Hvor viktig synes dere det er med å ha søsken i forhold til enebarn?

[Anonym bruker]

Er litt i tvil om vi skal få nr 2 (søsken til jenta vår på snart 5).. I tilfelle må vi sette i gang snart så ikke aldersforskjellen blir altfor stor mellom de...

 

Hvor viktig synes dere der ute det er med søsken uavhengig av stor aldersforskjell?

 

[Bumblebeee]

Nå har jeg jo aldri prøvd selv å være enebarn, men jeg kunne ikke tenke meg å ikke ha søsken. Skulle gjerne hatt flere enn de to jeg har også.

[Anonym bruker]

Jeg gikk gjennom mange prøverørsforsøk for å få søsken, så jeg må vel svare at det er viktig.

[81-Mamma<3<3]

Viktig. Venner kommer og går, familie består. Ofte iallefall

[Anonym bruker]

Veldig sant, og takker for svar! Har veldig lyst til å bare sette i gang, og se hva som skjer... hm..

 

Er det forresten stor aldersforskjell på barna deres?

[Ane Elise]

For min del syns jeg det er kjempe viktig mtp på søskenkjærlighet, ungene lærer seg å ta hensyn til hverandre, har lekekamerat, utfolder hverandre og ikke minst så har de hverandre når tyngre tider kommer blant annet under pubertetstid ol. at de kan snakke med hverandre om ting som de ikke vil fortelle til foreldrene sine. (Det vet jeg alt om) Jeg sier IKKE at enebarn ikke har god oppvekst, men jeg ser forskjell på være måten min som er oppvokst med et søskenflokk kontra min kjære og hans sønn fra tidlig forhold som er ene barn. Sønnen hans har selvsagt i etter tid fått flere halvsøsken, men pga stor alders forskjell mellom dem blir det så som så...

 

Nå er nurket vårt 1år og 9mnd, og nå hiver vi i prøving igjen og håper jeg blir gravid snart. For jeg ønsker at det er maks 3,5 år forskjell mellom nr.1 og nr 2, helst 2,5 - 3 år.

 

Dere får lykke til

[bokormamma]

Veldig viktig!

Som flere andre her har påpekt, er søsken vuvurderlige venner. En ting er at man har noen å leke med, vokse opp sammen med og dele minner med, en annen ting er at søsken er uvurderlige når man blir voksen. Jeg elsker søsknene mine, og kunne ikke tenke meg livet uten dem. De er dem jeg altid kan stole på, de er alltid der for meg og det går begge veier.

 

En annen ting er at jeg ser på flokken vår, vi har tre stk på 6, 3 og 1 år, og de er så herlige sammen. Leker fint sammen, tar vare på hverandre og utvikler en veldig fin empati og sosial intelligens bare av å leve sammen. Uvurderlig!

[mei87]

Om man har mulighet til det, så synes jeg man skal gå for søsken

[Kråke]

Jeg er enebarn selv, men kunne ikke finne på å (prøve å) få færre enn to barn. Jeg har ingen nære slektninger på min alder, og det kunne bli ganske ensomt da jeg var barn. Jeg lærte riktignok å underholde meg selv og trives i mitt eget selskap, men jeg føler på en måte at jeg mangler en del av familien. Jeg unner i alle fall mine kommende barn den søskenrelasjonen jeg aldri fikk selv.

[verpesjuk86]

Det snakkes mye om hvor viktig søsken er for de små, men jeg har de siste årene tenkt mer og mer på hvor viktig det er når man blir voksen. Min bestemor og bestefar har vært mye syke, og selv om de har vært friske nok til å være hjemme, har de trengt mye hjelp til det praktiske og mye omsorg når en av dem har vært hjemme og den andre på sykehus. Min mor har bare en søster, men det at de har vært to døtre og to svigersønner om alt dette, har vært veldig fint. Ikke så mye fordi arbeidsbyrden har blitt halvert, men mest fordi de har kunnet få utløp for følelsene sammen når ting har stått på som verst. Min bestefar var en ganske krevende mann til tider, og å kunne le av hans merkelige innfall sammen med noen tror jeg har vært en stor lettelse for alle parter. (Dette gjelder jo egentlig når man er liten også. Selv om min lillebror og jeg var uvenner stort sett bestandig da vi var små, var det godt å ha noen å "baksnakke" mamma og pappa med.)

 

Grunnen til at jeg nevner dette, er for å vise at aldersforskjell ikke bør være grunn nok til å ikke få barn nummer to. Når barna har passert førti og skal ta seg av deg, spiller det neppe noen rolle om aldersforskjellen er 2, 5, 10 eller 15 år

[Bonanza]

Jeg er også enebarn, og signerer Kråke Og verpesjuk ovenfor her! Har man mulighet, så er søsken en flott "gave" til barnet deres. Jeg har alltid savnet søsken, men aller mest nå som jeg er voksen faktisk. Jeg ser hvor mange søsken med barn som samles til de ulike høytidene, og kjenner jeg føler meg litt utenfor. Ser at kusinene mine inviterer hverandre med barn, og jeg føler meg utelatt (selvfølgelig må de få samlesuten meg, men det stikker allikevel i hjertet). Så ville det vært en lettelse å ha søsken å dele ansvar med i forhold til når mine foreldre bli gamle og hjelpetrengende.

Hilsen enebarn

[Bonanza]

Og aldersforskjellen spiller ingen rolle når man har blitt voksen !