Har lyst til å begynne å glede meg

[SologLillegull]

Er gravid igjen, 6 uker i dag, og foreløpig går alt bra. Har fin stigning på hcg tester, og satser på ul i slutten av uka eller tidlig neste uke.

 

Prøver med medisiner for første gang, albyl-e og klexane, og håper det gjør susen. Er gul og blå av sprøytestikkene, men det må vel til;)

 

Er i alle fall over første kneika, men var komt til uke 10 (oppdaget uke 13) og hadde sett hjertet med MAen min i fjor, så prøver å ikke være for optimistisk, har lyst til å begynne å glede meg, men tør ikke det enda...

 

Skulle ønske det gikk an å gå inn i dvale, og så bli vekt ved 12 uker med beskjed om at alt er ok, bare kos deg resten!!

[blomstgull]

Hei! Vet akkuratt hvordan du har det. Har hatt 3sa, to av dem var rundt uke 10, så hvor mye man ønsker å kunne glede seg så sitter deg liksom inni der og gnager...

Men.. Jeg har prøvd å glede meg uansett, hvis ikke denne graviditeten går bra, så kanskje neste? Vi må jo holde motet oppe for vår egendel. Jeg tenker hvertfall slik at hvis det skjer igjen så blir jeg veldig lei meg uansett om jeg var negativt eller positivt instilt. Så hvorfor ikke tillate degselv å være positiv? selvførgelig vanskelig å opprettholde, men deilig å kunne tillate seg selv håp:)

[Erle79]

Det er synd at det er så vondt for oss å være gravid etter å ha opplevd tidligere ufrivillige aborter. Jeg hadde jo faktisk et første svangerskap som gikk helt etter boken, og i det svangerskapet elsket jeg å være gravid. Så kom abortene, og å være gravid ble plutselig en forferdelig tilstand.

 

Med tanke på å tro at det går bra, jeg følte ikke at det løsnet ordentlig før etter den ordinære ultralyden rundt uke 20. I starten av svangerskapet hadde jeg liksom ingen kontroll; abortfaren var stor og jeg kjente jo ikke fosteraktivitet så tidlig. Etter hvert kjente jeg bevegelsene fra babyen hver dag, og den ordinære ultralydundersøkelsen viste helt normale resultater. Da prøvde jeg å overbevise meg selv om at det kom til å ende godt, og at jeg måtte tenke positive tanker. Jeg var ikke akkurat overbevist, men det var mer betryggende å være gravid mot slutten av svangerskapet enn i starten. Og det endte godt, jeg fødte en frisk og fin jente på termin.

 

Det er helt naturlig å holde tilbake litt ekstase i starten av svangerskapet. Håper du snart finner roen...

[SologLillegull]

Takk for svar! Jeg hadde også et enkelt første svangerskap, fortalte det til mamma med en gang jeg hadde positiv test, og tanken på at det kunne gå galt streifet meg ikke.

 

Denne gangen har jeg prøvd å ikke tenke på det, testet ikke før tr var fem dager forsinket, og har spist både spekemat og gode oster de første ukene. Men nå er det ganske så umulig å ignorere det, for kvalmen har satt igang for fullt.. Rart å være glad for å være kvalm, men for oss er det jo et positivt tegn;)

 

Har i alle fall bestilt plass på føden i dag, og time til første ordinære ul i uke 12 (bor i Frankrike, og her bør en egentlig bestille plass med en gang testen er positiv, men er så lei av å måtte ringe og avbestille!!)