet?

Jeg synes ikke abort er noen god løsning, men jeg synes heller ikke det er en god løsning å få et barn når man ikke har midler til å forsørge det eller et faktisk ønske om et barn.

 

Skjønner det er et fryktelig vanskelig valg

[jomfru1964]

Du har et vanskelig valg foran deg.Du må velge det som du mener er det beste for deg,og din livssituasjon.Vi andre vet jo ikke hva du orker.Er jo også viktig å ta godt vare på de du allerede har.

Jeg måtte også gå mange runder med meg selv.Men dette hadde også noe med alder å gjøre.Og her har barnefar meldt seg helt ut.Han orker ikke tanken på å begynne på nytt igjen med baby,ansvar og oppfølging.........Nå er jeg så utrolig heldig at jeg har en god og trygg jobb.Er ikke akkurat rik på penger,men jeg vet at jeg klarer meg økonomisk alene.Og at jeg fortsatt vil ha en god livskvalitet for meg og tenåringsjentene mine,som fortsatt bor hjemme.Og det er en STOR trygghet.Er et forferdelig stress å alltid streve med pengene.Jeg har også 2 voksne barn,som støtter meg 100%.

Valget du tar er for hele livet,enten du velger bort denne babyen eller ønsker han velkommen.

Bruk tiden godt.Og tenk hva som er best for deg og dine barn.

[selma07 og engel]

Det finnes jo også de som ønsker å adoptere en liten baby! Jeg tenker at det er et godt alternativ dersom man ikke selv kan ta vare på barnet!

[Trude24]

Takk for gode svar og råd :-)

 

Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre, men det er godt å lese at dere har de samme tankene som meg, både på å beholde og på å ta abort.

Adopsjon er ikke noe jeg klarer, jeg blir for knyttet til barnet i magen... Men det er flott for de som klarer det.

 

Har fortsatt 4 uker å tenke på, og er på kurs uten samboer nå, håper han får tenkt litt mens jeg er borte...... Slik at vi kan snakke sammen om det.

[Anonym bruker]

Takk for gode svar og råd :-) Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre, men det er godt å lese at dere har de samme tankene som meg, både på å beholde og på å ta abort. Adopsjon er ikke noe jeg klarer, jeg blir for knyttet til barnet i magen... Men det er flott for de som klarer det. Har fortsatt 4 uker å tenke på, og er på kurs uten samboer nå, håper han får tenkt litt mens jeg er borte...... Slik at vi kan snakke sammen om det.

 

Tenker kanskje mest på det du sier om at du ikke vil ha barn akkurat nå, da åpner du opp for et barn til, men ingen vet om en blir gravid igjen... det viktigste er og om du klarer leve med den aborten, legge den eventuelt bak deg, kan du det er valget mer åpent! tenk deg godt om! Lykke til

[2blå1rosa]

Det økonomiske hjelper NAV dere med i en periode til dere kommer dere på bena igjen. Jeg sier behold, det er ikke den første tiden som "koster mest". Og det er mer smertefult og angre på en abort, enn og ta vare på et nytt liv. Dere har sikkert klær og utstyr fra tidligere, evt får dere arve hos noen osv, osv.. Problemer er til for å løses Lykke til!