Ung mamma = krise?

[Februarprinsesse2012]

I februar ble jeg,nesten 22 år gammel, velsignet med verdens fineste lille jente, og i dag var første skritt på vei tilbake til studenthverdagen: En tur opp på Blindern for å gå på en av fem forelesninger dette semesteret (gikk glipp av en eksamen pga en litt utfordrende graviditet. Vesla var med, slik at en venninne av meg kunne passe henne i de to timene jeg var der. ALDRI har jeg følt meg så beglodd og sett ned på! Direkte stygge blikk, og folk som målte meg opp og ned med blikket. Min venninne, som ervlike gammel som meg opplevde det samme da hun trillet datteren min rundt på campus.

 

Jeg skal ikke nekte for at livet som ung mor og student med begrenset økonomi er utfordrende til tider, men jeg føler meg som en oppegående person som jobber hardt for å fullføre studiene mine, slik at jeg kan gi datteren min det livet hun fortjener. Hun har faste leggetider, får sunn og god mat, og masse kjærlighet. Hun skal ikke lide for at jeg fikk henne tidlig! Jeg vil også legge til at jeg er vanvittig stolt av henne, og jeg kunne aldri vært flau over å være mammaen hennes. Like vel virker det som om svært mange mener noe om min situasjon... Er det virkelig verdens undergang?

 

- Litt frustrert ung mamma

[Mamma til 3 <3]

Aldeles ikke verdens undergang. Jeg fikk min første når jeg var 17 år gammel og kan tro mange kom med stygge blikk. Nesten så jeg vegra meg for å gå ut. Men lærte meg å heve meg over det. folk får bare mene hva de vil får fortsatt noen blikk enda når jeg går i byen med mine 3 barn i en alder av 25...Hehe.

[Nykommern]

Hei

Gir deg full støtte jeg og synes du er supertøff som setter igang med studier igjen med en baby. Og med god barnevakt de gangene du trenger det skulle det ikke være noe problem!

 

Nei, stå på og overse alle blikk (selvom jeg skjønner det kan være vanskelig av og til). Sikker på at datteren din har den beste mammaen hun kan få, som attpåtil tenker på fremtiden hennes ( og sin).

 

Lykke til!

[Gjest Kira bjeffer!]

Nå var jeg akkurat over 30 år da jeg fikk mitt første barn, så kan ikke uttale meg om det å være ung mor.

 

Men etter å ha studert (altfor)mange år på Blindern, så må jeg vel innrømme at det er et ganske spesielt miljø der. Nesten litt sånn som på DIB Uten å generalisere for mye, så vil jeg vel si at mange av studentene der reagerer på alt som er utenfor "Blindern-normen".

Så jeg ville ikke ofret det en tanke engang, selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort. La dem tenke sitt, og vær den gode og omsorgsfulle mammaen du selv vet at du er.

[Dini]

22 er da ikke særlig tidlig/ungt.....

 

Jeg får ikke stygge blikk og kommentarer og jeg er ikke fylt 22 enda.. Ser du yngre ut enn du er, kanskje?

[Dini]

Uansett, ikke ta deg nær av det, det er jo din datter og ditt liv uansett

[VinterSol+2]

Altså, kan være at dere mistolket blikkene?

Noen liker rett og slett ikke babyer på campus.

 

Jeg pleier ta meg i at jeg stirrer litt, men det er dorsi babyene er søte

 

 

Ikke for det, jeg fikk min første da jeg var 23, men jeg ser mye yngre ut enn jeg er. Dermed var det ikke fritt for at enkelte kom med stygge kommentarer. Men majoriteten gjør ikke det, altså!

 

 

Hilsen ei som skal ha med seg nyfødtingen sin på campus utover høsten, når han bare har kommet ut.

 

(og jeg er fremdeles student, og dette er min tredje,, men vanskjøttet er ingen av barna! Tvert i mot har jeg som student en ganske fleksibel hverdag mtp syke barn el foreldremøter etc. Så hev deg over det, du!)

[Ikkesåallerværst]

Nå var jeg akkurat over 30 år da jeg fikk mitt første barn, så kan ikke uttale meg om det å være ung mor.

 

Men etter å ha studert (altfor)mange år på Blindern, så må jeg vel innrømme at det er et ganske spesielt miljø der. Nesten litt sånn som på DIB Uten å generalisere for mye, så vil jeg vel si at mange av studentene der reagerer på alt som er utenfor "Blindern-normen".

Så jeg ville ikke ofret det en tanke engang, selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort. La dem tenke sitt, og vær den gode og omsorgsfulle mammaen du selv vet at du er.

 

Noe sånt skulle jeg også skrive . Hev hodet høyt! De kommer til å ende opp som meg, 36 år,barn på 3 år/3 mndr, og sliten

[81-Mamma<3<3]

Når jeg var 22 år hadde jeg sååååå lyst på barn! Men var singel, møtte ikke min drømmeman før jeg var 26, så ble unge først når jeg var 27

22 er da ikke så ille! Ei venninne er 25 og har tre barn!

Tror det kommer mest ant på modenheten i hodet! det er fint å være student og ha barn! Veldig fleksibelt! Drit i andre! Du er dobbelt så god, som tar studie med barn :-D

[Gjest Kira bjeffer!]

Nå var jeg akkurat over 30 år da jeg fikk mitt første barn, så kan ikke uttale meg om det å være ung mor. Men etter å ha studert (altfor)mange år på Blindern, så må jeg vel innrømme at det er et ganske spesielt miljø der. Nesten litt sånn som på DIB Uten å generalisere for mye, så vil jeg vel si at mange av studentene der reagerer på alt som er utenfor "Blindern-normen". Så jeg ville ikke ofret det en tanke engang, selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort. La dem tenke sitt, og vær den gode og omsorgsfulle mammaen du selv vet at du er.

Noe sånt skulle jeg også skrive . Hev hodet høyt! De kommer til å ende opp som meg, 36 år,barn på 3 år/3 mndr, og sliten

 

Haha, nå er jeg hele to år yngre enn deg. Men garantert like sliten To små under 3 år tar på, og de grå hårene blir det flere og flere av.

Så sånn sett tror jeg unge mødre kanskje har mer energi enn oss gamlingene

[Ziiona]

Ikke bry deg noe om det. Vil nok tro det er noen som stirrer fordi de synes det er rart å ta med barn på skoleområdet. Fikk selv barn i februar og startet på studiet mitt med fadderuke forrige uke.

 

Den dagen det var semesterreg måtte jeg ha med meg vesla. Følte det var lange blikk fra alle kanter, og følte meg litt kroppen, men fant ut at de fikk bare stirre. Det er en gang sånn at det er slik livet mitt er, og jeg er stolt av det da får folk bare glo så mye de orker. Jeg er noen år eldre enn deg, blitt 26, men følte fortsatt at folk stirra.

[C.L.H85]

Kan jo hende at folk ble nysgjerrige.. Og lurte på hvor ung du er osv.. Folk glemmer takt og tone når de blir nysgjerrige, der de glor. Kan jo hende at de trodde du var yngre enn 22? Synes ikke 22 er så himla ungt heller jeg da Joda du er jo ung, men ikke et barn som får barn liksom Tanta mi var 14 når hun ble gravid og det er ungt for meg, he he.

[Ezmeralda]

Så bra at du kommer igang med studiene allerede!

Jeg tenker ikke at det er krise å få barn når man er 22, selv om jeg selv valgte å få først da jeg var 32.

Jeg tipper også at de andre er nysgjerrige. For de fleste 22åringer ligger vel fokuset mye på festing, fritid og alt annet en ansvar og plikter. Tipper de har lite forståelse for din hverdag, som mamma og student.

Gi dem litt tid og ikke trekk deg unna!

Er ganske sikker på at det går seg til etterhvert.

 

Lykke til og stå på!

[Vicky 83]

Da jeg var 22 år hadde jeg veldig lyst på baby. Det kan godt være at jeg hadde sett litt ekstra på deg og babyen av den grunn.

[Hannah-]

Da jeg var 22 år hadde jeg veldig lyst på baby. Det kan godt være at jeg hadde sett litt ekstra på deg og babyen av den grunn.

 

Jeg også.

[Gjest yrild]

Selvfølgelig er det ikke verdens undergang og endel av de som beglor deg vil (desverre) måtte betale med barnløshet fordi de venter så himla lenge med å få barn.

 

Selv var jeg derimot overhodet ikke klar for barn så ung så det er mulig jeg ville glodd rart på deg (uten å mene noe vondt med det).

 

Bare gå med hodet hevet du :-) Du kan jo kose deg med at du (sansynligvis) får flere år med barna dine enn om du hadde ventet 10 år til.

 

Klem fra gamlismamma som har all respekt i verden for bra mammaer uavhengig av alder!

[Gjest Juliea - kukløsklan]

I februar ble jeg,nesten 22 år gammel, velsignet med verdens fineste lille jente, og i dag var første skritt på vei tilbake til studenthverdagen: En tur opp på Blindern for å gå på en av fem forelesninger dette semesteret (gikk glipp av en eksamen pga en litt utfordrende graviditet. Vesla var med, slik at en venninne av meg kunne passe henne i de to timene jeg var der. ALDRI har jeg følt meg så beglodd og sett ned på! Direkte stygge blikk, og folk som målte meg opp og ned med blikket. Min venninne, som ervlike gammel som meg opplevde det samme da hun trillet datteren min rundt på campus. Jeg skal ikke nekte for at livet som ung mor og student med begrenset økonomi er utfordrende til tider, men jeg føler meg som en oppegående person som jobber hardt for å fullføre studiene mine, slik at jeg kan gi datteren min det livet hun fortjener. Hun har faste leggetider, får sunn og god mat, og masse kjærlighet. Hun skal ikke lide for at jeg fikk henne tidlig! Jeg vil også legge til at jeg er vanvittig stolt av henne, og jeg kunne aldri vært flau over å være mammaen hennes. Like vel virker det som om svært mange mener noe om min situasjon... Er det virkelig verdens undergang? - Litt frustrert ung mamma

 

Huff så rar opplevelse du fikk da, virker som de aldri har sett en ung mor før! Prøv å drit i det så godt du kan =)

Jeg fikk barn dagen før min 21 års dag så er ung jeg også. Så vet hvordan det er, men hev deg bare over det tenk hva du har gjort! Du har blitt mamma, født et barn laget et barn - det største i verden! Og i tilegg tar du deg en utdanning du er jo råflink!

 

Stor klem <3

[Cimorene]

Synes ikke at du er en særlig ung mamma jeg. Min grense for det er rundt 20 år. Men når jeg gikk på universitetet må jeg si at jeg kikket litt ekstra på babyer, men det var stort sett fordi jeg syntes de var så søte. Så lenge man ikke forstyrrer undervisingen, så ser jeg ikke noen problem med babyer på campus.

 

Synes faktisk det at du går på skole selv om du har et lite barn bare er positivt. Det viser jo at du er virkelig motivert og vil lære, noe slett ikke alle studenter vil. Så gå med ryggen rett og vær stolt av deg selv og babyen din du. Så får heller de som gir stygge blikk bare være sur-tæver, det er jo enkelte som er sure og negative uansett.

[Aussiejenta]

Så flott at du tar utdanning og har smått:) Jeg var selv 19 år da jeg blei mamma første gang, begynte på studier da ho var 1/2 år og har seks års utdanning. Har studert både på Blindern og annet sted. Skjønner hva du mener med blikk som blir sendt, MEN det sier mer om dem enn om deg rett og slett, ikke bry deg om det. Du vet selv hva det betyr å ha en liten, det gjør sannsynligvis ikke de. Det bør fortelle andre at du er en ansvarsbevisst person som sikrer deg selv utdanning og samtidig tar deg av en liten en, og det står det faktisk stor respekt av! Mange vet ikke hva det innebærer å ha barn og kan da stille en del rare spørsmål, men det handler litt om uvitenhet - de skjønner det når de selv får barn. Ellers vil jeg bare si at du må nyte tida med smått, små barn og studietid er faktisk ganske fint å kombinere fordi du får så stor frihet! Lykke til, og husk at dårlige kommentarer eller rare blikk handler om uvitenhet, klart du kan både være god mor, intelligent og ha ambisjoner selv om du får barn tidlig:)

[Sunnybeach4gull :)]

Du er jo ikke akkurat det jeg vil kalle en ung mor Men knalltøff er du som starter opp igjen med studier

 

Skriker babyen mye slik at dere forstyrrer undervisningen? Ellers må du bare la de glo og gå med hodet hevet

 

Fikk min første noen dager før jeg ble 22, nummer to da jeg var 23 og nå som 25-åring fikk jeg min tredje Har aldri følt meg som ung mor og aldri fått noen negative kommentarer! Bare positive

[Netti***]

Så kjedelig å føle at man blir glodd på negativt.

Jeg fikk første da jeg var 19. Ble litt reaksjoner på de i klassen siste året på VGS da jeg fortalte jeg var gravid. Begynte å studere da barnet var 1 år. I løpet av studiene fikk jeg to til. Var 25 år, 3 barnsmor. Hadde eksamener både rett før termin og 2/3 uker etter barnet var født.

 

Men jeg følte aldri at noen så negativt på meg, de fleste kom med flotte kommentarer. Jeg brukte kun 1/2 år lengre enn mine med studenter.

 

Har også opplevd mye skryt for å være så aktiv med barna samtidig som jeg har tatt en tøff utdanning og er så ung.

Så syns synd på deg nå, for min opplevelse av å være student med baby er en helt annen enn din.

[sep.j2010+juni.g2012]

jeg er 23 år og har 2 små under 2 år vil ikke si at jeg noen gang har følt meg som en ung mor egentlig. men kjenner til blikkene og hviskingen fra folk. jeg tror også det kommer av nyskjerrighet, trenger ikke være noe negativt at folk ser. kan være den nydeligge lille som trekker oppmerksomhet. gjerne tenker de at de skulle ønske det var dem som hadde små. nei hev deg over dem å vær stolt som har en så liten baby og allerede har hevet deg uti studiene. syns det er veldig bra av deg, hvorfor vente om du selv syns det går greit? nei jeg er sikker på du er verdens beste mamma for din lille!

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Her jeg bor, så virker det normalt å få barnnår man er i tidlige 20 årene, her skulle jeg hatt mine to første barn som 21 år, men fikk heller en gutt når jeg var 22 og lillesøstra hans når jeg var 23.. Så nå er jeg 24 år, og ferdig med å få unger.. Tror jeg..

Opplever ingen som ser ned på meg fordi jeg er ung mor her omkring, eneste gangen jeg vet det har vært litt hvisking, var når ei på 16 fikk sitt barn... Men det virker som om 18+ er normalen her :-/ Virker heller som om de som er i 30årene blir glodd på her.. Så det kommer nok litt an på hvor man bor her til lands..

[Gjest Filifjonka]

Dette var rart. Jeg synes ikke 22 år er spesielt ungt. Og da jeg studerte, riktignok ikke på Blindern, var det mange av mine studiekamerater som fikk barn i omtrent den alderen.

 

Hev hodet, du, og vær stolt av deg selv. Du har en nydelig baby OG du tar utdannelse!