Bør man gi gave til tantebarn når man selv ikke er invitert.

[Anonym bruker]

Dette er det første barnet og de har veldig stort nettverk. Jeg er ikke invitert og er ikke sur for det på noen måte. Bor på en annen kant av landet.

Bør jeg gi noe? Føler at de har alt de trenger.

 

Lurer på hvilke tanker dera andre har omkring dette...

[Anonym bruker]

Dette er det første barnet og de har veldig stort nettverk. Jeg er ikke invitert og er ikke sur for det på noen måte. Bor på en annen kant av landet. Bør jeg gi noe? Føler at de har alt de trenger. Lurer på hvilke tanker dera andre har omkring dette...

 

HI her. Det er dåpsgave det er snakk om.

[snuppo]

selvfølgelig, du er da Tante :-)

eller, er barnet over 16??

[snuppo]

har dåpsbarnet alt det trenger???

penger,smykkeskrin,smykker..osv....

[Musemorbr /]

Om det så skulle være full familiekrig som gjorde at du ikke var invitert, mener jeg uansett at dåpsbarnet fortjener en liten oppmerksomhet fra sin egen tante. Nå og på fremtidige merkedager, som fødselsdag, jul og konfirmasjon.

[Gjest Gravid og fornøyd]

Er det til dåp?

 

Jeg ville gitt en oppmerksomhet ja, enten det er snakk om fødsel, dåp eller bursdag. Synes det er naturlig som tante (ikke barnets skyld at du ikke er invitert heller).

 

Bra at du ikke er sur på noen måte da - for det tror jeg jeg hadde vært som tante om jeg ikke hadde vært invitert til dåp(?). Greit med stort nettverk, men tanter er for meg nokså nære slektninger, som i alle fall jeg aldri kunne utelatt i en slik anledning. Da måtte det vært pga. konflikt eller noe - og da kan man kanskje ta gavespørsmålet opp til drøfting igjen... Men igjen, barnets skyld er det jo uansett ikke.

[SmellyCat]

Ja, du bør absolutt gi gave.

[Frøken Ubesluttsom]

Syns nå det er litt rart at du som tante ikke er invitert i en dåp jeg da. Makan til prioritering da. Har aldri hørt om det før, utenom i familier med store familiekonflikter som egentlig ikke omgås.

Men som tante syns jeg absoludt du skal gi en oppmerksomhet til barnet.

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg absolutt.

 

Jeg har selv tantebarn veldig langt unna men de får alltid en oppmerksomhet i posten fra tante når det er bursdag, jul o.l. Synes ærlig talt det er veldig rart å ikke invitere en tante i dåp jeg da, om du bor langt unna og det er vanskelig å komme er jo greit det, men man inviterer da likevel?

[najaden]

Ja selvsagt!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig gir man dåpsgave til alle tantebarna sine!

 

Litt rart at du ikke er invitert selv om det kanskje er underforstått at du ikke kommer pga avstanden?

[2008 og 2012]

Ja

[Tromsøprinsen]

Så klart! Helt sikkert ikke barnet som har valgt å ikke invitere deg (være seg bursdag eller dåp...!). Syns du høres biiiittelitt fornærma ut når du i det hele tatt spør her og ikke ser svaret selv.

[Tromsøprinsen]

Så klart! Helt sikkert ikke barnet som har valgt å ikke invitere deg (være seg bursdag eller dåp...!). Syns du høres biiiittelitt fornærma ut når du i det hele tatt spør her og ikke ser svaret selv.

Men det hadde jeg selv altså også vært dersom jeg ikke var invitert i dåp!! Eller bursdag for den saks skyld!!

[VinterSol+2]

Ja, selvfølgelig.

[mrsrogaland.]

Veldig, veldig merkelig at du ikke er invitert av søsteren/broren min. Vi sendte invitasjoner til alle, selv om vi visste at mange ikke kunne komme pga avstand. Og ja, jeg syntes du skal gi dåpsgave. En fin en. Det er tantebarnet ditt. Husk at det dreier seg om barnet, ikke foreldrene.

[Anonym bruker]

HI her,

 

Det er ikke nor krig i familien, memn jeg har veldig lite kontakt med broren min. Har ikke fått julegave fra han på 10 år og ikke snakket med han på to år. Så han i sommer da jeg hilste på tantebarnet mitt. Og JA, hun fikk gave da.

 

Jeg er ikke sur for at jeg ikke ble invitert og ventet det ikke heller. No hard feelings der.

 

Selv om barnet er verdens nydligste, føler jeg ikke at vi har noe fellesskap. Venter foressten barn selv nå, men vi er så ulike at det er det som gjør at vi ikke har kontakt. Vet ikke om felles barn gjør at vi kommer nærmere.

 

Vet dette dreier seg om barnet, jeg vet oppriktig talt ikke hva jeg skal kjøpe. De er liksom ingenting som er bra nok. Derfor tror jeg at jeg lar være.

 

Takk til alle dere som har svart. Glad for å høre deres mening.

 

HI

[Anonym bruker]

HI her, Det er ikke nor krig i familien, memn jeg har veldig lite kontakt med broren min. Har ikke fått julegave fra han på 10 år og ikke snakket med han på to år. Så han i sommer da jeg hilste på tantebarnet mitt. Og JA, hun fikk gave da. Jeg er ikke sur for at jeg ikke ble invitert og ventet det ikke heller. No hard feelings der. Selv om barnet er verdens nydligste, føler jeg ikke at vi har noe fellesskap. Venter foressten barn selv nå, men vi er så ulike at det er det som gjør at vi ikke har kontakt. Vet ikke om felles barn gjør at vi kommer nærmere. Vet dette dreier seg om barnet, jeg vet oppriktig talt ikke hva jeg skal kjøpe. De er liksom ingenting som er bra nok. Derfor tror jeg at jeg lar være. Takk til alle dere som har svart. Glad for å høre deres mening. HI

 

Men det kan jo tenkes at dere vil ha mer kontakt i fremtiden, blant annet pga barna? Og det kan jo også tenkes at barna deres selv får en god tone og finner ut at de vil ha kontakt når de blir eldre?

 

Barn blir jo også mer og mer opptatt av familie når de vokser til og skjønner hvordan det henger sammen. Det blir sikkert fint for den lille jenta å ha et minne fra deg, selv om du ikke er tilstede i livet hennes til vanlig. Da vet hun at hun har familie som bryr seg og alltid vil være der. Det kan bety mye for ei lita jente.

 

En dåpsgave trenger ikke være all verden heller, kjøp et lite smykke.

[soleia]

Eg ville ha gjeve ei gåve, ja. Det er jo ungen som skal få gåva, ikkje foreldra, så ikkje bry deg for mykje om kva dei meiner er godt nok. Kjøp feks eit smykke el som barnet kan sjå på når det vert større, og vite at det var frå tante.

[Nordhagenjentene :)]

Til våre venners barn har jeg kjøpt "min første tann"-skrin. Koster rundt 130,-

 

Evt et lite sølvsmykke med anheng

 

Som tante ville jeg absolutt kjøpt noe.

[Gjest Mentha]

Kjøp et lite smykke, en sølvlenke med et anheng på f.eks. Eller en fin bok du selv var glad i som liten.

Hvis du ikke vil kjøpe noen gave kan du jo sende noen penger og et koselig kort f.eks? Eller et gavekort på barnas hus eller lignende.

 

Her er det faktisk tanken som teller, og du skal ikke bekymre deg for om det er 'rett' eller 'nok'. Det er bare koselig at du viser oppmerksomhet overfor tantebarnet ditt, og det er _det_ som teller

[Anonym bruker]

Kjøp et lite smykke, en sølvlenke med et anheng på f.eks. Eller en fin bok du selv var glad i som liten. Hvis du ikke vil kjøpe noen gave kan du jo sende noen penger og et koselig kort f.eks? Eller et gavekort på barnas hus eller lignende. Her er det faktisk tanken som teller, og du skal ikke bekymre deg for om det er 'rett' eller 'nok'. Det er bare koselig at du viser oppmerksomhet overfor tantebarnet ditt, og det er _det_ som teller

 

Jeg ville kjopt en bok, og skrevet hilsen fra tante inni. Jeg kan dessverre ikke finne den akkurat naa, men har tips til en kjempefin bok som mitt barn fikk av sin tante paa daapsdagen for ett aar siden. Boken har nydelige fotografier av baby-dyr som lam, ekorn, kalver, kattunger etc og saa er det alle de tradisjonelle norske barnesangene inni der. Ungene mine elsker den, den er nesten utlest, kanskje derfor jeg ikke finner den... Klarer ikke finne den paa nett heller, men hvis jeg sporer den opp skal jeg oppdatere her for den er helt super altsaa.

[Anonym bruker]

http://www.oleaas.no...D=51&path=19,51 la ved et link, for skal jeg være ærlig med deg; dette har ingenting med forholdet mellom deg og din bror å gjøre. Hva han og partneren/ektefellen skulle mene har ingenting å si, for det er tanken bak til det nye familiemedlemet som teller. Det trenger heller ikke koste all verden, for det er nettopp tanken og omtanken bak en gave som teller. Det å ikke gi noe er ille, spesielt når du er tanten til barnet.