Hvordan får man mot til å prøve igjen?

[Anonym bruker]

Nå er det gått et drøyt halvår siden vår siste MA (tvillinger i januar), før det mista vi i oktober og i juli. Nå har vi vært gjennom en rekke tester, uten at de har gitt resultat, alt er visstnok "normalt". Jeg skulle jo vært glad for dette, men samtidig hadde det vørt en lettelse om man fant noe som lot seg korrigere. Legene har sagt at jeg likevel kan få blodfortynnende når vi prøver neste gang, så får vi se hva som skjer... Nå er vi der at vi skal starte på nytt, men merker hele kroppen blir stressa av tanken...hjertebank, tanker om alt som kan gå galt osv. - orker jeg (vi) dette en gang til? Er det noen som har opplevd lignende tanker? Tips til hva man kan gjøre for å slappe mer av? Også flere rundt meg som sier at jeg "må" sykemelde meg når vi prøver neste gang, men har ikke egentlig så lyst til dette... er det noe man bør vurdere, eller har det lite for seg?

[Vårbarnet med to små]

Motet kommer....

Vi begynte å prøve i juli 2009. Ble gravid i mars, men det døde i uke 6 og hadde utsrapning i uke 18. (Laaaang historie)

Gravid igjen i oktober og desember, sa begge gangene. Alle blodprøver tilsa at detikke var no galt med meg. Gravid igjen i november 2011, sa i desember. Mer utredning og pergokurer. Jeg ga nesten opp, aner ikke hvor motet kom fra , måned etter måned prøvde vi igjen. I mai fikk vi brev fra riksen. Begynner med ivf iaugust sto det.... men, i slutten av juni, den dagen jeg var som verst fyllesjuk - testet jeg positivt... og timen hos riksen ble avbestilt idag.

Jeg har gått på blodfortynnende, og vært sykmeldt pga ekstrem kvalme. Det var litt nederlag og måtte be om sykmelding, men gud så godt!! Du får roet deg mye mer ned...

Vi vet ikke helt hvor motet vårt kom fra, men det jeg vil fram til er at det kommer! Jeg har vært veeeldig langt nede pga barnløsheten, men på ett eller annet vis har kroppen holdt seg gående.

Ønsker deg alt godt. Ta den tiden du trenger, så kommer motet snikende en dag :-)

[Erle79]

Hei kjære deg,

 

Du er ikke alene med tanke på å være skrekkslagen i forhold til kommende svangerskap. Vi som har habituell abort har grunn til å være bekymret!

 

Jeg har ikke konkrete råd til hvordan du kan slappe mer av med tanke på prøving og svangerskap. Man må rett og slett bare hoppe i det tror jeg - krysse armer og bein og satse på at lykken har snudd. (I de fleste tilfeller har jo lykken endelig snudd, over halvparten av alle kvinner med habituell abort lykkes på forsøk nummer fire.) Jeg hadde som motto når alt sto på som verst her i huset at "den som intet våger, intet vinner". Jeg hatet å være gravid, men uten noe svangerskap ville jeg aldri hatt sjansen til å oppfylle drømmen; nemlig å få barn og bli mamma.

 

Jeg er i mål. Etter tre ufrivillige aborter (MA uke 13, SA uke 8 og 9) fødte jeg verdens mest etterlengtede prinsesse i mai 2010. Det var 40 nervepirrende uker, med blødninger og diverse, men resultatet var fantastisk. Selv om veien frem var kronglete, angrer jeg selvfølgelig ikke et sekund på kampen vi kjempet, og at jeg våget å bli gravid på ny.

 

Jeg fikk blodfortynnende og progesteron-tilskudd i mitt siste svangerskap, selv om jeg ikke hadde fått påvist noe galt ved utredning. Jeg var også sykemeldt, helt eller delvis, i store perioder av svangerskapet. Jeg var plaget av både kvalme og bekkenløsning, så det var ikke utelukkende på grunn av det psykiske at jeg var sykemeldt. Med tanke på medisinbruk og sykemelding var det utrolig deilig å vite at jeg gjorde alt som sto i min makt for å være gravid helt til termin. Det var deilig å slippe alle "hva hvis" tankene som hadde plaget meg etter abortene.

 

Kjempefint at du og mannen din er klar for å prøve på ny. Det går bra til slutt, aldri gi opp håpet. Plutselig er det dere som sitter i sofakroken med et bitte lite mirakel i armene...

[Håpefull77]

Jeg var superstresset over alderen min og at jeg abortere gang etter gang. Var veldig stresset på at vi hadde dårlig tid. Men det som gjorde utslaget for meg var at vi tok en pause. Først fikk jeg beskjed om at nå måtte det gå 3 mnd før vi fikk prøve igjen. Dette var etter siste SA. Så bestemte vi oss for å gifte oss, og jeg var veldig klar på at jeg ikke skulle være gravid på det tidspunktet. ønsket ikke ett nytt nederlag rundt bryllupet. Så vi fikk et halvt års pause. Denne perioden brukte jeg på å psyke meg opp. Jeg sa til meg selv at de aller fleste klarer å få barn, så det skal jeg klare også. Jeg bestemte meg for at dette skulle vi klare.

Mnd etter bryllupet ble jeg gravid. Jeg fikk abyl E til uke 35 og HCG tilskudd de første 12 ukene. Jeg fikk dette selv om de ikke har funnet noe galt. Jeg ble også sykemeldt. Det gjorde godt for meg. Jeg fikk roet ned og slappe av. Tok livet med ro, gikk tur, slappet av. Ja det var kjedelig, men kroppen min hadde godt av det. Jeg ble også kvalm i forrige svangerskap, det hadde jeg ikke vært tidligere. Og trengte nok mer hvile. Jeg fikk også super oppfølging med ofte ultralyde de første 15 ukene og jenvlige kontroller etter det. Og det gikk kjempebra. Ble satt i gang på overtid og har ei jente på 15 mnd.

Nå er jeg gravid igjen, 7 uker på vei. Fortsatt fast bestemt på at dette skal gå bra. Er sykemeldt og samme oppfølging som sist. Er kvalm denne gangen også

I andre tilfeller har jeg hatt nytte av akupuntur for å slappe av. Har kommet helstresset til akupunktøren, og hun har satt nåler. Har kjent at nålene har virket og drar ut fra akupunktøren helt avslappet. Har tatt noen behandlinger og nå er kroppen mye mer avslappet. 1 år siden jeg var der sist. Har vært på akupuntur hos andre, og har ikke opplevd samme virkning der. Så det kan være forskjell på hvordan det jobbes. Ikke vet jeg men det kan være verdt forsøket hvis du tror slikt kan fungere. Kjempemasse lykke til:)

[Kiki83]

Tusen takk for svar, alle sammen! Godt å høre at det faktisk kan gå bra! Sier også til meg selv at "den som intet våger, intet vinner", men lett å glemme...Men det er som dere sier, når man først kommer i mål så er det absolutt verdt det! Får prøve å senke skuldrene, og samle mot til å prøve igjen, denne gangen forhåpentligvis med bedre resultat Uansett godt å høre noen solskinnshistorier, og at andre som har vært gjennom det samme faktisk kommer i mål. Kan føle seg litt alene om problemet når den ene etter den andre rundt en får det til... Så igjen, tusen takk!

[Håpet ble virkelighet!]

Vil også ønske deg lykke til på veien videre! Sommeren 2010 var jeg nygift og selvfølgelig glad for det, vi hadde hus med hage, men hva skulle jeg med det når jeg ikke hadde barn. Skulle vært 5 mnder på vei da jeg giftet meg, men mistet i uke 15, 8 uker før bryllupet - min fjerde MA.

 

Dro på bryllupsreise og koste oss og i september testet jeg positivt for femte gang med alle de tanker og følelser det bragte med seg. Tok Albyl-E og crinone og jobbet 60%, med fri tirsdag og torsdag for å slappe av mellom slagene. Tok albyl-E til uke 35 og er ganske sikker på at det var forskjellen for meg. i uke 38 kom ei velskapt jente til verden og alt det vonde gjennom 3 år var (nesten) glemt! å være gravid blir nok ikke den stor lykken for oss som har mistet flere ganger, men man holder ut fordi man ikke har noe annet valg!

 

Masse lykke til, vi heier på deg her inne, bruk oss for det vi er verdt!

 

Varm hilsen