Når blir barn gamle nok til å avtale besøk selv?

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 7. I det siste har det stadig dukket opp en venninne som vil være sammen med min datter og da helst hele dagen. Hun har bare bedt meg ringe moren for å gi beskjed om at hun er vell fremme. Er det vanlig så tidlig og hva gjør jeg når det ikke passer eller min datter egentlig ikke har lyst? Jeg kan jo ikke bare sende henne på dør når det ikke er noen hjemme hos henne, eller kan jeg det?

Jenta er søt hun, men leker egentlig ikke spessielt godt med min datter, men det er veldig vansklig å si nei når hun står på døra.

 

Andre ganger har min datter avtalt med venner at de skal komme hit, men da har jeg fått mulighet til å avtale med foreldrene før de står på døra, Da er det mye enklere. Når slutter dere å blande dere inn i barnas avtaler?

[Anonym bruker]

vet min 10 år gammle søster lager sine egne avtaler, nettopp fått lov.

 

jeg som barn fikk liv å være ute og sa hvor jeg skulle gå, var ikke de hjemme måtte jeg hjem for å si ifra at jeg gikk et annet sted. mamma og pappa skulle alltid vite hvor jeg var.

var vell 5-6 år når jeg starta med dette. skal sies at det er noen år siden, og vi bodde i et boligfelt hvor alle kjente alle.

 

jeg tenker jo som mor selv at jeg ser ann barna,. hvor flinke de er. og prøver oss nok litt frem.

 

det går jo ann å la unge gå ut. er ikke andre ungen hjemme så må ungen hjem for å si ifra. eller låne tlf et sted. dere som foreldre skal alltid vite.

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Jeg synes jo det høres rart ut at du må ringe moren hennes for å si at hun er vel fremme, når moren ikke har plukket opp telefonen selv, for å avtale besøket.

 

Jeg kommer sikkert til å gi datteren min telefon så hun kan ringe selv og nåes selv på tlf når jeg mener hun er gammel nok til å dra på slike besøk og avtale slikt selv. For da mener jeg hun også er stor nok til tlf.

 

Ikke som svar på spørsmålet ditt, men jeg mener at du selvfølgelig kan si at det ikke passer, selv om jenta står på døra. Det må jo både jenta og foreldrene hennes være forberedt på når hun kommer på overraskelsesbesøk. Det er ikke ditt "problem" om ikke foreldrene da er hjemme eller hva det nå er som måtte være en god grunn her... det er foreldrenes ansvar, og klarer de ikke få en slik kabal til å gå opp så må de selv finne en løsning.

[najs]

Det er vel ikke uvanlig at barn besøker hverandre, men det er like viktig at både du og din datter lærer seg å si nei.

[Anonym bruker]

Hvordan sier man nei til en syvåring som sier hun har fått lov til å være hos oss og ikke tar et nei for et nei i første omgang i hvertfall. Jeg vet jeg må bli flink il å si nei men det er ikke lett å si nei når man ikke har noen bedre grunn enn at datteren vår ikke har lyst til å leke med henne så ofte.

[Gjest Visten]

Dersom det ikke passer ville jeg vel ringt mamman hennes. Istedenfor å si at hun var kommet vel frem ville jeg sagt at hun var kommet vel frem og at hun var på vei tilbake fordi det ikke passet så godt med besøk akkurat nå Jeg foretrekker at vi foreldre avtaler det dersom barna er så små at de trenger tilsyn, hjelp på do etc - det er ikke alltid jeg har lyst til å være barnevakt (og jeg tenker det kan være at andre foreldre har det på samme måte)

[Anonym bruker]

En ting er at det ikke passer så godt for meg, men noen ganger har ikke datteren min lyst heller. Er det "lov" for et barn å si "nei, i dag har jeg ikke lyst til å leke med deg"?

[Netti***]

Her har vi unger på døra hele tiden, som oftes velkommen men ikke alltid. Hvis foreldrene har sendt de hit uten å ta kontakt så står mine barn fritt til å svare ja eller nei i døra om å leke.

 

Vi har spesielt et søskenpar som ofte kommer 3 ganger om dagen i helga. Ungene vil en av 3 ganger ut med de. Men de er fornøyd med det. Så de forsetter å komme selv om de mange gang må snu.

 

Lær jenta di at hun bestemmer så slipper du svare i døra tilogmed. :-)

[Anonym bruker]

Så lenge de bor hjemme vil jeg vite hvor de er og planlegger og være. Jeg vil vite at foreldrene til vennen VET at mine barn kommer,- og jeg vil vite at foreldrene ti mine barns venner VET at de blir med mine barn hjem. Jeg nekter mine barn og dra på besøk eller ha med besøk rett etter skolen( jeg jobber rett ved skolen, så ofte mine barn kommer innom med en venn eller tre og spør om få blir med noen eller ta med seg noen hjem. Da Må jeg snakke med en av foreldrene til dette andre barnet først, hvis ikke blir det ikke noe av.

 

I helgene, ferier osv, så kan eldste på 9 få sykle tur til venner og se om de er hjemme/skal være hjemme. Da har hun med telefon og ringer meg og sier hvor hun er og jeg snakker da gjerne med foreldrene til vennen og avtaler hjemsendingstidspunkt. Når venner kommer slik til min datter så forventer jeg at de også ringer hjem og sier fra, evt ejg sender en sms og sier hun har kommet og er hos oss og spør om hun skal være hjemme til et tidspunkt, eller at jeg sender henne hjem når vi skal bort elelr når det passer oss...

 

I HI sitt tilfelle ville jeg ringt/dratt på besøk tli foreldrnee og snakket med de om dette. OG fortalt hvordan JEG vil ha det, sagt at det er helt greit og ha henne på besøk, men vil vite på forhånd....:Man må SNAKKE sammen. Om foreldrene da ikke tar hintet, hadde jeg nok gått mer drastisk til verks, for meg er det alvorlig at en 7åring får dra rundt omkring som hun vil......

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Eldstemann er begynt å gjøre det nå, og det synes jeg er fint. Han blir snart 10 år og begynner i 5. klasse denne uken. Mellomste på snart 8 år (3. klasse) kan ta med seg venner hjem som bor like i nærheten, men får ikke avtale med noen som bor langt unna uten å klarere med oss først.

 

I ditt tilfelle ville jeg ringt moren og gitt beskjed om at du ikke synes det er ok at hun sender datteren sin bort til dere uten å ringe for å spørre om det passer først. Med mindre du vil bli utnyttet må du lære deg å sette grenser. Du kan f.eks si: "Hei, nå er "Emma" vel framme, og hun kan være her i dag, men til en annen gang må du ringe meg først for å høre om det passer og ikke bare sende henne bort".

Endret 14. august 2012 av Alva♂♂♂♀

[Anonym bruker]

Her kom en 7 åring på døra om morgenen 5 dager på rad. Mor var ikke hjemme og hvis hun ikke kunne være hos oss "måtte" hun gå på SFO. Hun hadde til og med overnattingsutstyr siden mor hadde sakt det var greit at hun overnattet her. Det er drøyt! Hyglig med besøk en stund, men skal ungen flytte inn bør det avtales.

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Hvordan sier man nei til en syvåring som sier hun har fått lov til å være hos oss og ikke tar et nei for et nei i første omgang i hvertfall. Jeg vet jeg må bli flink il å si nei men det er ikke lett å si nei når man ikke har noen bedre grunn enn at datteren vår ikke har lyst til å leke med henne så ofte.

 

Da sier du: Hei! Så koselig at du kommer på besøk, men det passer ikke for X/oss at du er her akkurat nå. Du får komme en annen dag istede (evt etter et klokkeslett). Ha det bra! Og lukker døren.

 

Eller: rop på datteren din, og spør: har du lyst til å ha besøk? Nei ok, hun har ikke lyst på besøk akkurat i dag, men du kan jo komme en annen dag istede.

 

Nå har ikke jeg noen syvåring, men ser for meg at barn tåler slike sannheter, som at de ikke vil ha besøk akkurat da feks. Hvis ikke de tåler det, ville jeg avtalt med datteren min hva jeg evt skal spørre om, feks spørre henne om hun er opptatt med noe eller vil ha besøk, så kan hun si hun er opptatt når hun ikke ønsker besøket. Det er jo ikke helt løgn heller, for da er hun jo sikkert opptatt med ett eller annet istedefor besøk, barn gjør jo noe hele tiden

 

Du kan jo også evt si: neste gang så kan du jo ringe først, så vet du om det passer eller ikke for X/oss før du kommer hit.

Endret 14. august 2012 av lillemor og lillefrøken

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Her kom en 7 åring på døra om morgenen 5 dager på rad. Mor var ikke hjemme og hvis hun ikke kunne være hos oss "måtte" hun gå på SFO. Hun hadde til og med overnattingsutstyr siden mor hadde sakt det var greit at hun overnattet her. Det er drøyt! Hyglig med besøk en stund, men skal ungen flytte inn bør det avtales.

 

Er det mulig? Det er grunn til bekymring spør du meg. Som mor så skal du ikke lite på at andre tar over dine omsorgsoppgaver på flekken, og stikke av før du vet om noen faktisk tar på seg oppgavene eller ikke...