Årsaker til at noen ser seg nødt til å ta abort?

[Gjest Trulte med to små]

Jeg lurer så på hva som er årsaken til at noen velger/må ta abort.

Er det helst pga helseplager, at det er fare for eget liv eller barnets liv osv eller er det også de som velger dette som et "lettvind" løsning.

Jeg er selv ufrivillig barnløs og ser det fra den siden og lurer derfor så på årsakene til at noen velger abort.

Jeg er ikke ute etter å krangle, så vær grei å svare saklig og ærlig.

[Anonym bruker]

Jeg var 19 og uten jobb og med en fyr uten fremtid.

Har selv slitt i mange år med å bli gravid senere, så har angret en del på det, men hadde da ikke hatt mannen i mitt liv og nr to på veien nå. Brukte 36 pp første gang og 19pp denne gangen.

[Chelseafan]

Første gangen jeg ble gravid,tok jeg abort pga faren ville ikke stille opp og jeg hadde ikke økonomi til et barn,og synes derfor det hadde vert veldig egoistisk av meg og sette et barn til verden uten en far og med dårlig penger. Nå er jeg Gravid og er snart 19 uker på vei har verdens fineste samboer og økonomien er mye bedre nå som vi er 2 og jeg har fast jobb, Sist gang var i 2007.

[Nostalgia]

Jeg ble gravid da jeg hadde en 1 åring og en 3 åring og hele tanken på å få enda en baby var svært deprimerende og slitsom. Jeg så ikke for meg hvordan det skulle gå og tanken gjorde meg ulykkelig og følte at jeg kom til å få husmor deperesjon der du ikke gjør annet enn å være med ungene. Vaske hus lage mat osv,vaskeklær, alene med enn mann som jobber mye. Jeg har forskjellige følelser rundt dette nå da jeg nå er gravid igjen og har termin om 11 uker og har en 4 og en 6 åring. Men man kan bare ikke tenke på aborten . Jeg tok ett valg basert på hvordan jeg hadde det psykisk da og gruble på hvordan det hadde vært osv er nytteløst..

[Gjest Trulte med to små]

Takk for svar alle sammen!

Alle blir vi jo stilt for ulike omstendigheter, opplevelser osv og det er jammen ikke lett å være menneske bestandig.

Det er nok veldig lurt å legge vonde valg bak seg og prøve å fokusere på det gode og evnt nytt liv som spirer i magen.

ønsker dere gravide masse lykke til!

[MammaMø med to små]

Jeg er 11uker på vei nå og har bestemt meg for å beholde.

Grunnen til at jeg var på vei til å velge abort var at da jeg testet positivt var dattera mi 4mnd,jeg har en sønn på 2,5år med cp som krever masse ekstra oppfølging og en samboer som hadde lyst til å gå fra meg hvis jeg beholdt. I tillegg hadde jeg nesten invalidiserende bekkenløsning med dattera mi og er redd det skjer igjen. Og med to små så er det vanskelig å klare en hverdag om man ikke kan gå selv,

Men jeg valgte altså å beholde fordi abort er så langt fra mine verdier og tanker man kan komme.

Jeg dømmer ingen.men det er absolutt ikke det rette for meg og min kropp. Jeg hadde ikke klart å leve med det i etterkant.

[MammaMø med to små]

Og samboer er her enda;-)

[Tante_Esel]

Takk for svar alle sammen!

Alle blir vi jo stilt for ulike omstendigheter, opplevelser osv og det er jammen ikke lett å være menneske bestandig.

Det er nok veldig lurt å legge vonde valg bak seg og prøve å fokusere på det gode og evnt nytt liv som spirer i magen.

ønsker dere gravide masse lykke til!

 

Jeg ble gavid på p-piller da jeg var 20 år, jeg hadde det ikke bra, hadde magesmerter som ikke fant ut av (før 4år senere), lite økonomi, og var rett og slett ikke klar for å bli mamma da.... desverre viste jeg ikke hvor vanskelig det skulle bli å bli gravid igjen noen år senere.... men valget er tatt og liv4et må gå videre.... selvfølgelig er det vanskelig og leit i perioder å tenke på at jeg kunne hatt barn, men samtidig føler jeg at valget var rett der og da... jeg skjønner godt hvorfor du spør, og jeg ser "alle" sidene med abort, og barnløshet....

[Gjest Trulte med to små]

Ja Adine, jeg ser jo også alle sidene ved barnløshet nå og har gjort meg så mange tanker om hvor utrolig mye som skal til å få et barn for noen, mens andre kan knipse med fingrene og så blir de gravide.

Jeg har virkelig forstått hvor fantastisk et lite liv er og hvor utrolig det er at et par små "celler" kan smelte sammen og skape et menneske med egne meninger og personlighet osv osv

Jeg er blitt en skikkelig filosof av å være ufrivillig barnløs, men satser på at jeg ikke er det mye lengre

 

Takk for gode svar alle dere andre og håper alt ordner seg for dere med det valget dere har tatt.

[Tante_Esel]

Ja Adine, jeg ser jo også alle sidene ved barnløshet nå og har gjort meg så mange tanker om hvor utrolig mye som skal til å få et barn for noen, mens andre kan knipse med fingrene og så blir de gravide.

Jeg har virkelig forstått hvor fantastisk et lite liv er og hvor utrolig det er at et par små "celler" kan smelte sammen og skape et menneske med egne meninger og personlighet osv osv

Jeg er blitt en skikkelig filosof av å være ufrivillig barnløs, men satser på at jeg ikke er det mye lengre

 

Takk for gode svar alle dere andre og håper alt ordner seg for dere med det valget dere har tatt.

 

kjenner meg godt igjen... jeg er også blitt veldig filosofisk av dette... jeg er også blitt mye sterkere, og selv om det har vært tunge stunder, så har jeg hele tiden følt at jeg er kommet bedre rustet ut av det. Og den dagen jeg sitter med min baby i armene vet jeg at alt strevet er verdt det. Jeg vet også at jeg kan tenke tilbake på denne tiden som ufrivillig barnløs, og elske barnet enda mer...

 

Og vi skal få det til Lykke!

[Gjest Trulte med to små]

Helt enig Adine!

 

Dette er nok noe jeg har valgt å jobbe med i dette livet, slik andre får andre tunge oppgaver...

Jeg tror nok jeg må fortsette å "følge" deg litt om hvordan det går og heie på deg når du trenger det!

 

Vi skal få det til, helt sikkert! <3

[*frah..tillykke*<3]

Helt enig Adine!

 

Dette er nok noe jeg har valgt å jobbe med i dette livet, slik andre får andre tunge oppgaver...

Jeg tror nok jeg må fortsette å "følge" deg litt om hvordan det går og heie på deg når du trenger det!

 

Vi skal få det til, helt sikkert! <3

Blir helt rørt når eg les dette!!

Eg har alltid ønsket meg barn...men har ventet på en kjæreste som skal bli "klar", her ein dag fann eg ut at eg alt var gravid...Nå vil han ikkje ha det. å beholder eg det vil han mest sansynlig gå fra meg sånn de ser ut nå:/

Det er ikkje alltid vi skal forstå alt, men har ikkje lyst å ta vekk dette mirakelet som har kommet til liv!<3 Men er en vanskelig avgjørelse å ta når alt står på meg...

Så skjønner godt det er frustrerende å ikkje bli gravid når du da har lyst på, er vel ein av de største grunnene til at eg ikkje vil ta det vekk!!Pga.reddsel for å evt ikkje kunne få senere, eller må streve mykje med det...<3

 

Lykke til! Håper dere får det til snart!!

[Gjest Trulte med to små]

Helt enig Adine!

 

Dette er nok noe jeg har valgt å jobbe med i dette livet, slik andre får andre tunge oppgaver...

Jeg tror nok jeg må fortsette å "følge" deg litt om hvordan det går og heie på deg når du trenger det!

 

Vi skal få det til, helt sikkert! <3

Blir helt rørt når eg les dette!!

Eg har alltid ønsket meg barn...men har ventet på en kjæreste som skal bli "klar", her ein dag fann eg ut at eg alt var gravid...Nå vil han ikkje ha det. å beholder eg det vil han mest sansynlig gå fra meg sånn de ser ut nå:/

Det er ikkje alltid vi skal forstå alt, men har ikkje lyst å ta vekk dette mirakelet som har kommet til liv!<3 Men er en vanskelig avgjørelse å ta når alt står på meg...

Så skjønner godt det er frustrerende å ikkje bli gravid når du da har lyst på, er vel ein av de største grunnene til at eg ikkje vil ta det vekk!!Pga.reddsel for å evt ikkje kunne få senere, eller må streve mykje med det...<3

 

Lykke til! Håper dere får det til snart!!

 

Kjære deg! Først og fremst vil jeg gjerne gratulerer deg med graviditeten, tenk du har et barn på vei! <3

Jeg kan absolutt skjønne det er vanskelig for deg at kjæresten din ikke er klar for barn, men DU har jo ønsket deg dette!

Jeg tenker at din kjære kanskje vil skifte mening når han skjønner at han skal bli far, når det hele har fått sunket inn litt.

Muligens er han i sjokk, men det er uansett din kropp og din samvittighet du må leve med, samme hvilket valg du tar.

Slik jeg ser det er ethvert barn en gave og jeg har en "teori" om at barnet kommer når det er klar, ikke alltid når VI er klare

Jeg er nå filosofisk av meg da, men det jeg mener å si er at jeg tror ikke en graviditet er tilfeldig og du/dere blir tilbudt en gave og en mulighet som vil forandre dere for resten av livet.

Om han velger å gå fra deg er det likevel et valg han må leve med resten av livet, at han har valgt å forlate sitt eget barn.

Jeg håper inderlig at dere finner ut av det og håper for deg at han vil bli glad for barnet etterhvert.

Jeg har aldri vært i en slik situasjon, men om denne mannen/gutten er noe å samle på så vil han stille opp for dere og ta ansvar.

Er han redd så prøv å forstå? og mulig gi han litt tid til å fordøye dette, men ikke ta abort bare fordi han vil.

Mange før deg har klart å oppdra et barn "alene" og om det blir tilfelle her ( som man håper det ikke gjør ) så har du nok andre rundt deg som vil støtte deg 100 % og du vil nok møte en mann som er mer en glad for å få seg en dame som deg! Om du har et barn fra før er jo ingen hinder i dag

Jeg ønsker deg masse lykke til og det hadde jo vært fint å høre hvordan det går med deg etterhvert.

Det ordner seg alltid for snille jenter!

 

Sender deg en stor klem

[*frah..tillykke*<3]

Ja, jeg tror jeg har bestemt meg helt nå!! Men det som er er at det har jeg vært nesten hele tiden, men han har ikke. å nnår jeg prøver å si det til han, så vil han lisso ikke godta det på en måte:( han bare spør å spør. Så nå har jeg flyttet ut litt. Jeg kalre ikke ha han rundt meg sur å lei seg..Han snakker nesten ikke til meg, å snakker ikke om noe annet enn å ta vekk, å at eg må forstå. Men jeg forstår kanskje betre enn alle hans situasjon. Men han bare sier at viss jeg velger ungen framfor han/oss, så er jeg ikke glad i han...Men det han ikke skjønner er at jeg er så gla i han at jeg vil ha barn med han, da vil jeg si det er han som ikke er gla i meg som vil være med å støtte meg i denne avgjørelsen:(

Han føler seg lurt sier han, men han vet jo at jeg ikke bruker pille lenger, å noe annet har heller ikke vært diskutert!:/ Så jeg har tenkt det ikke er noe problem, å dette gjør at jeg føler en viss skyldfølelse..:/

Men jeg er nå mer å mer bestemt på hva jeg kommer til å gjøre, å det vil si beholde det...!!

Så får jeg bare håpe han vil ta til fornuft å komme tilbake når han får ro og tenkt seg litt om...å åsså når han kanskje skjønner at det ikke kommer til å skje at det blir abort...:/ føler meg slem, men kan ikke ta vekk det lille livet vi har skapt!! Vil aldri få det ut av livet att om jeg gjør det!! Tru eg da...

Så jeg skal nok klare meg <3:)

[Gjest Trulte med to små]

Ja, jeg tror jeg har bestemt meg helt nå!! Men det som er er at det har jeg vært nesten hele tiden, men han har ikke. å nnår jeg prøver å si det til han, så vil han lisso ikke godta det på en måte:( han bare spør å spør. Så nå har jeg flyttet ut litt. Jeg kalre ikke ha han rundt meg sur å lei seg..Han snakker nesten ikke til meg, å snakker ikke om noe annet enn å ta vekk, å at eg må forstå. Men jeg forstår kanskje betre enn alle hans situasjon. Men han bare sier at viss jeg velger ungen framfor han/oss, så er jeg ikke glad i han...Men det han ikke skjønner er at jeg er så gla i han at jeg vil ha barn med han, da vil jeg si det er han som ikke er gla i meg som vil være med å støtte meg i denne avgjørelsen:(

Han føler seg lurt sier han, men han vet jo at jeg ikke bruker pille lenger, å noe annet har heller ikke vært diskutert!:/ Så jeg har tenkt det ikke er noe problem, å dette gjør at jeg føler en viss skyldfølelse..:/

Men jeg er nå mer å mer bestemt på hva jeg kommer til å gjøre, å det vil si beholde det...!!

Så får jeg bare håpe han vil ta til fornuft å komme tilbake når han får ro og tenkt seg litt om...å åsså når han kanskje skjønner at det ikke kommer til å skje at det blir abort...:/ føler meg slem, men kan ikke ta vekk det lille livet vi har skapt!! Vil aldri få det ut av livet att om jeg gjør det!! Tru eg da...

Så jeg skal nok klare meg <3:)

 

Visst vil du og babyen klare dere! Jeg skjønner dette er vondt for deg med at kjæresten din ikke forstår og er enig, men som sagt det kan forandre seg.

Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet eller å føle at du har lurt han, for du har jo vært åpen!

Jeg syns du høres ut som en sterk og handlekraftig jente/dame som vet å ta vare på deg selv og stå opp for ditt ufødte barn, og det skal du være stolt av!

Jeg ønsker deg masse lykke til <3

[Tante_Esel]

Ja, jeg tror jeg har bestemt meg helt nå!! Men det som er er at det har jeg vært nesten hele tiden, men han har ikke. å nnår jeg prøver å si det til han, så vil han lisso ikke godta det på en måte:( han bare spør å spør. Så nå har jeg flyttet ut litt. Jeg kalre ikke ha han rundt meg sur å lei seg..Han snakker nesten ikke til meg, å snakker ikke om noe annet enn å ta vekk, å at eg må forstå. Men jeg forstår kanskje betre enn alle hans situasjon. Men han bare sier at viss jeg velger ungen framfor han/oss, så er jeg ikke glad i han...Men det han ikke skjønner er at jeg er så gla i han at jeg vil ha barn med han, da vil jeg si det er han som ikke er gla i meg som vil være med å støtte meg i denne avgjørelsen:(

Han føler seg lurt sier han, men han vet jo at jeg ikke bruker pille lenger, å noe annet har heller ikke vært diskutert!:/ Så jeg har tenkt det ikke er noe problem, å dette gjør at jeg føler en viss skyldfølelse..:/

Men jeg er nå mer å mer bestemt på hva jeg kommer til å gjøre, å det vil si beholde det...!!

Så får jeg bare håpe han vil ta til fornuft å komme tilbake når han får ro og tenkt seg litt om...å åsså når han kanskje skjønner at det ikke kommer til å skje at det blir abort...:/ føler meg slem, men kan ikke ta vekk det lille livet vi har skapt!! Vil aldri få det ut av livet att om jeg gjør det!! Tru eg da...

Så jeg skal nok klare meg <3:)

 

uff da.. kip situasjon all medfølelse... men uansett så er du selv klar for å bli mamma, og det må da veie tyngst når du allerede er gravid. Jeg selv var nok ikke klar for å bli mamma da jeg hadde sjangsen.

 

Han vil nok endre seg når han ser magen begynner å komme, hvis ikke, så sier jeg som LYkke, at da er han ikke noe å samle på...

 

ønsker deg masse lykke til!