Mannen har blitt tjukk - slå opp-grunn?

[Anonym bruker]

Men hvis man er positiv, oppmuntrende, lager sunn mat og tar med mannen på tur - og ølmagen likevel ikke forsvinner (fordi han tar seg en cola på jobb, et glass whisky før han legger seg, usunn mat i stedet for salat i lunsjen og ikke gidder å trene) - hvor lett er det da å bevare positiviteten og unngå å bli masete..? Just asking.

[Gjest peacock]

Men hvis man er positiv, oppmuntrende, lager sunn mat og tar med mannen på tur - og ølmagen likevel ikke forsvinner (fordi han tar seg en cola på jobb, et glass whisky før han legger seg, usunn mat i stedet for salat i lunsjen og ikke gidder å trene) - hvor lett er det da å bevare positiviteten og unngå å bli masete..? Just asking.

 

Dessverre er det jo slik at man kan tvinge en hest til truget men ikke til å drikke. Om han ikke VIL må man akseptere det eller ta konsekvensen å gå. Mannen til HI er ikke tjent med en kone som ikke aksepterer ham for den han er.

[Frenzia]

Jeg sendte min på Grete Roede-kurs, jeg. Fortalte han at jeg hadde meldt han på etter at jeg hadde betalt bindende kursavgift. Ingen vei utenom. Først ble han litt overrumplet og betuttet, men deretter ble han kjempeglad. Og tynnere!

 

(Glemte å trykke på anonymknappen der, gitt...)

Endret 19. august 2012 av Frenzia

[Anonym bruker]

Haha. Grete Roede-kurs, det var dagens tips

[Anonym bruker]

Men hvis man er positiv, oppmuntrende, lager sunn mat og tar med mannen på tur - og ølmagen likevel ikke forsvinner (fordi han tar seg en cola på jobb, et glass whisky før han legger seg, usunn mat i stedet for salat i lunsjen og ikke gidder å trene) - hvor lett er det da å bevare positiviteten og unngå å bli masete..? Just asking.

 

#20 her igjen:

Du bare bestemmer deg for at du skal være positiv! Enkelt og greit, det kan ta sin tid, men om du fortsetter og være negativ tar det enda lenger tid om du vil få han slankere. Detter selvtilliten i bånn, da er det mye motivasjon som skal til for de fleste før man kommer igang med slankinga.

[Gjest Mentha]

Jeg har 10-12 kilo for mye på kroppen, og jeg kjenner det er veldig godt at mannen sier og viser at han fortsatt synes jeg er fin. Jeg er fast bestemt på at kiloene skal av, og han hjelper meg så godt han kan med oppmuntring og positive ord ("Så flink du er som har vært på trening i dag!" osv). Aldri ett negativt ord har han ytret om vekta mi eller utseendet mitt, og det hjelper stort på motivasjonen, selv om man skulle tro det hadde motsatt virkning.

Jeg forstår at du ikke tenner på ølmage og mannepupper, og det skal du heller ikke late som at du gjør. Men positiv forsterkning funker ikke bare på hunder og barn, det er en fantastisk motivator for voksne også.

 

I hovedsak vil man (i alle fall jeg) jo se bra ut for seg selv og sin egen selvfølelses del, men det er jo også koselig at partneren synes man ser flott ut, og gjerne viser det også.

I HI sitt tilfelle så synes jeg nesten det høres ut som om mannen kan ha en underliggende depresjon eller noe i den dur. Om det er pga vekta, eller om vekta har kommet pga det er vanskelig å si, men apati (fort forvekslet med latskap) er gjerne en følgesvenn av negative tanker og nedadgående spiraler. Kan også skjønne at det kan bli mye for han om han støtt og stadig får kommentarer om kosthold, trening osv, uansett om det er aldri så godt ment fra din side. Jeg vet i alle fall at jeg hadde blitt møkke lei og trist om noen konstant skulle påpekt mine ekstra kilo og sendt meg artikler på mail om veier til vektnedgang. Trøstespising er lett å gripe til når man i utgangspunktet er glad i mat. Har slitt med det selv i mange år, og må ta meg selv hardt i nakken innimellom for ikke å falle tilbake til gamle vaner når jeg er sliten og uttafor.

 

Støtt mannen din, HI, ta han med til legen eller en kostholdsekspert og la han få hjelp og veiledning av noen som kan dette profesjonelt, og som han ikke har et personlig forhold til. En som kan lære han treningsmetoder han kan trives med, og et kosthold han kan leve med. Jeg synes det er flott at du tenker på framtiden hans og deres, og at du vil at barnet skal vokse opp med et sunt syn på mat og kosthold. Men nå som du er gravid med hans barn, ikke gjør noe overilt og bryt forholdet nå på dette grunnlaget. Du sier selv at du tror han kommer til å bli en fantastisk far. Barnet fortjener at du også gjør den lille ekstra innsatsen for familien (selv om jeg ser at du har prøvd masse allerede), og kanskje heller prøver å endre strategi litegranne.

[Anonym bruker]

Kjemi har lite med utseende å gjøre. Feromoner som passer, er tilstede, og faller like godt på lilje som lort

 

Du valgte denne mannen, og var det kun pga utseende, eller hadde kjemien noe å si? Og har han egenskaper du virkelig verdsetter ellers i livet? Sånn utenom trening og utseende?

 

Den eneste du kan forandre, er deg selv. Du klarer aldri å forandre andre som ikke vil. Så da har du valget - avslutte forholdet(skilsmisse? Med alt det medfører?) eller bli mer opptatt av kjemien og din manns indre og sikkert nok gode egenskaper.

 

Og så kom jeg til å tenke på alder.... Dagen kommer at alle blir gamle, og da endrer utseende seg drastisk. Hvem skal du da "velge"? For da har også ditt utseende forfalt pga alder og endring i hormoner.

 

å være sammen så lenge som dere har, og å først nå vente barn, viser at dere har noe mer enn bare utseende å falle tilbake på. Du snakker om forbilde til barnet. Vit det at barn har sitt eget energiområde og sine egne interesser. Jeg har aldri likt langrenn, og hater fjellturer. Er ikke spesielt glad i å være ute. Men mine barn er utebarn av natur. DE elsker alt som foregår ute, og hater å sitte inne. Av og til har jeg tenkt at det hadde vært litt godt om de likte TV og sånt litt mer enn de gjør Bare å sitte ned litt på fritiden Mine barn har god kondis, og VIL være aktive med alt av leker de kan bruke ute. Trampoline, skateboard, langrenn, snowboard, slalom, svømming og alt mulig annet man kan gjøre.

 

Og så skal jeg fortelle deg at å være alenemor er ingen dans på roser. Lett å være singel og uten barn, men med barn er det ikke like lett. Her snakker jeg i hovedsak om det praktiske i hverdagen, men også økonomisk.

 

Og det er nok ikke så sikkert at han trives slik han er nå, men føler du maser(han vet du gjør det både med gulrot og ris), og også føler det blir mer og mer vanskelig å leve opp til din standard. Kanskje han har gitt opp akkurat det, pga din opptatthet av vekt og utseende?

[Anonym bruker]

Hva med å sende mannen til legen for en helsjekk. Få sjekket ift insulinresistens, stoffskifte, B12 osv. osv.

 

Kommer han med 20 kg overvekt til en lege og vil ha en helkontroll så BØR enhver oppegående lege ta fatt i det med vekten....

 

Har du noen gang spurt ham om han er fornØyd med seg selv slik han er nå? Og hva som evt stopper ham fra å gjØre noe med det hvis han ikke er fornØyd? Og hvis han faktisk er fornØyd, spØr om han tenker på helsa si med tanke på barnet?

 

Er enig med de andre som har skrevet at du trolig ikke kommer noen vei med å kritisere ham. Men jeg kan godt forstå frustrasjonen din, bekymringen og også det at du ikke tenner på ham mer.

 

Jeg greier ikke å tenne på en 20 kg overvektig mann, det er ikke sjanse i havet en gang... og det til tross for at jeg har stor sexlyst og stort sexbehov. Jeg synes at så overvektige menn får noe feminint over seg, noe som ikke tiltrekker meg overhodet. Og til dere som da mener det bare er overfladisk.... nei, det er ikke det! Det er snakk om at fettvev lagrer mye Østrogen, og sterkt overvektige menn vil da ha mye mer Østrogen i kroppen enn en mann normalt skal ha. Så det er ikke bare det at jeg alltid har syntes de blir mer feminine - hormonelt sett er de faktisk det også!

Samtidig er det å velge å ikke gjØre noe med en sterk overvekt (eller velge å ikke sØke hjelp for det) faktisk også et verdivalg. Og noenlunde like verdier er ofte en forutsetning for et godt samliv...

 

Kan godt hende at mannen, selv om HI har forsØkt å hjelpe ham på alle mulige positive måter tidligere, likevel har oppfattet det som kritikk eller masing. Det trenger ikke å ha vært masing eller kritikk, men hvis mannen har tolket det slik.... ja, da har han trolig gått i streikemodus. Men uansett så mener jeg at man er pliktig som partner og forelder til å prØve å holde helsen best mulig. Igjen så er vel det et verdivalg og et bevisst valg....

 

Du er tydeligvis glad i mannen, HI, og har valgt å få barn med ham. Jeg håper dere kan finne ut av ting!

 

Hvis dere har Økonomi til det, hva med å gi ham et stØrre gavekort på personlig trener?

[Anonym bruker]

Det er hvertfall en ting som er garantert, masing virker mot sin hensikt!

 

Han vet veldig godt hvordan han ser ut, og at du stadig kommer med små hint gjør det ikke bedre på noen måte.

 

Jeg må si at du virker svært lite moden, som faktisk vurderer å gå fra faren til ditt barn pga at han har lagt på seg! Hva om det var omvendt? Hadde du syns det var god nok grunn til å bryte opp familien?

 

Du snakker også om å være forbilde for barnet. Hvilket forbilde er du som utsetter et lite barn for samlivsbrudd med en god og oppegående far pga at du ikke liker at han har lagt på seg?

[Anonym bruker]

Uansett blir det vel ikke noe langt ekteskap/forhold om dette er grunn nok for deg til å gå fra fyren. Medgang og MOTGANG som man sier. Hva ville du gjort om han mistet benene i en trafikkulykke? Om han mistet håret pga kreft? Eller når kroppen forfaller av seg selv pga alder? Er det da ikke lengre mulig å ha et forhold fordi han ikke er attraktiv? Vet du hva, jeg synes det virker som om han ville hatt det enklere uten deg...

[Anonym bruker]

hehehe... du snakker om forbilde, HI.

 

Du venter barn med han, men vil avslutte forholdet pga hans vekt og vaner. Hvordan tror du samværet barnet skal ha med sin far vil være, når du ikke kan være der for å kontrollere hva far velger å gjøre? Og som en over her sier - hvilket forbilde er du selv, som velger bort barnefar fra hverdagen til barnet, bare pga litt for mange kg?

 

Han er barnets far, uansett om du velger å fortsette eller ikke i forholdet, og dermed har barnet lovfestet rett til samvær med han.

 

jaja... Du blir ikke kvitt fyren, om du da ikke velger abort...... minst 18 år frem i tid må du forholde deg til han, og så kommer barnebarn, og tiden varer enda lenger.....

 

Og han kommer til å ha stor innvirkning på barnet, mer enn du tror. For han blir den spennende samværsforelderen hvor mye er moro og lov, og lite er hverdagsmaset som er hjemme hos deg

 

Kanskje de 20 kiloene ekstra ikke er så galt likevel?

[rytme]

Har mannen din sagt noe om han selv har lyst å gå ned i vekt?

 

Kanskje du kan prøve å bruke litt tid på å lytte til ham, hva han selv tenker, om han har noen tanker om fremtiden?

 

I steden for å henge over ham, så si at du ikke ønsker å mase mer og be ham om å selv lage seg en plan for å nå målene sine.

Si at du gjerne vil hjelpe, men han kan be om hjelp når han ønsker det.

 

Bli så enig med ham i at hvis han prøver dette i noen mnd og han ikke klarer å holde sine planer, så kan dere ha en prat om han kan la deg for ta over litt.

 

(slik gjorde jeg det med min gutt, det handlet ikke om slanking, men om noe annet som han rett og slett var veldig treig med å få gjort... funket da hvertfall)

[Frøken Ubesluttsom]

Ble sammen med min (den gang) svært slanke mann for 9 år siden. I de siste årene har han gradvis lagt på seg. Drikker altfor mye alkohol, spiser for mye usunn mat, trener altfor lite. Jeg har prøvd ALLE midler for å gjøre ham mer sporty og sunn. Han gjør noen små grep, men ikke på langt nær nok. Dvs han sykler den korte veien til jobb, drikker muligens LITT mindre alkohol, men tar ingen store grep. Jeg tenner ikke på han lenger med den store ølmagen, og vurderer å slå opp. Selv er jeg slank og langt over gjennomsnittet opptatt av trening og helse. Hva hadde dere gjort?

 

Hvis du vurderer å slå opp bare pga at han har lagt på seg, så elsker du han nok ikke uansett, så kom igjen.

Hvis man virkelig elsker noen, så elsker man den personen uansett om h*n blir tjukker/tynnere, får rynker/blir skallet, man elsker alle sider ved en person, også de mindre gode.

[Frøken Ubesluttsom]

Vi er ikke gift, men venter vårt første barn. Ja, jeg er glad i ham. Han har mange gode kvaliteter. Jeg har mast mye på han angående vekt, og klaget mye. Men har også foreslått å gjøre endel aktiviteter sammen (det har vi også gjort). Det virker noen ganger som han er deprimert og mangler selvtillit.

 

Problemet er vel at du maser på han, la han finne ut av det sjøl.

Jo mer du maser jo lenger tid vil det ta før han begynner. Når alle maste på meg om at jeg sku slutte å røyke, så røyka jeg bare mer. Hvis noen maste på meg om å spise opp maten min når jeg var liten, da spiste jeg hvertfall ikke opp maten. Fikk jeg sitte i fred å spise i mitt eget tempo var det greit.

Ofte hvis man maser på folk så gjør det bare vondt verre. M;an blir lei. Nytter ikke å få han ned i vekt hvis han ikke er motivert sjøl.

[Love my kidz]

Jeg blir lei meg over noen svar her.. At man ikke er attraktiv lenger når man har fått noen ekstra kilo er trist. Jeg blir også veldig forvirret, for her inne på dib er det fryktelig mange overvektige damer som hyler over at mannen klager på de ekstra kiloene etter svangerskap, og så finner de det smakløst at mannen legger på seg? Det er normalt å legge på seg i årenes løp, det gjelder da både for menn og kvinner.

[Anonym bruker]

Uansett blir det vel ikke noe langt ekteskap/forhold om dette er grunn nok for deg til å gå fra fyren. Medgang og MOTGANG som man sier. Hva ville du gjort om han mistet benene i en trafikkulykke? Om han mistet håret pga kreft? Eller når kroppen forfaller av seg selv pga alder? Er det da ikke lengre mulig å ha et forhold fordi han ikke er attraktiv? Vet du hva, jeg synes det virker som om han ville hatt det enklere uten deg...

 

Medgang og motgang - helt klart. Men i dette tilfellet forteller HI at mannen har vært så stor i flere år nå, at hun har støttet ham ift kosthold og aktiviteter osv. LIKEVEL velger mannen å ikke gjøre noe med det. Det er for meg noe HELT annet enn om mannen min skulle bli skadet eller bli syk! Det kan, for meg, ikke sammenlignes. Da ville jeg selvfølgelig ha stått ved hans side. Men bortsett fra i noen få tilfeller så kan man gjøre noe med overvekt. Jeg sier ikke at det er enkelt, men man kan gjøre det - om man vil. Og det er her det blir et verdivalg for meg.

Jeg gikk for mange år ned ca 25 kg selv, så jeg vet hvordan det er. Jeg vet hvordan man har det når man ikke er fornøyd med seg selv, og jeg vet hva som må til for å gå ned.

Og fordi jeg har sett hvordan det er mulig, og effekten på helsen, så blir det et verdivalg ift hvordan man ønsker å leve.

For meg. Ikke nødvendigvis for alle...

 

For meg innebærer så mye overvekt at helsen blir dårligere, man orker ofte mindre, man har betydelig økt risiko ift de fleste livsstilssykdommer - dette er fakta. Og for meg er det en viktig verdi i livet å prøve å holde meg frisk slik at jeg kan gjøre det jeg vil. Da blir det vanskelig å forene det med en mann som går så mye opp i vekt og ikke vil gjøre noe for å gå ned. Hadde mannen gjort noe for å gå ned i vekt, eller ytret ønske om det, men at han trenger hjelp - ja, da hadde de 20 kg eller flere ikke vært et problem, fordi det går an å gjøre noe med det. Uten viljen er det definitivt et problem. Og hvis man pga dette på toppen heller ikke lenger er noe fysisk tiltrukket av mannen....

 

Hvis jeg med min livsstil hadde truffet en mann som jeg visste ville bli en fantastisk far, en mann som var 20-30 kg overvektig og som ikke ønsket å gjøre noe med det, og som jeg ikke var fysisk tiltrukket av.... da ville alle mine venner fortalt meg at "dette går ikke, det hjelper ikke om han er en flott person, dere er for forskjellige til at det vil fungere". Nå er jo HI i et forhold med mannen, så hun er jo tydeligvis glad i ham, og lurer på hva hun skal gjøre. At hun nå er gravid og hormonell gjør sikkert ikke saken bedre. Men likevel.... av og til så vokser par fra hverandre, fordi de har ulike prioriteringer og grunnverdier.

 

HI... snakk med mannen, ta opp temaet på en ordentlig måte, spør han hvordan han har det - ikke bare med tanke på vekten hans, men sånn generelt. Hvis han faktisk er deprimert så han jo ta tak i det også. Og da er jo både kosthold og trening kjempeviktig uansett. Si til ham at du er glad i ham, du har faktisk valgt å få barn med ham... men si også etter hvert at du er bekymret for både helsen hans og forholdet deres hvis han ikke tar tak i det. Men viktig også at han må si om han selv ønsker å gjøre noe med vekta selv, eller om han oppriktig mener han vil fortsette slik som i dag. Vil han ikke gjøre noe, da må du etter hvert finne ut hva du vil. Og i dag eller morgen eller første halvår etter fødselen er det nok ikke lurt å ta bestemmelsen - da kan den være basert mer på hormoner enn riktige følelser for mannen.

 

Og til deg som skrev at du blir lei deg over noen av svarene her... Jeg kan fint se at noen overvektige er attraktive, mange er faktisk rett frem vakre av damene også. Men jeg har til gode å møte en mann med 20 kg for mye eller mer som jeg synes er attraktiv. Men det er meg. Og det betyr ikke at jeg ikke synes om dem som personer, det betyr bare at jeg ikke tenner på dem. Jeg snakker ikke om noen få kilo, men når det blir 20 eller mer, da sliter jeg. Men jeg er litt uenig i at det er normalt å legge på seg.... man trenger på ingen måte å legge på seg med økende alder hvis man er aktiv og har et riktig kosthold til sin kropp.

[Anonym bruker]

Jeg blir lei meg over noen svar her.. At man ikke er attraktiv lenger når man har fått noen ekstra kilo er trist. Jeg blir også veldig forvirret, for her inne på dib er det fryktelig mange overvektige damer som hyler over at mannen klager på de ekstra kiloene etter svangerskap, og så finner de det smakløst at mannen legger på seg? Det er normalt å legge på seg i årenes løp, det gjelder da både for menn og kvinner.

 

Jeg innrømmer glatt at dersom mannen min plutselig hadde veid 150 kg, så hadde jeg nok begynt å revurdere forholdet litt. Problemet med kiloene er jo ikke bare utseendet, det er at man ikke lenger er den personen man var. Antagelig er man ikke aktiv lenger, man har mindre ork, mindre overskudd. Noen kilo i løpet av livet er greit, det er livets gang, men å ese ut og ikke bry seg om det er faktisk ikke greit. Hvorfor er det greit å gi f*** i utseendet sitt bare fordi man er i fast forhold og årene går? Har man ikke - kone som mann - litt stolthet av å se bra ut for sin kjære?

[Tabitha]

Har man ikke - kone som mann - litt stolthet av å se bra ut for sin kjære?

 

Noen innser ikke hvor store de er, før de ser bilder av seg selv som feite.

Har lest at noen damer som begynte på vektklubb.no, først innså hvor store de var da de så et julebilde av seg selv. Da fungerte bildet som en vekker.

[Anonym bruker]

Fy faen...hiv han på huet og ræva ut av huset!!!