Svigerfamilie til besvær

[Anonym bruker]

Okey, jeg blir snart gal.. Er det flere der ute som har erfaring med slitsom svigerfamilie, som kan gi noen råd og tips til en frustrert mamma?

 

Jeg og samboeren min er bosatt på østlandet, med vår datter på 3 år. Samboeren min er fra vestlandet, og der bor hele hans familie. Det er greit å ha dem langt unna, ettersom jeg ikke går så godt overens med foreldrene hans. Men ulempen er at vi må bo under samme tak de gangene vi treffes. Vi har iallefall gjort det hittil.

 

Etter at vi fikk barn, har det blitt veldig tydelig hvor kontrollerende svigermor er. Hun skal blande seg med alt. Hun mangler sosiale antenner, det kan virke som hun har et syndrom eller en forstyrrelse av noe slag. Hun eier ikke sperrer - bare durer i vei og styrer og ordner. Dette gjelder alle områder i livet. Hun sier og gjør det hun mener, uten skrupler. Og ja, hun har jobb. Men hun er sin egen sjef - har ingen over seg.

 

Svigerfar er annerledes, egentlig helt motsatt. Han gir blanke i det meste. Han jobber ikke, sitter bare foran tven hele dagen. Sier aldri noenting i sammenkomster. Og han har et alkoholproblem. (Jeg vet alt dette, fordi jeg har bodd hos svigerfamilien min nesten et år.) De har ingen venner, og møter ikke slekta utenom i konfirmasjoner osv. Dermed lærer de ikke å omgås andre mennesker.

 

Svigermora mi har klart å terge på seg både meg og mine foreldre, da hun har spolert hele bryllupet vårt. Det måtte vi altså avlyse. Hun har regelrett kjeftet ut både meg og mamma i telefonen. Samboeren min er den yngste av hennes 3 sønner - kanskje hun bl.annet er bitter over at han har flyttet så langt bort fra henne?

 

Jeg er ikke den som lar meg selv lide under slike mennesker - jeg tar heller avstand. På en tydelig måte! Sist vi var på besøk, sa jeg ikke mer enn jeg måtte. Det ble vel mest "ja" og "nei". Jeg tror svigermor forstod det, for hun har sagt at de har vurdert å sove på hotell neste gang de kommer på besøk til oss. (Egentlig er jeg litt letta..)

 

Er jeg urimelig? Svigerfamilien min snakker aldri om følelser, derfor nytter det ikke å ta opp problemstillingen. De oppfører seg som om ingenting har skjedd. Bestandig. Hva burde jeg gjøre? Oppsøke en relasjonsterapeut?

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvorfor dere avlyste bryllupet på grunn av henne?

Da fikk hun vel det slik hun ville?

[Anonym bruker]

Dette er vanskelig å svare på uten at vi vet noe mer konkret om saken. Det er jo en gang slik at det kun er EN side som kommer fram her, nemlig din - og vi vet lite om dette er ren fakta eller om det er egenskaper du tillegger svigerforeldrene dine ut fra at du rett og slett ikke liker dem så godt.

 

Uansett: jeg har hatt mine "runder" med svigermor opp gjennom årene. Det er mye å si om den dama, og de første årene av forholdet mellom meg og sønnen hennes sa jeg også ganske mye om henne. Var like fortvila hver gang vi hadde vært der, og var litt som du er nå, omtrent grudde meg til hvert besøk.

 

Så, opp gjennom årene har jeg lært meg å se svigermor med andre øyne. Hun er fortsatt en berg-og dalbane humørmessig, men jeg har lært meg til å "takle" sidene hennes. Jeg prøver hele tiden å bygge henne opp og gjøre henne glad. Og gjett: det funker! Og det koster meg så utrolig lite! Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker svigermoren min. Vi har funnet tonen, og jeg er mer enn gjerne sammen med henne over flere dager. Vi kan snakke om de "vanskelige årene" som vi hadde fra starten av, og være både lattermilde og alvorlige om det.

 

Jeg tenker slik: man skal ikke kjempe for samhold mellom verken foreldre eller svigerforeldre betingelsesløst og til enhver pris, men husk på at dette er

 

1. Mannens foreldre

2. Barnas besteforeldre

 

og jeg synes at man plikter til å prøve å få til forholdet så ok som mulig. Husk at det skinner utrolig godt gjennom ovenfor barna hva du tenker, selv om man tror at man klarer å skjule det ovenfor dem.

 

Og en annen ting til slutt: det kan være drepen for ethvert forhold til både foreldre og svigerforeldre å være sammen over flere dager. Hotell anbefales virkelig, eller hytte dersom noen av familiene har det - for det å "trø" på hverandre over lengre tid; spise frokost sammen, lunsj, middag, dele bad, "krangle" over TV... ikke bra.

 

Lykke til :-)!

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvorfor dere avlyste bryllupet på grunn av henne? Da fikk hun vel det slik hun ville?

 

 

Dette var det jeg også hang meg opp i... Hvordan kan èn person (bortsett fra brud/brudgom) få avlyst et bryllup?

Når det er sagt, så høres det ikke ut som du har noen drømme-svigerfamilie nei... Kanskje dere kan overnatte hos noen av søsknene til mannen din neste gang? Var det ikke så at han hadde to eldre søsken som også bodde på vestlandet?

[Anonym bruker]

Takk for svar, selv om jeg forstår at jeg har vært litt lite konkret i beskrivelsen!

 

Grunnen til at bryllupet ble avlyst, er fordi de nektet å gi oss penger. Vi hadde dermed ikke råd allikevel. De lot det gå kjempelenge før de ga oss beskjed om det. Mye planlegging og innkjøp var gjort allerede da. Hva som ligger bak, er ikke godt å si.. Ettersom de aldri vil prate om noe som helst. Svigermor ringte bare til samboeren min og sa at hun kun ville opplyse han om det - ikke meg. Virker jo som at hun ikke vil forholde seg til meg i det hele tatt. Det var etter det jeg begynte å bli ordentlig irritert.

 

Jeg vet at jeg burde ta hensyn til både samboeren min og barnet mitt når det gjelder mitt forhold til svigerforeldrene mine. Men det er ikke så lett i praksis. Samboeren min tar ingen støyter - han har aldri sagt imot foreldrene sine. Dermed blir jeg det sorte fåret - for jeg sier nemlig ifra.

 

Nå prøver imidlertid svigerforeldrene mine å kjøpe datteren vår med penger. De sender gaver i posten til henne, som aldri før. Ringer og prater med sønnen sin som om ingenting har skjedd. Syns dette er kjempevanskelig.

[Anonym bruker]

Takk for svar, selv om jeg forstår at jeg har vært litt lite konkret i beskrivelsen!

 

Grunnen til at bryllupet ble avlyst, er fordi de nektet å gi oss penger. Vi hadde dermed ikke råd allikevel. De lot det gå kjempelenge før de ga oss beskjed om det. Mye planlegging og innkjøp var gjort allerede da. Hva som ligger bak, er ikke godt å si.. Ettersom de aldri vil prate om noe som helst. Svigermor ringte bare til samboeren min og sa at hun kun ville opplyse han om det - ikke meg. Virker jo som at hun ikke vil forholde seg til meg i det hele tatt. Det var etter det jeg begynte å bli ordentlig irritert.

 

Jeg vet at jeg burde ta hensyn til både samboeren min og barnet mitt når det gjelder mitt forhold til svigerforeldrene mine. Men det er ikke så lett i praksis. Samboeren min tar ingen støyter - han har aldri sagt imot foreldrene sine. Dermed blir jeg det sorte fåret - for jeg sier nemlig ifra.

 

Nå prøver imidlertid svigerforeldrene mine å kjøpe datteren vår med penger. De sender gaver i posten til henne, som aldri før. Ringer og prater med sønnen sin som om ingenting har skjedd. Syns dette er kjempevanskelig.

 

 

Og ja - sist vi var på besøk hos dem overnattet vi hos den ene broren til samboeren min. Gjett om det ble bråk. Svigermor ble dødsirritert.

[Anonym bruker]

Takk for svar, selv om jeg forstår at jeg har vært litt lite konkret i beskrivelsen!

 

Grunnen til at bryllupet ble avlyst, er fordi de nektet å gi oss penger. Vi hadde dermed ikke råd allikevel. De lot det gå kjempelenge før de ga oss beskjed om det. Mye planlegging og innkjøp var gjort allerede da. Hva som ligger bak, er ikke godt å si.. Ettersom de aldri vil prate om noe som helst. Svigermor ringte bare til samboeren min og sa at hun kun ville opplyse han om det - ikke meg. Virker jo som at hun ikke vil forholde seg til meg i det hele tatt. Det var etter det jeg begynte å bli ordentlig irritert.

 

Jeg vet at jeg burde ta hensyn til både samboeren min og barnet mitt når det gjelder mitt forhold til svigerforeldrene mine. Men det er ikke så lett i praksis. Samboeren min tar ingen støyter - han har aldri sagt imot foreldrene sine. Dermed blir jeg det sorte fåret - for jeg sier nemlig ifra.

 

Nå prøver imidlertid svigerforeldrene mine å kjøpe datteren vår med penger. De sender gaver i posten til henne, som aldri før. Ringer og prater med sønnen sin som om ingenting har skjedd. Syns dette er kjempevanskelig.

 

Nektet å gi dere penger?!??? Hadde de i utgangspunktet lovet det? For man kan ikke anta at foreldre/svigerforeldre stiller opp med penger til bryllup. Jeg må si det sjokkerer meg hva folk forventer å få fra foreldre i forbindelse med bryllup ( og så må man jo ha hjelp til bolig også må vite!) Mulig svigermor er et troll, men ikke mulig for oss andre å ta stlling til det og gi råd basert på info i innlegene dine.

[Sol Skippertaksdronning]

Heh..ok. Bryllupet først: MAn skal aldri forvente at andre betaler, og om det nå var sånn at de hadde lovet og trakk det tilbake, ville jeg ikke avlyst uansett, men funnet rimeligere løsninger.

Du er ikke pliktig til å være med på besøk dit. Bli hjemme, og blir det sutring er det ikke verre enn å fortelle hvorfor du velger den veien. Livet er for kort til å måtte være rundt mennesker som en ikke liker, og som ikke liker en tilbake

La mannen ta den praten med dama. Eller ta den selv. Hovedsaken er at det blir sagt.

[Anonym bruker]

Rart at de har fått til en oppegående sønn du gåt overens med, tenker jeg da....Også har jeg inntrykk av at det oftest er sjærings mellom svigerforelder og svigersønn/datter der de er mest lik..Altså, mannen min er ganske bestemt og har veldig bastante menigner om ting, og liker og kverulere, lik min mamma. Og de har en del konfliker. Som regel uskyldige som de ler av rett etteterpå, eller de bare ender det hele med at de har ulike meninger og lik måte og få de frem på

 

Og sånn er det ofte mellom svigers og svigerbarn andre steder, det er kræsj mellom de som likner en selv best, særlig om man har veldig STERKE perosnlighetstrekk på en eller annen måte....

[soleia]

Det er godt mogleg at du har ei litt merkeleg svigermor. Synes det høyres ut som ein god ide at dei kan bu på hotell når dei er på besøk. Det er slitsomt å trakke oppå einannan heile dagen. Kanskje svigermor ikkje har så verst antenner likevel?

 

Men du kan ikkje klage på at ho kjøper presangar til ungane og snakkar i telefonen med sonen sin. Det høyres ut som det er du som eig dette problemet, og du kan ikkje forlange at det skal gå ut over forholda mellom svigermor og sonen og barnebarnet hennar.

 

Når det gjeld det avlyste bryllupet, så er det du som høyres sær ut i mine øyre som avlyste heile bryllupet pga at de ikkje fekk pengane de hadde forventa. Hadde dei lova dykk pengar? Det er hyggeleg om foreldre vil sponse bryllupet, men det er jo ikkje noko ein kan forvente. Ikkje alle kan ta seg råd til det. Uansett ville vel eg då ha ordna eit mindre og billegare bryllup, som etter mine erfaringar kan vere vel så koselege som store flotte.