..angst og depresjon

[Nyttårsgull i den store magen]

Hei,

 

Jeg er gravid og venter nummer 3 i mars;-) planlagt var det og alt skulle bli så bra. Men dagen etter positiv test kollapset hele idyllen. Jeg ble akutt deprimert og bare gråt og gråt. Tanken på å få til en hverdag med 3 barn og ha perioder med depresjon selv (har slitt litt det siste året og tar medisiner for det)var veldig vanskelig, ting begynne å gå bedre og jeg så positivt på ting igjen. Er nå i uke 9+ og ting blomstret opp igjen...føler angsten ligge å ulme i kroppen og håper at det går over av segselv. Noen som har erfaring med dette??? Gir det seg etterhvert??? Etter uke12.????? Eller går folk slik hele svangerskapet??? Er så fortvilet... Vil jo bare glede meg.....det er jo fantastisk å få barn, skulle bare ønske mor og hadde det bra!!

Beklager klagingen, men føler meg litt alene med å ha det slik....alle gravide virker så glade og alt er flott....hvorfor kan det ikke være slik for meg også...????

[<tia>]

Hei, jeg sleit mye sist svangerskap og sliter litt nå også, men jeg klarer å holde det i sjakk om jeg får nok hvile. Det er desverre slik at psykiske plager blomstrer opp hos noen av oss når vi blir gravide eller er under mye stress. Prøv å ta være på deg selv og finn noe givende å fylle dagene med. Og viktigst: finn noen å prate med Lykke til.

[En til, please.]

Kjære deg, dette hørtes ikke greit ut og jeg syns ikke du skal gå å ha det sånn. Det er nok desverre vanligere enn man tror, og overraskelsen kan jo føles overveldende når graviditeten i utgangspunktet både er planlagt og ønsket. Om jeg var deg ville jeg så snart som mulig snakket med jordmor eller en lege, for her finns det hjelp å få. Du kjenner jo sikkert til mye fra før også, siden dette ikke er første gang du har opplevd angst og depresjon. Det er en myte at alle gravide er lykkelige, og for de fleste av oss går det nok mye i bølgedaler der dager kan se ganske så mørke ut, men snakk med noen du. Sånn skal du ikke måtte ha det hele tiden. Trøst og klem og lykke til for at godfølelsen etterhert skal få slippe til.