fosterbarn

[Tussi skalblimamma <3]

Fikk telefon fra ei engasjert dame i dag, om mannen min og jeg kunne tenkt oss å bli fosterforeldre for en liten baby. Ble helt satt ut og er fortsatt det. Hva tenker DERE om det da? Er det noe dere kunne tenkt dere i tillegg til denne prøverørskarusellen? Eventuelt ta en pause fra prøverør og kose seg med fosterbarnet?

Alt er helt uavklart enda vel og merke. Og vi vet lite om det å være fosterforeldre, men tanken på å hjelpe en liten baby til å bli stor og sterk er fristende.

Ser at det jeg skriver ser helt bak mål ut, men jeg er fortsatt så satt ut at jeg klarer ikke ordlegge meg...

[Bittelura]

Jeg er selv fosterbarn, barnevernet gransket familien jeg skulle til før jeg ble plassert der, men etter det var de vel innom 2 ganger før jeg fyllte 18.. (de "kjente" fostermoren min;)

Heldigvis var de jeg bodde hos helt toppers..er fortsatt min mamma og pappa etter 29 år:)

Men jeg tenker litt med gru på alle de som ikke er så heldige som jeg var og er...

 

JEG hadde ventet med det eller det andre til alt hadde vært stabilt.. Ble nesten huggæren av hormonene med ivf, så jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde taklet begge deler samtidig..

 

Men alle er forskjellige,

Stor lykke til, uansett hva dere bestemmer dere for:)

[snuppo]

jeg ville ikke gjort det mens jeg dreiv på med prøverør vertfall.

men det er jo noe dere får finne ut av.

er jo endel møter man må på og skal foreldre få møte dette barnet???

men kansje få litt mere informasjon??

Endret 14. august 2012 av snuppo

[bamby]

Ville kanskje sagt ja, men hvordan er fremtidsutsiktene mht beholde fosterbarnet permanent?

 

Om du er ung nok ville jeg ventet med prøverør enn så lenge....

[Riley]

Ville nok vurdert å si ja. Har selv tenkt på muligheten til å bli fosterforeldre når vi er ferdige m ivf karusselen. For noen å være gla i og gjør en god gjerning.

Hvis du skulle si ja ville jeg tatt meg en pause fra ivf og startet opp igjen om en stund, når alt har stabilisert seg.

[sjeroks]

Vi har vært gjennom starten av fosterforeldre "opptaket" og skulle starte på kurs nå i høst. DEsverre endte jeg opp med Hyperemesis nå når prøverørforsøket faktisk gikk, så vi har utsatt det til neste høst. Det er kjempe spennende og veldig givende, og absolutt trengende med fosterforeldre. Jobber selv med barnevernsbarn i instutisjon og sert hvor sårt fosterhjem er trengende i alle aldersgrupper.

 

DEt at dere har mulighet til å få en liten baby er jo fantastisk, og mest sannsynelig langvarende ellers ville det nok blitt plassert i krisehjem og ikke i et så kaldt fosterhjem. Men det er jo alltid en risk at dere ikke får ha barnet hele livet.

 

Jeg ville nok tenkt gjennom det nøye, å eventuelt satt prøverør på vent i noen mnd eventuelt ett år mens dere kjører dere til med dette barnet. Jeg tror dere vil bli like forelsket i et fosterhjems barn, så det blir jo på en måte et barn der også og en stor lykke og glede:D

 

Jeg ønsker dere lykke lykke til uansett hva dere bestemmer dere for.

 

Ps. spør om det er mulighet for å gå på "pride" kurs der dere bor. Det er utrolig lærerike kurs for de som vurdere å bli, er blitt fosterforeldre. I såfall vil jeg anbefale dere om å gå på det selv om dere kanskje må ta i mot babyen før et slikt kurs er aktuelt;)

 

Lykke lykke til:D

[Anonym bruker]

Hvis dere tar imot en baby som permanent skal bo hos dere så vil dette bli deres barn på lik linje med et eget biologisk barn. Dere kan til og med få mulighet til å adoptere barnet etterhvert.

Tror ihvertfall jeg ville tenke godt igjennom dette og kanskje tatt en pause fra prøvingen.

Avklar hvor stor muligheten er for å beholde barnet og tenk på at hvis dere skulle måtte gi det tilbake så kommer det til å bli beintøft.

[Puma - sprekker snart!]

Vi er fosterforeldre. Jeg ville ha fokusert på prøving nå. Fosterforeldre kan dere bli senere, det er mange babyer som trenger familie. Dere er unge, og det er nå biologien er på sitt beste. Å kombinere er i tøffeste laget. Tro meg. Men om biologiskt barn ikke er så viktig som det å få barn å oppdra, så kunne jeg kanskje endre mening.

 

[MammaHåp1]

Hvordan kan man plutselig spør om et sånt spørsmål?? Jeg tror jeg hadde blitt fornærmet hadde noen spurt meg om det. Da hadde jeg følt at noen hadde blandet seg ganske mye inn i et privatliv og er følsomt tema. Jeg er enig med puma:) uansett hva du bestemmer deg for så masse lykke til:)

[Satya]

Vi valgte å gå Pride-kurs i vår parallelt med ivf-forsøk. Vi var åpne med fosterhjemstjenesten om hva vi holdt på med, og de så ikke noe problem med det så lenge vi ikke ville stå i kø for å få fosterbarn samtidig som vi forsøkte å få egne barn. Det virket som en klok vinkling for oss.

 

Jeg ble gravid i april og avtalte med fosterhjemstjenesten at det ikke passer for oss å stå på deres lister på en stund, men at vi kontakter dem hvis vi ønsker å motta fosterbarn i fremtiden. Det er jo en fin tanke at babyen vi venter faktisk kan få en storesøster eller -bror om noen år hvis vi vil!

 

Like etter denne samtalen ble vi kontaktet av barnevernet i kommunen der vi bor, som la ganske sterkt press på oss om å umiddelbart ta imot en tenåringsjente som trengte et midlertidig hjem. Dette sa vi nei til, fordi jeg har aldri vært gravid før, og vi følte at vi ikke hadde nok å tilby i vår situasjon.

 

Tipper at det er det kommunale barnevernet som har kontaktet dere - den statlige fosterhjemstjenesten som utdanner og godkjenner fosterfamilier legger opp til at alle potensielle fosterforeldre gjennomfører Pridekurs og blir godkjente FøR de får tilbud om fosterbarn, men realitetene i kommunene er dessverre sånn at det ikke alltid lar seg gjøre.

 

Jeg er enig med de over her at det ikke er en god ide å ta imot denne babyen samtidig som dere fortsetter å prøve. Hvis man skal åpne familen for et fosterbarn er det viktig å ha fullt fokus på dette barnet, og man skal være klar over at selv små babyer kan ha emosjonelle skader etter omsorgssvikt som krever ekstra innsats. Hvis dere velger å si ja til babyen kan dere jo vurdere videre IVF-prøving om et år eller to.

 

Lykke til med valget!

[Tussi skalblimamma <3]

Tusen hjertelig takk for mange kloke svar!!! <3

 

Det var ei dame her i bygda som har to fosterunger selv, og er veldig engasjert i hvor alle barna kommer. Og som jeg forsto det nå, var det veldig mange babyer som trenger et nytt hjem, og da kom hun til å tenke på meg og mannen min som så sårt ønsker oss en baby i hus. Vi er åpen om prøverørsprosessen, jeg blogger om det som person, så det gjorde meg altså ingenting

 

Jeg og mannen har pratet veldig om det i natt, googlet og lest i forum så øynene gikk på tvers. Ble ikke så veldig mye klokere, men tanken på at barnet kan bli tilbakesatt er jo veldig skremmende da.Samtidig må vi tenke litt på alle disse små uskyldige tassene som trenger et trygt og godt hjem og trenger masse oppmerksomhet og kjærlighet-det VET VI at vi kan gi <3 Jeg går jo også hjemme, så det passer seg jo fint slik.

Også kommer vi til prøverørsbiten..... Selvom vi vet at vi ville blitt veldig glad i et fosterbarn, som det skulle vært vår eget, blir det ikke det samme som å være ung gravid-ung mor, hvis dere skjønner?

jeg har alltid sagt at adopsjon er uaktuelt hvis det viser seg at vi ikke kan få våre egne-da er det ikke meningen at jeg skal ha barn mener jeg...

Men nå så tenker jeg: jeg får telefon på en tirsdagskveld om vi ikke kunne vurdert å tatt til oss en baby som så sårt trenger et nytt hjem, og damen som ringer vet alt om hvor mye vi ønsker et barn, og sier også at det er sjeldent at babyer blir tatt tilbake når de først er satt i fosterhjem. Er det kanskje meningen at det er starten på vårt familieliv da? Hvordan kan jeg si nei til å gi et uskyldig barn en trygg fremtid?!

 

Nei huff, dette blir vanskelige valg og ta.... En dame fra barnevernet skulle ringe meg da hun var ferdig med ferie om en og en halv uke, så vi kommer til å tenke oss forderva fram til da.....

[Tussi skalblimamma <3]

Vi har vært gjennom starten av fosterforeldre "opptaket" og skulle starte på kurs nå i høst. DEsverre endte jeg opp med Hyperemesis nå når prøverørforsøket faktisk gikk, så vi har utsatt det til neste høst. Det er kjempe spennende og veldig givende, og absolutt trengende med fosterforeldre. Jobber selv med barnevernsbarn i instutisjon og sert hvor sårt fosterhjem er trengende i alle aldersgrupper. DEt at dere har mulighet til å få en liten baby er jo fantastisk, og mest sannsynelig langvarende ellers ville det nok blitt plassert i krisehjem og ikke i et så kaldt fosterhjem. Men det er jo alltid en risk at dere ikke får ha barnet hele livet. Jeg ville nok tenkt gjennom det nøye, å eventuelt satt prøverør på vent i noen mnd eventuelt ett år mens dere kjører dere til med dette barnet. Jeg tror dere vil bli like forelsket i et fosterhjems barn, så det blir jo på en måte et barn der også og en stor lykke og glede:D Jeg ønsker dere lykke lykke til uansett hva dere bestemmer dere for. Ps. spør om det er mulighet for å gå på "pride" kurs der dere bor. Det er utrolig lærerike kurs for de som vurdere å bli, er blitt fosterforeldre. I såfall vil jeg anbefale dere om å gå på det selv om dere kanskje må ta i mot babyen før et slikt kurs er aktuelt;) Lykke lykke til:D

 

Det var snakk om et PRIDE kurs ja..

[Anonym bruker]

Babyer som fosterhjemsplasseres kommer ofte i bølgedaler. Noen år er det flere enn andre, og det er disse de fleste PRIDE- utdannet hjem vil ha. Så stort sett er det flere hjem å velge mellom for de små - og snart helt umulig å finne hjem til de store :-(

 

Den kommunale bv.tjenesten har et større fokus på å velge de hjemmene som er åpen for adopsjon for disse små barna. Med tiden vil det bli mer aktuellt å prøve disse plasseringene som adopsjonssaker i fylkesnemnda.

 

Frem til en evt. adopsjon, må du¨regne med å følge opp en samværavtale, og tåle å se at barnet "ditt" må sitte i fanget til sin bilogiske mor eller far, redd over at dette er enb fremmed.. Samværsomfanget er ca på 4 ganger i året - til tross for at barnevernet instiller på 2. Man må også være obs på at saken kan taes opp til vurdering hvert år, enten det gjelder krav om tilbakeføring eller endring av samvær.

 

De fleste går det knirkefritt og veldig bra for, men noen biologiske foreldre gir aldri opp kampen, og det er viktig at man vet med seg selv at man kan lære seg å stå i dette presset.

 

Få så mye informasjon dere kan, og tenk dere godt om! Lykke til med valget!

[Puma - sprekker snart!]

Husk; nærmest alle fosterbarn i norge, baby eller tenåring, har en biologisk familie som følger m på kjøpet. Barnet har rett på samvær m disse, og plutselig må du forholde deg til samvær, rettsaker hvor familien krever tilbakeføring, foreldre som Ringer eller dukker opp på døren osv..

Jeg har sett en del saker da jeg har jobbet i barnevernet. Kun veldig sjeldent får man en baby "til odel og eie" uten biologisk familie på slep.

Skummelt å være sårbar, barnløs og med brennende ønske om barn i den verdenen der...