Frivillig abbort - erfaring?

[Anonym bruker]

Avgjørelsen er tatt, og vi er skjønt enige om dette, da vi har en liten en fra før så det blir for tett. Blant annet det, i tillegg til økonomi osv er bakgrunnen.

 

MEN det plager meg fremdeles å måtte gjennomføre en abbort... Føler at selve handlingen river og sliter i meg! Føler det er så nedverdigende, og at jeg er et dårlig menneske. Har mistet selvrespekten...ikke for valget, men det å komme inn på sykehuset og ha sunket så lavt at man blir ufrivillig gravid nå som man går på sikre p-piller, spiral osv osv.... De må jo se ned på meg....

 

Og er det fysisk vondt? Hvordan foregår dette? Fikk høre at det nok var for tidlig å gjennomføre også siden jeg er så kort på vei... Da må jeg tilbake og tilbake for å teste om det er langt nok. Dette tærer i hvert fall på meg! Avgjørelsen er jo tatt, og jeg vil bare bli ferdig med det....

 

Noen som kan komme med noen ord..? Noen som har gjennomført dette selv?

 

 

 

[Anonym bruker]

Avgjørelsen er tatt, og vi er skjønt enige om dette, da vi har en liten en fra før så det blir for tett. Blant annet det, i tillegg til økonomi osv er bakgrunnen. MEN det plager meg fremdeles å måtte gjennomføre en abbort... Føler at selve handlingen river og sliter i meg! Føler det er så nedverdigende, og at jeg er et dårlig menneske. Har mistet selvrespekten...ikke for valget, men det å komme inn på sykehuset og ha sunket så lavt at man blir ufrivillig gravid nå som man går på sikre p-piller, spiral osv osv.... De må jo se ned på meg.... Og er det fysisk vondt? Hvordan foregår dette? Fikk høre at det nok var for tidlig å gjennomføre også siden jeg er så kort på vei... Da må jeg tilbake og tilbake for å teste om det er langt nok. Dette tærer i hvert fall på meg! Avgjørelsen er jo tatt, og jeg vil bare bli ferdig med det.... Noen som kan komme med noen ord..? Noen som har gjennomført dette selv?

Du sier at valget er tatt, så jeg er ikke sikker på hva du ønsker av tilbakemeldinger om erfaringer.

 

Jeg tok selv en abort før jeg fikk egne barn. Jeg har i ettertid om ikke angret, i hvert fall skammet meg og synes det er vondt at jeg gjorde det. Det var egentlig ingen spesielt god grunn for å ta abort den gangen annet enn dårlig økonomi, og at tanken på et barn var helt umulig. Selv om det snart er 20 år siden, synes jeg det fremdeles er litt vondt å tenke på. Jeg opplevde også selve aborten på sykehuset som fæl, pinlig å ha havnet i en slik situasjon. Måtte vente noen uker før jeg fikk ta aborten pga det var så tidlig i svangerskapet - og det er jo tanker jeg har gjort meg i ettertid, at jeg faktisk gikk og ventet på at fosteret skulle bli stort nok for å fjernes... Det har plaget meg mye, og jeg gjør det ikke igjen under noen omstendighet. Det var ikke vondt fysisk, hadde en utskraping. Blødde som en mens i etterkant. Psykisk var det mye verre.

 

Du får gjøre dine egne tanker og vurderinger, og det er jo individuelt hvordan man opplever det. Jeg spør meg likevel hvor motivert du egentlig er for dette i og med at du ønsker tilbakemeldinger? Kan hende skal du ta en runde til før du er helt i mål?