Hjelp, jeg er et monster!

[Anonym bruker]

Jeg har så fæle humørsvingninger nå at jeg faktisk skremmer meg selv. Jeg er sykemeldt på grunn av depresjon og angst, og trodde ærlig talt at det hadde blitt litt bedre, men nå vet jeg ikke mer. Jeg har et voldsomt sinne inni meg, dette rettes mot alle som er uenige med meg. Jeg sier ingenting, men på innsida koker det, og jeg greier ikke legge det fra meg. Deretter blir jeg sliten, og så blir jeg trist og resignert. Jeg kjenner at alle andre er håpløst dumme, og det er forferdelig irriterende. Dersom noen kritiserer min måte å gjøre ting på er det over, da kan de til helvete få gjøre det selv akkurat som det må passe dem, for jeg skal virkelig _ikke_ gjøre det mer. Jeg sier det ikke slik altså, jeg bare legger oppgaven bort og gjør ikke mer med den. Og innvendig terper jeg på dette i evigheter.

 

Jeg gikk forbi en jentegjeng da jeg skulle på do forledendag, da jeg hadde gått forbi dem begynte de å le. Jeg sank sammen i båsen, trodde ikke jeg skulle bygge opp nok styrke til å komme meg bort derfra igjen, men det hadde tatt seg mindre pent ut om jeg hadde blitt sittende der...

 

Av og til tror jeg at jeg har det helt fint, men egentlig blir det aldri helt fint, for i det øyeblikket jeg har det bra går det jo nedover igjen. Det kan ta timer, det kan ta dager og det kan faktisk ta uker og måneder også, men det går alltid nedover igjen... og da blir jeg et fælt monster som ikke utstår folk...

[<3 2G <3]

Hei, har du psykolog å gå til, kan lønne seg å få det ut en plass. Jeg er ikke like flink å la ting være usagt, som sikkert hadde lønnt seg mer enn en gang....

Kanskje det hadde vært letter om du haddebkunnet sagt i fra, så det ikke blir så mye som bygger seg opp?