fedre og nattevåk

[MammatilLeon]

Hvordan gjør dere det med nattevåk når fedrene er ferdig med omsorgspermisjonen? Sambo har 2. dag tilbake på jobb og forventer at jeg skal ta alt av nattevåk.. Sønnen vår har en del urolige netter, så ofte blir det ikke mye søvn! Men har dere det slik at dere tar all nattevåk når han jobber, eller tar han sin del og??

[*KlaraKu*]

jeg tar meg av natt(om han skal på jobb) og dagtid når han er på jobb. i helger og ferie bytter vi på

[☆☆☆]

Tok alt selv, var tross alt jeg som hadde pupp. Hadde blitt meningsløst å vekke han for at han skal bære henne til hun roet seg etter mat. Men hos oss var det snakk om 10 minutter med bæring, og etter noen uker kunne hu legges rett ned etter mat. Kan hende jeg hadde hatt en annen mening om jeg hadde en vanskelig baby, men kanskje ikke..

[Vicky 83]

Fram til barnet var 7 mnd tok jeg meg av både nattevåk og jeg stod opp med barnet alle dager uansett om det var hverdag, helg eller ferie. De første seks ukene hendte det imidlertid at han stod opp selv om natten for å hjelpe oss. Da ble han vekket av hylingen fra babyen som var oppe i stuen med meg... Vi slet veldig med amming. Ja, også la han seg ofte ekstra seint i disse ukene for å hjelpe til med babyen. Etter at barnet var blitt syv mnd tok jeg meg fremdeles av nattevåk, men vi sov lenge annenhver dag i helgene.

 

Jeg mener at dere må vurdere belastningen for den enkelte når det gjelder nattevåk og soving. Hvis du ikke får sovet stort verken på dag eller natt, må far trø til. Prøv å få til at belastningen er omtrent lik.

[hurra1234]

Dere må nesten se an barnet. Jeg tok alt av nattevåk sist, og har enda ikke tilgitt mannen min for det. Jenta vår hadde kolikk, og jeg husker jeg var så glad over 4 timers sammenhengende søvn etter tre md. Før det var det er helvete, men jeg var for trøtt og utslitt til å klare å be om hjelp. Mannen min sov i et annet rom.

 

Jeg har gjort det meget klart for ham at dersom denne babyen også får kolikk så skal vi dele natten. Så får han tåle å være trøtt på jobb. Man kan ikke kjøre en part helt i senk av insomnia.

 

Vi satser seff på en helt vanlig unge med normalt spise- og gråtemønster:)

 

[Celcius73]

hurra1234: Når barnet har kolikk, så bør begge foreldre stille opp uansett om den ene er på jobb. Å være mamma er jo 100% jobb, døgnet rundt. Håper det ordner seg med nestemann

 

Med storebror tok jeg alt av nattvåk. Til gjengjeld, så tok mannen seg av gutten på ettermiddagen og i helgene så jeg kunne få sove ut litt..men gutten vår var veldig puppeavhengig Så det var igrunnen lite han kunne få gjort der. Men så tok seg av stell, husarbeid nesten like mye som meg i den tøffeste startperioden.

 

Denne gangen har jeg hatt KS, så da kommer nok mannen til å stille opp ekstra for meg, men regner med veslejenta vil forlange mamma på natta da. Skulle hun få kolikk eller andre plager, så forventer jeg avlastning når jeg blir sliten.

Endret 21. august 2012 av Celcius73

[Sillylilly]

Blir litt overraska over de oppofrende mammaene her - vi deler ganske likt på nattevåk og byssing, selv om mannen skal på jobb. Jeg er på jobb hjemme! Det er slitsomt nok å få snuppa til å sove, holde reint, ryddig osv osv på dagtid. Det har aldri slått meg at jeg skal ta alt av nattevåk, nei. Det koster meg ikke fem øre å la mannen bysse mini søvn etter at jeg har ammet henne. Men så er jeg kanskje heldig med mannen min også

[lillenims]

Selv om det er min jobb å være hjemme nå, så er dette en jobb som stiller mindre krav til å være våken og opplagt enn jobben til mannen min gjør - iallfall mange dager. Så for nattevåk nå og da ser jeg ikke noe problem med at det er mitt ansvar akkurat nå. Når min permisjon er over, er det omvendt.

 

Men det ville være noe annet om det var mange timer hver eneste natt, da synes jeg den andre skal avlaste også midt i uka. Og på et eller annet tidspunkt er det jo også sånn at begge er tilbake i jobb, men nattevåk er ikke automatisk slutt av den grunn - da er det greit å ha "trent" litt på deling av ansvaret fra før...

 

Et alternativ kan være å dele natta - den ene tar all våking feks 23-03, mens den andre tar resten av natta.

[Madolyn]

Blir litt overraska over de oppofrende mammaene her - vi deler ganske likt på nattevåk og byssing, selv om mannen skal på jobb. Jeg er på jobb hjemme! Det er slitsomt nok å få snuppa til å sove, holde reint, ryddig osv osv på dagtid. Det har aldri slått meg at jeg skal ta alt av nattevåk, nei. Det koster meg ikke fem øre å la mannen bysse mini søvn etter at jeg har ammet henne. Men så er jeg kanskje heldig med mannen min også

 

Mange babyer våkner bare hver 3. time eller enda sjeldnere på natta for litt pupp da, og sover en del på dagtid. Så da skjønner jeg godt at mammaen klarer "brasene". Jeg tok meg av all nattevåk de første 6 mnd på tross av at jeg ba mannen om hjelp, og jeg gikk rett i kjelleren etter 6 mnd med enorme søvnunderskudd (urolig baby med lakenskrekk og store nærhetsbehov). I likhet med hurra1234 har heller ikke jeg klart å tilgi mannen min for at han ikke hjalp meg når jeg trengte det mest, og selv om jeg ble diagnostisert med fødselsdepresjon etter at jeg møtte veggen, så mente han at jeg bare hadde "feil innstilling"..

 

Dersom du er mye sliten, så hadde jeg krevd at far tok sin tørn. Ærlig talt; det å være på jobb i 8 små timer og sove uforstyrret hver eneste natt er luksusferie i fht hvordan det er å skulle ta seg av en baby som har lakenskrekk og krever enormt med nærhet døgnet rundt. Ikke gå i samme fella som meg. Det kan lage en enorm rift i forholdet og bryte ned respekten for mannen din. Jeg kommer dessverre aldri til å se på mannen min på samme måte igjen, selv om jeg både elsker og respekterer ham på de fleste områder.

Endret 21. august 2012 av Madolyn&Muffin

[Ezmeralda]

Hos oss tar den som har permisjon seg av nattevåk. Nå er det jeg som er hjemme. I perioder hvor det er mye nattestyr, dropper jeg å rydde huset, avlyser lunsjavtaler og sover når babyen sover.

Trenger jeg hjelp/avlastning på natten, stiller såklart mannen opp. Har fungert fint her.

[~HelenMarie+3jenter~]

Jentungen dier av meg, så raper eg ho og legg ho i senga igjen. Eg ser ikkje behov for å vekke pappaen for dét.

Han står heller opp først og starter stellet av dei andre.

[Sillylilly]

Ser jo at det er store forskjeller på hvordan babyene er. Min baby er ganske krevende på dagen og ofte også på natta. Det hører til sjeldenhetene at det bare er å amme, rape og så sovner ho igjen nattestid. På dagen må ho bysses i søvn, og ofte sover ho bare en time før det er ny runde med evt mat, skifte av bleie (hun bæsjer etter hvert måltid) og byssing. Det har skjedd en gang på fem uker at hun har sovet tre timer. På natta går det også maks tre timer mellom hver gang ho skal ha mat. I dag for eksempel, har jeg båret rundt på henne i mange timer, både i bæresele og uten. Ho sliter med luft i magen, så ho sovner, og så våkner ho igjen for å prompe eller rape. Så ny runde med byssing osv. Rekker noen ganger knapt nok å spise. Noen ganger tenker jeg at jobben min var bare halvparten så slitsom som babylivet er... Det har jo også med kapasitet å gjøre. Alle er forskjellige, både babyer, mammaer og pappaer. Men jeg synes det er fair at belastningen er nogenlunde lik.

[Vimseliten]

Her tok jeg meg av nattevåk, men til gjengjeld gjorde samboeren husarbeidet når jeg kom hjem fra jobb. Hadde hastekeisesnitt, og der var det komplikasjoner. Så de tre første månedene gjorde han alt i huset, i tille gtil å ta knerten ved behov.

[carma78]

Ser jo at det er store forskjeller på hvordan babyene er. Min baby er ganske krevende på dagen og ofte også på natta. Det hører til sjeldenhetene at det bare er å amme, rape og så sovner ho igjen nattestid. På dagen må ho bysses i søvn, og ofte sover ho bare en time før det er ny runde med evt mat, skifte av bleie (hun bæsjer etter hvert måltid) og byssing. Det har skjedd en gang på fem uker at hun har sovet tre timer. På natta går det også maks tre timer mellom hver gang ho skal ha mat. I dag for eksempel, har jeg båret rundt på henne i mange timer, både i bæresele og uten. Ho sliter med luft i magen, så ho sovner, og så våkner ho igjen for å prompe eller rape. Så ny runde med byssing osv. Rekker noen ganger knapt nok å spise. Noen ganger tenker jeg at jobben min var bare halvparten så slitsom som babylivet er... Det har jo også med kapasitet å gjøre. Alle er forskjellige, både babyer, mammaer og pappaer. Men jeg synes det er fair at belastningen er nogenlunde lik.

Akkurat like her

[carma78]

Like mener jeg. Sovebaby...hva er det?!?

[carma78]

Likt!! Gud, søvndeprivert

[mrsrogaland.]

Jeg tok meg av mesteparten på nettene. I starten da gutten våkner alt fra hver time til hver 3 time så hjalp mannen til. Om babyen ikke skulle ha mat så kunne mannen ta han. Men som regel var det mat, og da kunne f.eks jeg amme babyen og mannen overtok. Skiftet bleie om det trengtes og la babyen. Jeg tok vel dobbelt så mye som mannen, men han hjalp til. Og det syntes jeg er rettferdig. Man blir ødelagt av å ikke sove sammenhengende noen gang. Men heldigvis går det over fort og begge kan sove normalt igjen.

[Malin*lykkelig*]

Her er det jeg som tar babyen på kveld/natt og morgen. Ser ikke poenget med å vekke mannen for bleieskift o.l når jeg alikevel er våken. Han skal på jobb, og jeg syns han skal være uthvilt til det.

Jeg kan ta meg en dupp på dagtid hvis det er muligheter for det.

 

Han er snill og hjelper til med husarbeid og middagslaging når han er ferdig på jobb. Om morgenen tar jeg stellet på frøkna, mens mannen lufter hund.

 

For oss fungerer dette riktig så godt! Og vi får nå se hvordan det blir når det er slutt på nattamming og han skal ha pappaperm.

[Gjest Filifjonka]

Jeg har hatt enkle barn om natta, så jeg tok mesteparten selv så lenge jeg hadde permisjon. For mitt vedkommende var det stort sett å amme og sovne igjen. En sjelden gang måtte det skiftes bleie. I helgene byttet vi på, og tok en sovemorgen hver.

 

Jeg organiserte meg praktisk i forhold til soving. Så lenge babyene sov inne på vårt rom, hadde jeg sprinkelsenga tett inntil min seng. Jeg skrudde av den ene langsiden, den som var inn mot min seng, og justerte sengebunnen til samme høyde som min seng. Dermed var det bare å trekke babyen inntil meg, amme, og skyve den på plass i sin egen seng igjen. Ble babyen urolig var det lett å legge en hånd bort på den og roe den.

 

Jeg så aldri noen grunn til å vekke pappaen for dette. Men nå skal det også sies at mine barn har vært greie til å sove på dagtid, gjerne tre timer i slengen, sånn at jeg også kunne få meg en lur da.

[kaklemor]

Denne uken her har pappaen jobbet tidlig. Han har da stått opp halv fem for han begynner kvart over seks på jobben. Uten at jeg Har sagt noe så har han tatt sønnen automatisk om han våkner siden jeg er gravid og ikke i form.

 

Vi pratet faktisk om det i går og når lillebror snart kommer så tar vi annenhver natt med hver unge. Hvis jeg får til å fullamme så kommer ikke jeg til å vekke mannen om vår eldste sover natten gjennom.

 

Jeg Har en mann som virkelig er forberedt på å ta sin del av foreldrerollen med begge ungene og det er jeg glad for

[kaklemor]

Jeg har hatt enkle barn om natta, så jeg tok mesteparten selv så lenge jeg hadde permisjon. For mitt vedkommende var det stort sett å amme og sovne igjen. En sjelden gang måtte det skiftes bleie. I helgene byttet vi på, og tok en sovemorgen hver.

 

Jeg organiserte meg praktisk i forhold til soving. Så lenge babyene sov inne på vårt rom, hadde jeg sprinkelsenga tett inntil min seng. Dermed var det bare å trekke babyen inntil meg, amme, og skyve den på plass i sin egen seng igjen. Ble babyen urolig var det lett å legge en hånd bort på den og roe den.

 

Jeg så aldri noen grunn til å vekke pappaen for dette. Men nå skal det også sies at mine barn har vært greie til å sove på dagtid, gjerne tre timer i slengen, sånn at jeg også kunne få meg en lur da.

 

Jeg skrudde av den ene langsiden, den som var inn mot min seng, og justerte sengebunnen til samme høyde som min seng.

 

Det var en smart idé! Tror jeg jaggu meg skal gjøre dette selv

[Tulipan:)]

Jeg mener at det skal deles hvis barnet er urolig. Min sønn som å er 4.5 år sov først hele natten når han var 4 år. Det var en av årsakene ti, at det ble slutt mellom meg og barnefar. Når gutten var1 år orket jeg ikke mer unskyldinger om hvorfor det bare var mor som må stå opp. Nå skal det sies at gutt ungen var helt ekstrem. Første året sov maks 1 times tid i strekk dag og natt. Har det ikke hvert for mine foreldre har jeg aldri klart å komme meg opp på føtterne igjen. Gikk rundt som en zombi. Så del, du kommer til å kanskje angre for at du ikke fikk inn for det