Mannen har blitt tjukk - slå opp-grunn?

[Anonym bruker]

Ble sammen med min (den gang) svært slanke mann for 9 år siden. I de siste årene har han gradvis lagt på seg. Drikker altfor mye alkohol, spiser for mye usunn mat, trener altfor lite. Jeg har prøvd ALLE midler for å gjøre ham mer sporty og sunn. Han gjør noen små grep, men ikke på langt nær nok. Dvs han sykler den korte veien til jobb, drikker muligens LITT mindre alkohol, men tar ingen store grep. Jeg tenner ikke på han lenger med den store ølmagen, og vurderer å slå opp. Selv er jeg slank og langt over gjennomsnittet opptatt av trening og helse. Hva hadde dere gjort?

[håperpåvinterbarn]

Har du prøvd å motivere ham ved å foreslå felles fysisk aktivitet? Det blir kanskje bare verre dersom du prøver å mase ham ned i vekt. Han må jo ville det selv, vil han dette? Er han opptatt av egen helse? Tror du kommer langt med en samtale som ikke er masete og negativ ( og for all del ikke si at du ikke tenner på ham når han er tjukk) men som fokuserer på helse og et sunt og aktivt liv.

 

Syns forresten det er en veldig dårlig grunn til å "slå opp". Dere har kanskje barn??

[Anonym bruker]

Det er da ikke magen han som er i veien men kanskje andre ting - at du vil slå opp med ham?

[cheni]

Er du glad i han?

[Gjest Sekretøsa]

Er dere gift? Og du vil "slå opp"? Stikker nok dypere enn vekta det her

[Gjest peacock]

Slå opp med mannen? Heter vel å skille seg? Synes du er svært overfladisk om en ølmage er grunn nok til å gå fra han. Håper for guds skyld ikke dere har barn! Gå foran som et godt eksempel i stedet og prøv å få han med på vognen - eller prat om hvorfor han lever som han gjør? ølmagen er høyst sannsynlig ikke problemet her. Kanksje han føler du ikke liker han for den han er? Synes du maser alt for mye? Er stresset/deprimert?

 

K O M M U N I K A S J O N ! ! !

[Anonym bruker]

Vi er ikke gift, men venter vårt første barn. Ja, jeg er glad i ham. Han har mange gode kvaliteter. Jeg har mast mye på han angående vekt, og klaget mye. Men har også foreslått å gjøre endel aktiviteter sammen (det har vi også gjort). Det virker noen ganger som han er deprimert og mangler selvtillit.

[Gjest peacock]

Vi er ikke gift, men venter vårt første barn. Ja, jeg er glad i ham. Han har mange gode kvaliteter. Jeg har mast mye på han angående vekt, og klaget mye. Men har også foreslått å gjøre endel aktiviteter sammen (det har vi også gjort). Det virker noen ganger som han er deprimert og mangler selvtillit.

 

HI, jeg synes du skal tenke litt på det kommende barnet ditt, jeg. For det første må du slutte å mase - om han i forveien har dårlig selvtillit og kanskje ikke liker ølmagen sin er vel ikke akkurat masing hjemme det han trenger? Prøv hellere å handle sammen (sunne ting), lage en matplan, gå ture, gå på trening osv.

 

Når babyen er født kommer han sikkert til å slutte med å drikke om han er en omtenksom far - de færreste har overskudd til ofte å gå ut til sent på kveld, drikke ser fulle og måtte stå opp og ta seg av en baby dagen etterpå. Om aldri annet blir du sikker selv så sliten at du trenger avlastning når mannen er hjemme fra jobb, og da har han ikke tid til å gå ut. Men dette må dere snakke om!

 

Jeg synes ikke du kan bruke en ølmage som unnskyldning for å gå når dere venter barn sammen. Tenk hva barnet vil svare når du forteller det hvorfor mamma og pappa ikke er sammen? Lettere overfladisk kanskje?

[Anonym bruker]

Dere har vært sammen i 9 år. Men først når du er gravid, og dere får en unge sammen, da vil du "slå opp"?

 

Merkelig tankegang og planlegging, men lykke til!

[Ikkesåallerværst]

"Mannen har blitt tjukk -slå opp grunn?". Nei. At dere er totalt forskjellige er nok en mer fornuftig grunn. Høres jo ikke ut som dere hadde så mye å bygge på hvis hans ølmage gjør det umulig å fortsette samlivet nå når dere venter barn.

 

Hvis du tror han er deprimert, syns du det er en god grunn til å "slå opp"?

[Anonym bruker]

Blir enormt lei av at han ikke tar grep. Han har hatt måneder og år på å trene bort ølmagen - hvorfor tar han det ikke på alvor? Jeg mener det er et prioriteringsspørsmål. Ja, han jobber mye etc. Men gang på gang prioriterer han andre ting enn trening (drikke øl med venner, ligge på sofaen...). Hvis han er deprimert, er jo det en ekstra grunn til å komme seg i bedre form

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, jeg. Jeg har vært gift i noen år og fått to barn, og han var en sylfide da vi traff hverandre. Så begynte han å legge på seg og han så ikke ut til å ha noe som helst bevisst forhold til vekt og kropp. Han prøver å skylde på vektøkning som følge av røykestopp og sympatikiloer med meg når jeg har vært gravid. Men han la på seg det meste før dette. Og mens jeg har gått ned i vekt igjen etter graviditet og røykestopp, så ser han fortsatt like dvask ut. Og jeg finner ham ikke attraktiv overhodet. Men det er ikke kiloene i seg selv, men holdningen hans til det som gjør han mindre attraktiv. Hadde han hatt et mer bevisst forhold til seg selv så hadde jeg fremdeles, på tross av vekt, sett på ham som attraktiv. At vi fremdeles lever sammen i et platonisk ekteskap er fordi vi liker å være foreldre sammen, og fordi vi kan ha det svært fint sammen som venner.

 

Du bør nok søke litt dypere for å finne ut hvorfor du lurer på å "slå opp". Og dersom du er gravid, så er det vanlig å ha slike tanker pga hormoner. Ikke gjør noe overilt.

[Anonym bruker]

Kommer ikke til å slå opp så lenge jeg er gravid- såpass skjønner jeg. Men hvis jeg ikke ser noen endring hos ham innen barnet er et par år, er det godt mulig jeg stikker.

 

Men enig med deg over - det er holdningen hans, eller mangelen på guts/ innsatsvilje, som avtenner meg fullstendig. Overvekt for meg betyr latskap. Hvorfor setter han seg ikke et mål og jobber mot det til han når det? Når han har ølmage i midten av 30-årene, hvordan kommer han til å se ut som 50-åring?

[Anonym bruker]

Jeg har muligens et lignende problem med min mann... vi er ikke gift men bor sammen, og vi prøver å lage barn. Han har ikke lagt på seg mer enn kanskje 10 kilo siden vi ble sammen, men likevel så er jeg bekymret for fremtida. Føler meg overfladisk og skikkelig bitch som tenker sånn, men jeg tenker at jeg kan ikke styre mine egne lyster. Det blir rett og slett vanskeligere for meg å tenne på han når han begynner å ligne mer og mer på sin far mtp ølmage og mannebryster. Det er det mest usexye jeg vet om akkurat disse mannebrystene. Kan ikke fordra det. Det er fælt å innrømme det siden jeg alltid har syntes at det er forferdelig at f.eks. folk har blitt erta ila oppveksten pga overvekt....

 

Men nå prøver jeg å unnskylde meg selv med at han jo var slank da vi møttes! Jeg blir nesten litt forbanna når jeg tenker på det faktum at han har kutta så utrolig mye ned på treningen etter at vi ble sammen. Det er jo veldig klassisk da ettersom jeg har forstått at man prøver å godt man kan å få kjæreste ved å trene og holde seg slank, for så å bare droppe hele greia når man først har fått noen på kroken. Skal vedde på at dersom det ble slutt mellom oss så ville han ha hoppet på treningskarusellen igjen.

 

Jeg ga klart uttrykk til man da vi ble sammen at jeg forventet at min kommende mann skulle holde seg sunn. Den gange fokuserte jeg ikke på å ha en kropp som er tiltrekkende, men jeg fokuserte på det faktum at jeg ønsker å beholde min ektemann så lenge som mulig. Jeg ønsker ikke at han dør 20 år før meg fordi han har levd usunt. Og det mener jeg selvfølgelig fremdeles! Samtidig så sa han til meg at han syntes trening va veldig viktig, og han la til at han syntes at min kropp var perfekt slik den var og at han kanskje ikke ønsket at jeg la på meg noe mer....

 

Så jeg prøver også å bruke det som unnskyldning til meg selv... at jeg tror jeg vet at han ønsker at jeg holder meg slank også!

 

Sukk. Nei, dette er faktisk veldig vanskelig. Hvis jeg var deg (noe jeg nesten er), så hadde jeg tatt det opp med ham. Si det til ham at du ikke tenner på ham lenger og at det faktisk er et problem for deg selv om du skulle ønske at det ikke var det. Og bitchen i meg sier at jeg heller hadde tatt det opp når jeg var gravid enn etterpå, for da er det på en måte litt mer akseptert at man sier ting man normalt ikke hadde sagt pga hormonene. Man har litt kortere lunte da og man sprikker oftere...

 

Når det er sagt så vet jeg ærlig talt ikke om jeg hadde gått ifra min samboer kun pga vekta. Jeg håper og tror at det kun hadde vært en av flere grunner til at jeg ikke lenger hadde samme følelser for ham lenger. Men jeg synes det er viktig at du gir beskjed til ham Nå før det utvikler seg til at du blir Så lei av ham at det ikke er noen vei tilbake. Det er veldig viktig å jobbe med problemene mens de dukker opp og ikke la det bygge seg opp. Jeg tar opp alle små ting som jeg synes er et problem med en gang det skjer. Det eneste jeg ikke har sagt at er et problem for meg er vekta hans, så jeg håper at jeg ikke kaster stein når jeg sitter i glasshus her nå når jeg sier at du bør ta det opp med ham nå....

 

Wow, dette ble langt, haha. lykke til med å lese detta da! hehe.

[Anonym bruker]

Overvekt har som regel helt andre grunner enn latskap da, det er jo ingen som ønsker å være tykk.

 

Ofte er det en psykisk årsak, et eller annet gjør at mannen din trøstespiser istedenfor å trene. Han har blitt avhengig av blodsukker-boosten og klarer ikke slutte med den dårlige maten.

 

Om han er deprimert, har dårlig selvtillit og føler seg mindreverdig sammen med deg hjelper du han ikke ved å mase, han føler seg bare enda verre og trøstespiser enda mer. Du trykker han enda lenger ned istedenfor å hjelpe han opp, siden han føler du ikke liker han lenger og er misfornøyd med han.

 

Det er ikke lett å komme ut av den onde sirkelen overvekt er, og det aller vanskeligste er ikke viljen, men å komme seg ovenpå psykisk.

 

Kanskje du skal endre innfallsvinkelen litt, la han forstå at du elsker han, bryr deg om han osv uansett, men at du er bekymret for han. At du er redd for livsstilssykdommer, at barnet skal bli farløs i tidlig alder, at du trenger han når dere sammen skal oppdra et barn e.l. Kanskje det kan styrke han og hjelpe han til å finne styrken i seg selv?

 

Kanskje bør du sende han til lege, det kan være godt for han å snakke med en utenforstående om problemet, en som vil hjelpe uten å dømme og som ikke får han til å føle seg uelsket når de gode rådene gis.

 

Hilsen ei som selv var 15 kg overvektig og klarte ta de av.

[Anonym bruker]

Ble sammen med min (den gang) svært slanke mann for 9 år siden. I de siste årene har han gradvis lagt på seg. Drikker altfor mye alkohol, spiser for mye usunn mat, trener altfor lite. Jeg har prøvd ALLE midler for å gjøre ham mer sporty og sunn. Han gjør noen små grep, men ikke på langt nær nok. Dvs han sykler den korte veien til jobb, drikker muligens LITT mindre alkohol, men tar ingen store grep. Jeg tenner ikke på han lenger med den store ølmagen, og vurderer å slå opp. Selv er jeg slank og langt over gjennomsnittet opptatt av trening og helse. Hva hadde dere gjort?

 

Jeg for min del bryr meg ikke om det ytre så lenge det indre stemmer.

 

Kanskje du har det best uten han i å med han ikke lever opp til dine forventninger, noe du virker bestemt på at han skal, og kanskje han har det best uten deg som ikke liker han for den han er og ønsker å endre han????

[Anonym bruker]

Takk for svar, alle sammen.

 

Jeg startet tråden med å si at jeg har forsøkt alt, og da mener jeg alt: Har selvsagt snakket med ham om dette tusen ganger. Har forsøkt både pisk og gulrot. Vært negativ og direkte (sagt at det ikke frister med sex når han har så stor ølmage, sagt at helse/ sunnhet for meg er veldig viktig, påpekt at magen hans er for stor, fortalt at han har lagt på seg sikkert 20 kilo siden vi møttes - han kommer alltid med bortforklaringer og unnskyldinger.

 

Jeg har også forsøkt å være konstruktiv og støttende: Handler inn sunn mat til oss, lager gode, sunne middager til oss, forsøker å inspirere han til å velge mer av mitt kosthold, tar han med på sykkelturer og gåturer, foreslått tusen ganger at vi trener sammen (han gidder ikke). Jeg har også sagt at det er viktig å være et godt forbilde når han skal bli far etc etc. Jeg har sendt ham mange artikler med tips til hvordan man kan gå ned i vekt og hvordan man kan bli kvitt ølmagen, som jeg synes inneholder gode råd. Dvs forsøkt å fokusere på helse og ikke på utseende.

 

Men nå- etter mange måneder og år - har han FORTSATT ikke fått noe mindre mage. Han er medlem av et treningsstudio, men er der omtrent aldri.

 

Og jeg tror dessverre at for mange er det ikke slik at "det indre betyr" alt. Utseende betyr også noe, i hvert fall for meg. Jeg er som sagt glad i ham, noe han vet, og synes han har mange gode egenskaper. Jeg vet han kommer til å bli en fantastisk, kjærlig og oppfølgende far.

 

Men faktum er at jeg ikke tenner på overvektige menn med ølmage som ikke gidder å gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

Ser ut som mange tenker det samme..

 

http://www.side2.no/...icle2090259.ece

[Anonym bruker]

Du fremstår som ekstremt overfladisk. Sikkert like greit at dere ikke er gift, for da måtte du jo ha lovt i gode og onde dager.

[Anonym bruker]

Syns ikke du skal mase mer.. Når jeg ser på det du skriver, så kan jeg skjønne at han kanskje har litt lav selvtillit. Slutt og mas, bare lag sunn mat hjemme, si at usunn mat er *forbudt*. Si at du tenker mest på helsa hans, selv om du kanskje ikke gjør det. Forklar at du vil at dere begge skal ha et normalt sunt kosthold mtp at dere snart blir foreldre, slik at barnet kan vokse opp i et sunt og friskt hjem.

Vis han omsorg og kjærlighet, så kanskje selvtilliten hans blir bedre så han begynner og ta tak selv!

Fortsett og dra han ut på aktiviteter. vær positiv (!) er nøkkelordet her.!

 

Snakker av erfaring..

[Anonym bruker]

Når noen av dere skriver over her at dere synes HI burde slutte og mase og heller "si at usunn mat er forbudt" eller at dere burde stå frem som gode eksempler og ta han med ut på tur og lignende. Dersom partneren deres hadde gjort det med dere, hadde dere seriøst synes at det var greit?

 

For meg høres det helt sinnsvakt ut, skikkelig nedlatende og moderlig, og høres absolutt ikke ut som et forhold med likeverd og respekt, og mannen får jo av det tittel "stakkarslig tøflete liten pusling". Skikkelig attraktivt, eller?

[Anonym bruker]

Det kommer vel an på hvordan man sier det/ legger frem forslagene på, vil jeg tro. Man må jo ikke lage "mamma-stemme", liksom

[Gjest peacock]

Når noen av dere skriver over her at dere synes HI burde slutte og mase og heller "si at usunn mat er forbudt" eller at dere burde stå frem som gode eksempler og ta han med ut på tur og lignende. Dersom partneren deres hadde gjort det med dere, hadde dere seriøst synes at det var greit? For meg høres det helt sinnsvakt ut, skikkelig nedlatende og moderlig, og høres absolutt ikke ut som et forhold med likeverd og respekt, og mannen får jo av det tittel "stakkarslig tøflete liten pusling". Skikkelig attraktivt, eller?

 

Jeg synes ikke det er nedlatende å ta noen med ut på tur... å si at sunn mat er forbudt hadde jeg nok ikke gjort, men hellere foreslått å handle inn etter en handleliste 1-2 ganger i uken. Alkoholproblemer hadde jeg tatt tak i uten tvil, men ville nok gitt det en sjanse til jeg så nivået etter fødselen (siden alt av overskudd til slikt da gjerne er borte).

 

Jeg synes ikke det er nedlatende å hjelpe hverandre, og oppfordringer og inspirasjon er bare bra. Men kritikk, mas og tvang kommer man ingen vei med - det er selvstendige voksne individer det er snakk om.

 

Jeg kunne egentlig forestille meg at mannen enten går først eller blir lettet om HI velger å "slå opp", siden hun maser så mye som jeg har inntrykk av. Mobbing i forhold er ikke noe å bygge på, selv om jeg forstår frustrasjonen. Om mannen har lav selvtillit er han høyst sannsynlig ikke fornøyd med magen sin selv, men en spennetrøye fra kona er absolutt ikke løsningen!

[OnTheRun]

Ville bare si at jeg ikke syns du virker overfladisk. Jeg tenner heller ikke på ølmage og mannepupper og skjønner deg veldig godt. Men det er kanskje litt feil grunnlag å stikke på? Jeg ville fortsatt med å oppmuntre han, kanskje han trenger en tur til legen også?

[Anonym bruker]

# 20 Her.

 

Jeg hjalp tidligere min samboer med og bli kvitt noen kilo. Dette var når vi ventet barn. Alt jeg gjorde var og være positiv og oppmuntrende (!), ikke mase. Han må føle seg bra for og føle at det i det hele tatt er noen vits.

 

Nå derimot er det jeg som trenger og bli kvitt noen kilo. Og gubben har sagt at all usunn mat er forbudt i ukedagene. Dette funker helt fantastisk og hjelper meg mye... Det å gå og gnage om vekta og være negativ virker bare ikke.