Hvor engasjert i graviditeten er mannen?

[*lille blomst*]

Er det DU som er gravid eller er det "VI" hos dere?

Er han med på kontroller, ultralyder osv eller drar du alene?

Hvor engasjert er han i navnediskusjonen, redebyggingen og alt smått og stort som har med graviditeten å gjøre?

 

Dere som har flere barn, opplever dere hans engasjement denne gangen annerledes enn 1. gang,evn de neste graviditetene?

[Sabrinalill]

Hos oss er det vi som er gravide!

Og samboer har vært med på ultralydene men ikke svangerskapskontrollene hos jordmor eller lege, det føler jeg virkelig ikke noe behov for heller

Vi har vært enig om navn med en gang, så har sluppet diskusjoner angående det!

Dette er baby nr 2 så litt forskjell i engasjement har jeg merket, men det gjelder og for meg selv! Har vel ikke åpnet en bok denne gangen

Jeg må si at min samboer er helt super, men han er gutt og av og til så må jeg minne han på at jeg er høygravid og trenger litt mer hjelp enn vanlig og da spretter han opp og ser litt "skyldig" ut

[Mamma med to trollunger]

Her er det nok mest jeg som er gravid. Vi har en på 2.5 fra før, så er nok ikke like spennende denne gangen. Har liksom prøvd å få han engasjert, men virker ikke noe særlig. Tror han er litt lei av klaging, masing og baby snakk. Selv om jeg prøver å begrense meg der. Er aleine med storebror 3 kvelder i uken, så faller mye på pappa når han er hjemme. Selv om han også selvsagt er trøtt og sliten etter jobb.

Sist så lå han og lyttet etter hjertelyd (øre mot magen) hver kveld og var oppriktig engasjert i hver minste bevegelse. Denne gangen er det såvidt han gidder å ta på magen og har hvertfall ikke ork til å høre etter noe hjertelyd. Trist i grunn. Men jeg vet at så fort snuppis er ute, så kommer han til å være verdens beste far og mann, akkurat som han er for storebror nå.

Endret 18. august 2012 av MammaenTilTrym

[Grynet:)]

Min samboer er med på notene!

 

Interessert og lyttende, har sine egne velfunderte meninger. Har vært med på alle ultralyder og de fleste kontroller.

 

Vi er spente og glade begge to, er begges første barn.

[Gjest Mammantil2prinser]

Vet ikke om jeg skal si meg eller vi!

Han har vert med på to ultralyder. Kontroller hadde jeg aldri tatt han med på

 

Men ellers er det vell meg som er gravid.

Kommer med navneforslag som han fint feier av bordet, men han kan likevell ikke komme opp med eksempler selv!

 

Viser null interesse når jeg snakker om vogner osv, bare den var fint, den var fin! :/

 

Men da blir det sunn for han hvis han plutselig skal komme med krav på slutten!

[Elsa88]

Her er det vi som er gravide. Mannen min er med på alt Utenom glukosebelastningen

Men ellers så har han vært med på alt, som ultrlyd, svangerskapskontroller med jordmoren, legetimer og slikt.

Hadde en blødning for 5 og 2 uker siden og han ble med på undersøkene der og var ilag med meg på sykehuset når jeg var innlagt for 3 dager.

Alt av navn, utstyr og slikt har han vært med på og det er han som har bestemt at det blir en Ole Brumm rom til gullet

[*lille blomst*]

Hehe, rart å høre hvor forskjellige de mannfolka er! men det gjelder jo for oss jenter også, noen styrer veldig med graviditeten og andre er ikke så opptatt av det.

 

Her er det JEG som er gravid, kan bare prøve å si noe annet

Er nr 2, så mindre lytting etter hjertelyd og å ta på magen er nesten litt "ekkelt" er jo litt alien aktig når lille beveger seg inni der, så skjønner jo den!

Begynner egentlig å glede meg til tiden etterpå jeg, da er det så mye lettere for ham å stille opp

[Arnardo]

Ja her er det også jeg som har bolla i ovn

Vi har to fra før av, og det er helst de som koser, synger og prater med magen! Våknet kl 630 i dag av en jente som hadde krøpet opp i sengen vår og satt å sang for full hals mens hun klappet magen :"GOOOOOD MORNING, GOOD MORNING HOW ARE YOU? JUST FINE..." men jeg ser at mannen i huset er veldig på å pusse på barnesenga, finne riktig bilsete o.l. Så det er godt fordelt synes jeg

 

[Sirimor!]

Her er samboer veldig engasjert. Gleder seg masse til vesla kommer :-) det er vår første :-)

Han har vært med på noen ultralyder, men jobber mye så har ikke fått vært med på alt. Han var med på den første kontrollen i uke 12, da vi fikk høre hjertelyd for første gang. Det syns han var veldig moro :-) men jeg har ikke syntes det har vært nødvendig at han har vært med på de andre kontrollene.

Han leser i svangerskapboken for far hver gang jeg går over i ny uke :-)

Når det gjelder redebygging så har det vel vært jeg som har drevet mest, å det syns både jeg og han er greit :-) jeg liker å styre å ordne, å vet akkurat åssen jeg skal ha det. Det er vel ikke det at han ikke vil ta mer del i det, men han vet hvor glad jeg er i å få drive selv, hvertfall nå som jeg ikke kan jobbe. Så da lar han meg bare ordne det meste :-D Han var selvfølgelig med på å male sengen og kjøpe bilsete og vogn :-)

 

[Førstegangsmini]

D er jg som er gravid her, jg synes at d blir rart å si vi. Pappaen er absolutt tilstede og har vært m på alle kontroller, minus 1, pluss ultralyder. Han har stått for å sette sg inn i kjøp av bilsete og vogn og tatt ansvar for å bestille på nett. Han snakker til babyen mer enn mg og kjenner på spark. Jg strikker til babyen og da ble han små deppa for at han ik kunne lage moe, akkurat d stresser mg ik at han ik gjør. Han varter opp m varmeflaske og henter ting på kjøkkenet for mg. Innimellom leser han høyt fra graviditetsbøkene på kvelden. D er vår første

[Lille spire 12]

Er både jeg og vi som er gravide her. Kommer ann på hvem vi prater med. Er interessert her, blir mest kosing med magen etter leggetid, er og da mini er mest aktiv. Tok litt styring på å kjøpe vogn/bilsete. Fikk et knalltilbud av en bekjent, og ettersom samboer er student, så syntes jeg det var mest riktig å gjøre istedet for å kjøpe ei splitter ny vogn. Han har ikke vært med å kjøpe inn så mye enda, men får seng/vogge av min søster.

[kaklemor]

Er det DU som er gravid eller er det "VI" hos dere?

Er han med på kontroller, ultralyder osv eller drar du alene?

Hvor engasjert er han i navnediskusjonen, redebyggingen og alt smått og stort som har med graviditeten å gjøre?

 

Dere som har flere barn, opplever dere hans engasjement denne gangen annerledes enn 1. gang,evn de neste graviditetene?

Det er vi som er gravide men dette er vårt andre barn.

 

Han er nok ikke 100% engasjert men det er fordi han ikke klarer å se for seg at det er enda en baby der

 

Jeg er overengasjert nok for oss begge så akkurat det bryr jeg meg ikke om

 

Han er med på ultralyd men ikke kontroller.

 

Tiden har flydd veldig fort her siden vi har en gutt på 14 mnd. Så at jeg er 32 fullgåtte nå til tirsdag er egentlig ubegripelig. Glemmer en gang i blant at jeg er gravid!

 

Tror nok både jeg og mannen gleder oss til at jeg blir "meg" igjen, iom at jeg har gått gravid i nesten to år!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Både jeg og vi, men kanskje aller mest jeg. Dette er mitt 2.svangerskap og jeg føler vel at jeg blir bedre tatt vare på denne gangen siden første svangerskap var som en drøm Han gjør mer hjemme, spør veldig flittig hvordan jeg har det og er en super pappa.

 

Kontroller hos lege og jordmor går jeg på alene, og har heller ikke spurt om han vil være med, hverken denne eller sist gang. Han har vært med på ultralyd, ellers forteller jeg det meste som skjer. Og det er helt greit for min del

 

Han er ikke den typen som skal kjenne på magen hele tiden, ganske sjeldent noen ganger men jeg vet at han bryr seg og at når det kommer til stykket så er han verdens beste pappa når den lille kommer ut i denne verden

[Celcius73]

Synes mannen min har vært bra engasjert til å være gravid for tredje gang

 

Det var jeg som var gravid, lege og jordmorkontroller gikk jeg til alene, men han var alltid med på ultralyder og ekstrakontroller på sykehuset, og var veldig flink å besøke meg når jeg låg til observasjon.

 

Litt mindre engasjert i magen, er nok naturlig når det er flere barn i bildet. Men han har vært flink å høre på meg fortelle, og har både koset med mage og kjent etter spark

 

Nå som jeg og veslejenta er på sykehus, prøver han så godt han kan å ordne med det som jeg ikke fikk på plass før vi måtte dra til føden. Dessuten må han jo være alene om alt ansvaret for både hus, innkjøp og alt som har med gutten vår å gjøre.

 

Han synes det var veldig kjekt at vi fikk ei jente og gleder seg veldig til å bli bedre kjent med henne.

 

Savner å være gravid, men også godt å få kroppen tilbake. Veldig rart å tenke på at jeg egentlig skulle vært gravid i 4-6 uker til...

[*lille blomst*]

Godt mannen stiller opp sånn Celcius! Gratulerer så mye med tulla! Håper for min egen del å komme nærmest mulig termin men gleder meg til å få kroppen tilbake! hehe

 

Litt spent på hvordan vi kommer til å gjøre det når babyen kommer, pga han begynte i ny jobb i juni så vet vi ikke hvor mye han kan komme fra. han jobber turnus og vi har allerede alliert oss med bestemor som kan stille opp for mini - levere og/eller hente i bhg osv hvis dette blir vanskelig for mannen. Bestemor har også mulighet til å overnatte når han jobber natta, så vi er takknemlige for den hjelpa der!

Spent jeg!

 

Kommer dere andre hjem til prikkfritt hus når babyen er født? Er litt redd mini og gubben (og bestemor) lar meg møte ett forholdsvis bomba hus når jeg kommer hjem Ikke fordi de vil det, men fordi de stort sett er mer rotehoder enn meg

[Celcius73]

Takk, lilleblomst! Håper snuppa di holder seg inne lengst mulig

 

Tror ikke jeg kommer hjem til ett prikkfritt hus, nei..hehehe...men han vil nok gjøre sitt beste for at det skal se ok ut, og jeg skal ikke forlange mer heller.

 

Har derimot laget en to do liste til han, med de mest nødvendige tingene som være gjort...som f.eks å bytte sengetøy og vaske bad Må ha en liten påminnelse der.

[mgel]

Her er VI gravide! Vi har ønsket oss baby like mye, og han er med på alt av ultralyder, kontroller, engasjerer seg i og tar initiativ til alt som skal handles og ordnes, og han pusser opp, stryker på og snakker med magen osv osv

 

Han vet ikke hva godt han kan gjøre for meg, og har omsorg som nesten grenser til overbeskyttende

 

Huset er jeg usikker på hvordan blir mens jeg er på sykehuset, men jeg tror nok det vil være strøkent til jeg kommer hjem. Vi har ei svært pliktoppfyllende jente på 17 år, som antagelig ønsker å briljere litt som husmor mens jeg er borte:)

 

Jeg hadde nok også tenkt at mannen min ville vise litt mindre interesse for graviditeten denne gangen, da vi har flere barn, den yngste er 2 år, men har er helt dedikert gitt! Og lykkelig er jeg for det

[Helenee]

Hadde to SA før forrige graviditet. Da jeg gikk gravid med dattera (som nå snart er 2 år) var han derfor veldig tilbakeholden. Vi snakket mye om det, og han fortalte at han ikke turte å glede seg for tidlig siden han var redd for at det skulle gå galt igjen. Det kan jeg jo skjønne.

 

Er nå over 26 uker i min andre graviditet, denne gangen med tvillinger. Han er super pappa for dattera vår, han gjør masse i huset, og ordner ting ute. Ikke sånn kjempe opptatt av å ta på magen eller sånn. Det er jeg som må spørre om han vil kjenne. Men viser veldig omsorg! Er med på UL og noen andre kontroller, hvis han ikke jobber.

 

Tror det er litt sånn at vi jenter er mammaer fra vi blir gravide, mens han blir pappa først når ungen kommer ut. Sånn er det i alle fall litt her hos oss.. :-)

[vierto]

Har vel følt det hele veien at det er jeg som er gravid. Han var med på første kontroll hos jordmor og 2 ultralyder. Men det er jeg som har stått for alt av innkjøp til babyen. Nå bruker han pengene på resten av huset , men det hadde vært moro om han var litt mer intressert i hva som trengs når man får en baby. Dette er hans første , selv om det er min andre. Så han regner med at jeg vet alt fra før.

Han har nå begynt å "mase" på om ungen kommer snart og nusser meg på magen, så det ser ut som interessen har vokst med magen.

[kaklemor]

Hehe, rart å høre hvor forskjellige de mannfolka er! men det gjelder jo for oss jenter også, noen styrer veldig med graviditeten og andre er ikke så opptatt av det.

 

Her er det JEG som er gravid, kan bare prøve å si noe annet

Er nr 2, så mindre lytting etter hjertelyd og å ta på magen er nesten litt "ekkelt" er jo litt alien aktig når lille beveger seg inni der, så skjønner jo den!

Begynner egentlig å glede meg til tiden etterpå jeg, da er det så mye lettere for ham å stille opp

Hehe, mannen min symes det er ekkelt selv nå med bevegelsene, for som han sa ; Jeg vet ikke HVA jeg tar på

 

 

[VinterSol+2]

Mannen min er passe engasjert, syns jeg. Hender han dytter litt på magen og kjenner på spark pg sånn, men det er jo begreset underholdningsverdi i det da...

 

Derimot er han superpappa for barna vi har fra før, og gradvis har han overtatt mer og mer av alt det husarbeidet og pliktene som normalt faller på meg. Han bringer pg henter i barnehagen, skifter alle bæsjebleier, pusser opp vaskerom i helgene, jobber masse i ukedagene, tar oppvask, osv osv.

 

Det syns jeg er å engasjere seg!

 

Han henter vannglass, hjelper meg opp av sofaen, legger til rette for at jeg skal ha det bra på alle måter,, <3

 

Men han leser ikke babymagasiner eller sånne ting, nei hehe.

[anonym91]

her var han veldig engarsjer i starten og passte godt på meg. at eg ikkje skulle løfte noe eller slite meg ut. når tror eg han er litt lei av all ventinga og det er ikkje like spennede.

har hatt han med på ul og noen kontroller til JM. men eg føler ikkje at eg trenger og ha han med, men kjekkt at han får høre hjertelyden og han gleder seg veldig mye til baby men gidde ikkje og vere med på rede bygging, og handlig. kun når eg trenger hjelp med og bære i bilen de tunge tinga.

så følte mer vi var gravid til og starte med og nå er det mer bare meg

men han har nylig starta i ny jobb og hatt mye og gjør på fridtiden så sjønner godt at hode er litt på tur avog til

[stinesg89]

vi er førstegangsfødene og her er dt vi som er gravide noe jeg synes er kjempekoslig

 

Han har lest alt vi har fått av jordmor, leser om hva som skjer med babyen for hver uke, engasjerer seg i hvordan babyrommet skal se ut osv.

Også er han veldig flink til å hente ting til meg, hjelpe til i huset, passe på at jeg har dt bra(har bekkenløsning og 50% sykmeldt). Han prøver å gjøre livet enklere for meg og stiller opp når dt trengs

 

Jeg føler meg veldig heldig som har en mann og kjæreste som interesserer seg så mye og stiller opp på tross av ny jobb, flytting osv

[najaden]

Fjerde gang her i huset, og denne gangen - som alle de tidligere gangene - er han ikke nevneverdig interessert så tidlig. Joda, han gleder seg, men avdempet. Han er alltid med på UL, og blir som regel mer gira da. Han er altid omsorgsfull og hjelpsom, så det er ikke noe problem. Og når babyen kommer ut, blir han helt tussete:-)

[hennipenni]

Det er vel "vi" som er gravide her Sambo har tatt seg selv i å si høyt "vi er gravide", så ler vi godt av det etterpå

 

Sambo har blitt med på alle 3 ultralyder, og 1 kontroll. Glemmer aldri hvor lykkelig han var på 12 ukers UL, han hoppet ned trappene og bortover gata etterpå, helt i lykkerus Kontrollene klarer jeg fint å gå på alene, da det ikke er så kjempe spennende for han å bli med på. Men han kommer nok til å bli med meg når det er rundt termin tenker jeg.

 

Navneforslagene er det stort sett jeg som har kommet med, men vi har alltid vært enige. Og navnet til lillegutt var bestemt før vi visste kjønn, og det var favoritten til begge to!

 

Redebyggingen er det stort sett jeg som har styrt på med, mest pga at jeg liker å holde på selv å styre mens han er på jobb Men han gikk gledelig med på å pusse opp hele stua. Og det er stort sett jeg som gjør alt her i huset, pga jeg har skikkelig støv på hjernen nå som jeg er gravid og må vaske selv for å være sikker på at det blir gjort skikkelig Men ber jeg han om å gjøre noe så gjør han gledelig det.

 

Han er veldig interessert i svangerskapet, og er flink til å passe på at jeg har det bra og ikke løfter tunge ting osv. Pleier å ligge å kjenne når lillegutt sparker rundt i magen, og ser gledelig på "unge mødre" og gravid/fødselsdokumentarer med meg! (skulle man ikke trodd om en 25 åring) Han har nedtelling til termin, og vi snakker masse om hvordan det kommer til å bli både under fødsel og etterpå.